Szeged
Szeged lytt er den fjerde største byen i Ungarn, regionsenter for den sørøstlige delen av Ungarn og hovedsete for Csongrád fylke.
| Szeged | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Ungarn | ||||
| Region | Dél-Alföld (Den sørlige sletten) | ||||
| Fylke | Csongrád | ||||
| Ligger ved | Tisza | ||||
| Tidssone | CET | ||||
| Postnummer | 6700 | ||||
| Retningsnummer | 62 | ||||
| Areal | 280,84 km² | ||||
| Befolkning | 161 921 (2014) | ||||
| Bef.tetthet | 576,56 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 84 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | (MSZP) (2014) | ||||
| Borgermester | Botka László | ||||
Posisjonskart   Szeged Szeged (Ungarn) | |||||
 Szeged 46°15′00″N 20°10′00″Ø | |||||
Navn
redigerNavnet kommer sannsynligvis fra det gammelungarske ordet szeg, som betyr hjørne. Elven Tisza gjør en 90 graders sving i byen, noe som former "et hjørne". En alternativ forklaring på navnet kan være at det kommer fra det gammelungarske ordet sziget som betyr øy. Byen har andre navn på andre språk, på serbisk heter den Segedin, polsk Segedyn, rumensk Seghedin, slovakisk Segedín, tyrkisk Segedin, tysk Szegedin og på italiensk Seghedino.
Geografi
rediger
Szeged ligger sør i Ungarn, like sør for munningen av elva Maros, på begge breddene av elva Tisza. Innbyggertall: 160 766 (2019). Siden Szeged har mange timer med sol i året, blir byen ofte kalt Solskinnsbyen (et navn den deler med en annen ungarsk by, Debrecen).
Demografi
rediger
Ved en folketelling i 2019, var det 160 766 mennesker som bodde i byen; 93,9% magyarer, 0,9% roma-folk, 0,9% tyskere, 0,8% serbere, 0,3% rumenere, 0,1% kroater, 0,1% slovaker, og 5,9% andre. Befolkningstettheten er 582,9/km². Det fins 70 787 boenheter med et gjennomsnitt på 252,05/km².
Historie
rediger
Szeged og området rundt har hatt bosetting siden oldtiden. Ptolemeus nevner det eldst kjente navnet på byen: Partiscum. Partiscum var en romersk handelsstasjon. Det er mulig at Attila, kongen over hunerne, hadde setet sitt et sted i dette området. Navnet Szeged ble første gang nevnt i 1183, i et dokument av kong Béla III.
Under den mongolske invasjonen (1200-tallet) ble byen ødelagt, og innbyggerne flyktet til sumpen i nærheten, men de kom tilbake og bygget snart opp igjen byen sin. I det 14. århundret, under herredømmet til Louis den første av Ungarn, ble Szeged den viktigste byen i det sørlige Ungarn, og da tyrkiske krigsstyrker kom nærmere Ungarn, vokste den strategiske viktigheten til Szeged. Kong Sigismund av Luxemburg fikk bygd en mur rundt byen. Szeged fikk status som «fri kongeby» i 1498.
Szeged ble første gang plyndret av tyrkiske styrker den 28. september 1526, men ble ikke okkupert før i 1543, og ble da et administrativt senter for Det osmanske riket. Byen ble fridd fra tyrkisk styre den 23. oktober 1686, og fikk tilbake sin frie kongeby-status i 1715. I 1719 fikk Szeged våpenskjoldet sitt, som fremdeles er i bruk. De neste årene vokste og utviklet Szeged seg. Piaristmunker kom til Szeged i 1719, og åpnet en ny grammatikkskole i 1721, og de holdt også teaterforestillinger og faglige forelesninger. Men disse årene brakte også annet enn framgang og glede; mellom 1728 og 1744 fant det sted hyppige hekseprosesser i byen.
Borgerne i Szeged spilte en viktig rolle i revolusjonen og frigjøringskrigene i 1848-49. Louis Kossuth gav sin berømte tale her. Szeged var det siste setet for den revolusjonære regjeringen i juli 1849. Habsburg-herskerne straffet lederne i byen, men senere ble Szeged velstående igjen, jernbanen nådde byen i 1854, og fikk igjen fri kongeby-status i 1860. Butikken til Mark Pick – forgjengeren til dagens verdensberømte Pick salamifabrikk – ble åpnet i 1869.
I dag har indrebyen i Szeged nydelige bygninger og brede avenyer. Dette er hovedsakelig pga. den store oversvømmelsen i 1879, som nærmest jevnet hele byen med jorda (bare 265 av 5723 hus sto igjen og 165 mennesker døde). Keiser Frans Josef besøkte byen og lovte at «Szeged vil bli vakrere enn den var». Han holdt løftet sitt. I løpet av de neste årene reiste en ny, moderne by seg fra ruinene, med palasser og brede gater.
Etter første verdenskrig mistet Ungarn de sørlige territoriene sine til Romania, så Szeged ble en by nær grensen. Byen ble mindre viktig, men etter som den tok over rollene som før hørte til de nå tapte byene, hentet den seg inn igjen. Universitetet i Kolozsvár (nå Cluj-Napoca, Romania) flyttet til Szeged i 1921. I 1923 tok Szeged over rollen som det episkopale setet fra Temesvár (nå Timișoara, Romania).
Utdanning
rediger
Szeged har 62 barnehager, 32 barne- og ungdomsskoler, 18 videregående skoler og ett universitet, sistnevnte ble etablert ved sammenslåing av flere høyere utdanningsinstitusjoner. De to mest framstående gymnasene (Ságvári Endre Gyakorló Gimnázium og Radnóti Miklós Gimnázium) er blant de femten beste i landet. Szeged er senteret for høyere utdanning i det sørlige Ungarn, og har skaffet seg et godt rykte på dette området. Tusener av studenter studerer her, og av dem er mange utenlandske studenter fra hele verden. Senteret for biologisk research ved det ungarske forskningsakademiet, som ble bygd mha. UNESCO-fond, har vært en viktig kilde for avansert forskning. Forskere ved dette laboratoriet var de første i verden til å produsere kunstig arvemateriale i år 2000. Bygningen har vært vert for mange velkjente konferanser og vil fortsette å gjøre bidrag til forskningens verden. Universitetet i Szeged ble rangert som det beste universitetet i landet på Academic Ranking of World Universities – 2005.
Klima
redigerSub-middelhavsklima: varme somre og vintrene er vanligvis milde.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Eksterne lenker
rediger- (hu) Offisielt nettsted
- (en) Szeged – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Szeged – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
