Skytingen på Kent State University
Skytingen på Kent State University (også kalt 4. mai-massakeren og Kent State-massakeren[2][3]) fant sted mandag 4. mai 1970 ved Kent State University i Kent i Ohio, da medlemmer av nasjonalgarden i Ohio løsnet skudd mot studenter. Fire studenter ble drept og ni skadet, en av disse med livsvarig lammelse.[4][5]
| Skytingen på Kent State University | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Kent State University i Ohio | ||
| Dato | 4. mai 1970 12:24 [1] | ||
| Tidssone | Eastern Time | ||
| Våpen | M1 Garand Colt M1911 Kaliber 12 haglgevær | ||
| Antall døde | 4 | ||
| Antall skadde | 9 | ||
| Gjerningsperson(er) | Nasjonalgarden i Ohio | ||
| Motiv | Slå ned uro | ||
 Skytingen på Kent State University 41°09′00″N 81°20′36″V | |||
Noen av studentene ble skutt mens de protesterte mot den amerikanske innmarsjen i Kambodsja, som president Richard Nixon kunngjorde, mens andre studenter ble truffet mens de bare var tilfeldige forbipasserende eller tilskuere på avstand.[6][7] Hendelsen medførte en utstrakt uro på amerikanske utdannelsesinstitusjoner og en rekke av disse ble stengt under den såkalte studentstreiken 1970 og bidro til en ytterligere splittelse av USA som befant seg i en tid med politisk og sosial uro, blant annet følge av krigføringen i Vietnam.
Bakgrunn
redigerRichard Nixon ble valgt til president i 1968 med løfte om å få slutt på krigen i Vietnam. Dette valget kom i etterkant av den militært sett mislykkede, men politisk sett vellykkede, nordvietnamesiske Tết-offensiven da denne viste at de tidligere optimistiske rapportene som den amerikanske militære ledelsen hadde sendt hjem var feil. I november det følgende året ble My Lai-massakren kjent, og samlet sett bidro dette til at motstanden mot den amerikanske militære innsatsen i Vietnam økte. I desember ble også prinsippene for innkalling av vernepliktige soldater endret, hvor disse ble innkalt som følge av loddtrekning. Slik mistet blant annet universitets- og collegestudenter, herunder også lærere ved disse institusjonene, sitt tidligere fritak for å bli innkalt til militærtjeneste.
Samtidige gikk også den militære intensiteten i Vietnam ned utover i 1969, slik at denne nye innmarsjen i Kambodsja ble oppfattet som en betydelig opptrapping av den militære konflikten. Dette førte til uro på universiteter over hele USA og i denne atmosfæren oppsto konfrontasjonene på Kent State University tidlig i mai 1970.
Tidslinje
redigerTorsdag 30. april
redigerPresident Nixon kunngjør igangsettelse av innmarsjen i Kambodsja, med blant annet amerikanske kampstyrker på bakken.
Fredag 1. mai
rediger
Denne dagen var det en demonstrasjon på friområdet (kalt «The Commons») på Kent State University med en deltakelse på rundt 500 studenter.[8] Da forsamlingen løste seg opp for å gå til undervisningen rundt kl 13:00, ble det planlagt en ny demonstrasjon 4. mai for å videreføre protesten mot utvidelsen av Vietnamkrigen inn i Kambodsja. Det hersket stort sinne, og mange av demonstrantene uttrykte at «krigen måtte bringes hjem» («bring the war home»). En gruppe historiestudenter gravla en kopi av USAs grunnlov for å symbolisere at Nixon hadde tatt livet av den.[8]
Rundt midnatt ble det imidlertid bråk i byen, da bargjester begynte å kaste ølflasker på politibiler og butikkvinduer. Da et bank-vindu ble knust, utløste dette en alarm, og uroen ble kjent over større deler av byen, noe som førte til at flere servingssteder stengte for å unngå bråk. Dette førte til at flere personer sluttet seg til bråket.
Da politiet ankom besto mengden av rundt 120 personer. Noen av disse hadde gjort opp et bål i gaten. Folkeforsamingen skal ha vært en blanding av medlemmer fra motorsykkelgjenger, studenter og forbipasserende. Noen begynte å kaste flasker mot politiet, og ropte nedsettende bemerkninger mot dem. Hele politistyrken i Kent ble kalt ut i tjeneste, og forsterket med politifolk fra de omkringliggende kommunene. Ordføreren i Kent, LeRoy Satrom erklærte unntakstilstand og anmodet guvernør Jim Rhodes' kontor om assistanse, samt beordret samtidig alle skjenkesteder stengt. Beslutningen om å stenge alle serveringssteder medførte at gruppen av sinte folk i gatene økte. Politiet brukte tåregass, og lyktes slik å spre mengden fra byens sentrum, og presset dem tilbake mot universitetsområdet.[7]
Lørdag 2. mai
redigerSøndag 3. mai
redigerMandag 4. mai
rediger
Drepte og skadde
redigerDrepte (med omtrentlig avstand fra nasjonalgarden):
- Jeffrey Glenn Miller, 20 år (81 m) skutt gjennom munnen, drept øyeblikkelig
- Allison B. Krause, 19 år (105 m) dødelig såret i brystet, døde senere samme dag
- William Knox Schroeder, 19 år (116 m) skutt i ryggen, dødelig såret i brystet, døde rundt en time senere på sykehus under operasjon
- Sandra Lee Scheuer, 20 år (120 m) dødelig såret i nakken, døde etter noen minutter av blodtap
Miller og Krause var aktive demonstranter, mens Schroeder og Scheuer deltok ikke i demonstrasjonene, men var på vei fra en forelesning til en annen. Schroeder var med i hærens Reserve Officers' Training Corps (ROTC) ved universitetet.[9]
Skadde (med omtrentlig avstand fra nasjonalgarden):
- Joseph Lewis Jr., (22 m) truffet med to skudd, i høyre abdomen og nedre del av venstre ben
- John R. Cleary, (34 m) såret øverst i venstre del av brystet
- Thomas Mark Grace, (69 m) truffet i venstre ankel
- Alan Michael Canfora, (69 m) truffet i høyre håndledd
- Dean R. Kahler, (91 m) truffet i ryggen og skadet ryggsøylen. Lam fra brystet og ned
- Douglas Alan Wrentmore, (100 m) truffet i høyre kne
- James Dennis Russell, (114 m) truffet i høyre lår av en kule og i høyre hodehalvdel av hagle, begge mindre skader
- Robert Follis Stamps, (151 m) truffet i høyre bakende
- Donald Scott MacKenzie, (230 m) truffet i nakken
Virkninger
rediger
Minnestedet over hendelsen, totalt et areal på ca 7 hektar, ble 23. februar 2010 innskrevet i National Register of Historic Places.[10]
I populærkulturen
redigerDet er en rekke referanser til hendelsen i populærkulturen. Det mest kjente uttrykket er protestsangen «Ohio», skrevet av Neil Young og spilt inn allerede 21. mai og utgitt med Crosby, Stills, Nash and Young som single samme sommer, og inkludert på albumet 4 Way Street året etter. Bare to og en halv uke etter skytingen var sangen på nasjonal radiosendinger.[11] Crosby, Stills og Nash besøkte universitetsområdet til Kent State for første gang ved minnemarkeringen 4. mai 1997, hvor de framførte sangen. Særlig referansene til både nasjonalgarden og president Nixon i åpnings- og avslutningsverset:
- Tin soldiers and Nixon coming.
- We're finally on our own.
- This summer I hear the dumming
- Four dead in Ohio[12]
og strofen «What if you knew her, and found her dead on the ground», samt den repeterende strofen «four dead in Ohio» («fire døde i Ohio») ordsatte mye av det sinne og den fortvilelse mange følte i kjølvannet av hendelsen.[13] De kontroversielle henvisningene til nasjonalgarden og navngivningen av president Nixon førte til at noen radiostasjoner nektet å spille sangen, men den ble spilt på FM-radioer i de største byene og universistetssteder. I dag spilles sangen jevnlig på særlig musikkanaler . Sangen ble valgt inn på 395.-plass i kåringen Greatest Song of All Time av Rolling Stone i desember 2004.[14]
Referanser
rediger- ^ «Memorials and Observances of May 4, 1970». Kent State University. Arkivert fra originalen 25. februar 2015. Besøkt 25. februar 2015.
- ^ Rep. Tim Ryan (4. mai 2007). «Congressman Tim Ryan Gives Speech at 37th Commemoration of Kent State Massacre». Nettsiden til kongressrepresentant Tim Ryan (D-Ohio). Arkivert fra originalen 25. februar 2015. Besøkt 25. februar 2015.
- ^ Lang, John: «The Day the Vietnam War Came Home : 30 Years After Kent State, Feelings Are Still Raw» South Coast Today. Scripps Howard News Service, 4. mai 2000, besøkt 25. februar 2015.
- ^ Darrell Laurant (2001). «Kent State: A history lesson that he teaches and lives - Dean Kahler disabled during 1970 student demonstration at Kent State University - Brief Article». Life & Health Library. Arkivert fra originalen 25. mai 2012. Besøkt 25. februar 2015.
- ^ Kabir Bhatia (3. mai 2013). «Dean Kahler: visitors' Center helps him move past May 4, 1970». WKSU. Besøkt 25. februar 2015.
- ^ Sandy Scheuer. «Shot & Killed on May 4, 1970». May 4 Archive. Besøkt 25. februar 2015.[død lenke]
- ^ a b Jerry M. Lewis og Thomas R. Hensley (sommeren 1998). «The May 4 shootings at Kent State University: the search for historical accuracy». THE OHIO COUNCIL FOR THE SOCIAL STUDIES REVIEW, VOL 34, NUMBER 1, ss. 9-21. Arkivert fra originalen 9. mai 2008. Besøkt 25. februar 2015.
- ^ a b «Chronology of events». May 4 Task Force. May 4 Task Force. Arkivert fra originalen 20. januar 2016. Besøkt 3. mars 2015.
- ^ «The Kent State University Shooting of 1970». h2g2. 25. september 2010. Besøkt 25. februar 2015.
- ^ «Listings March 5, 2010». National Register of Historic Places. Besøkt 25. februar 2015.
- ^ Hayden Dingman (2012). «"TIN SOLDIERS AND NIXON COMING": MUSICAL FRAMING AND KENT STATE». Chapman University Historical Review. Arkivert fra originalen 18. desember 2014. Besøkt 25. februar 2015.
- ^ «"Ohio" Song Lyrics by Neil Young». Thrasher' s wheat. Besøkt 25. februar 2015. «hele teksten»
- ^ «"Ohio" - Neil Young Lyrics Analysis». Thrasher's wheat. Besøkt 25. februar 2015.
- ^ «The RS 500 Greatest Songs of All Time». 9. desember 2004. Arkivert fra originalen 22. juni 2008. Besøkt 25. februar 2015.
Eksterne lenker
rediger- May 4, 1970 Resource Page - Kent State University
- May 4 Collection - Kent State University, arkivmateriale i tilknytning til skytingen
- May4Archive.org[død lenke] - nettside om skytingen på Kent State
- Tilgjengeliggjort materiale fra FBIs arkiver vedr skytingen på Kent State