Steppehøne
Steppehøne (Syrrhaptes paradoxus) er en monotypisk art av fugl i sandhønsfamilien (Pteroclidae). Arten er utbredt i Sentral-Asia, for det meste mellom 40° N og 50° N.[1]
| Steppehøne | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Syrrhaptes paradoxus (Pallas, 1773) | |||
| Synonymi | |||
| Tetrao paradoxa | |||
| Populærnavn | |||
| steppehøne | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Sandhøns | ||
| Familie | Sandhønsfamilien | ||
| Slekt | Syrrhaptes | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, hekker på tørre stepper og lignende | ||
| Utbredelse: | Sentral-Asia | ||
 | |||
Arten er nært beslektet med tibetsteppehøne (S. tibetanus), og tilsammen utgjør de to artene slekten Syrrhaptes.[1]
Steppehøne har ved flere anledninger invadert Norge i relativt store antall, men de fleste observasjonene er fra tiden før 1889. De ble i hovedsak gjort i Sør-Norge, med hovedvekt for Sør-Østlandet og Sør-Vestlandet. Arten ble også observert i Nord-Trøndelag i 1990.[2][3]
Biologi
redigerSteppehøna blir 27–41 cm lang og hannen veier typisk 250–300 g, mens hunnen er noe mindre og veier 200–260 g. Vingespennet er cirka 60–78 cm.[1]
Steppehøne har en svart flekk på magen og undersiden av vingene er lyse. Hannen har grått hode og bryst, oransje fjes og et grått brystbånd. Hunnen mangler brystbåndet, er mer stripet på overdelene, og har mindre kraftige farger. Den har et lite, dueaktig hode og hals og en kraftig og kompakt kropp. Vingene og halen er spisse. Føttene har fjærkledde framtær, mens den bakre tåen er naken. Arten har en hurtig, direkte flukt. Flokker flyr til vannhull ved soloppgang og solnedgang.
Habitatet består som regel av stepper og halvørken med sparsom lavtvoksende vegetasjon av gress og kratt, men man finner den også på brakkmark og områder med forlatte åker. Fuglene opptrer i såvel flatt som kupert terreng, inkludert i fjellområder i høyder opp mot 3 250 moh i Tien Shan. Den sies å foretrekke leire fremfor sand og steinete jord, og arten unngår drivende sand og vannløse vidder.[1]
Arten er delvis migrerende, i det fugler som opptrer i den nordlige utbredelsen forlater disse områdene i vintersesongen (september–april). Trekket utløses imidlertid av snøfallet, så det kan variere fra år til år. Man regner derfor med at det er tilgangen på mat som avgjør.[1] Arten er utpreget frøeter, men fuglene spiser også skudd fra mange ulike planter. Noen steder ernærer de seg også tidvis av kultivert korn.[1]
Steppehøna hekker i perioden april–juni. Reiret bygges rett på bakken, noen ganger skjermet av busker eller gress, og ofte tett på andre par (4–6 m mellom). Hunnen legger normalt tre egg, av og til kun to. Inkubasjonen tar cirka 23–26 dager. Kyllingene er dunkledde og blekbrune i fargen, med mørke flekker og smale hvite streker.[1]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g de Juana, E. and P. F. D. Boesman (2020). Pallas's Sandgrouse (Syrrhaptes paradoxus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA.
- ^ Steppehøne Syrrhaptes paradoxus (Pallas, 1773). Artsdatabanken. Hentet 2023-10-07
- ^ Store norske leksikon (2005 - 2007): steppehøne i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. oktober 2023 fra https://snl.no/steppeh%C3%B8ne
Eksterne lenker
rediger- (en) steppehøne i Encyclopedia of Life
- (en) steppehøne i Global Biodiversity Information Facility
- (no) steppehøne hos Artsdatabanken
- (sv) steppehøne hos Dyntaxa
- (en) steppehøne hos Fauna Europaea
- (en) steppehøne hos ITIS
- (en) steppehøne hos NCBI
- (en) Kategori:Syrrhaptes paradoxus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Syrrhaptes paradoxus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Syrrhaptes paradoxus – detaljert informasjon på Wikispecies
