Terriere

Artikkelen inngår i serien om tamhunden Canis lupus familiaris

FCI-grupper
Gjeterhunder Vakt- og vokterhunder Terriere Dachshunder Spisshunder Drivende hunder Stående fuglehunder Apporterende hunder Selskapshunder Mynder
Andre grupper
Blandingshunder Designerhunder Paria- og urhunder
Lister
Hunderaser alfabetisk Hunderaser gruppevis Nordiske hunderaser Liste over hundegrupper

Terriere er en gruppe hunder hvis morfologi og anatomi har en rekke fellestrekk, men der størrelsen varierer mye. Terriere er opprinnelig jakthunder, men de fleste rasene er også populære familiehunder. Noen har også blitt avlet fram som gårdshunder og kamphunder. Terriere er kjent for å ha en energisk væremåte og et livlig temperament. Hundene inngår i FCIs gruppe 3, som er delt inn i fire seksjoner.

Bakgrunn

Cairn terrier regnes som en av de eldste terrierrasene

Ruhåret foxterrier har aner tilbake til 1500-tallet og nedstammer fra krysninger mellom gamle terriertyper, beagle og dachs. Frem til 1985 var forxterrier en rase, med to pelsvariasjoner, ruhåret og glatthåret.

Forskere og kynologer er enige om at nesten alle terriere kan føre sitt opphav tilbake til Storbritannia. Det hersker imidlertid en viss usikkerhet om opprinnelsen av begrepet terrier, selv om de fleste er enige om at det stammer fra det latinske ordet terra, som betyr jord, og nok har sammenheng med at disse hundene ofte jaktet på byttedyr i jordganger under bakkenivået.

Det er stor usikkerhet knyttet til typens opprinnelse. Den nå utdødde old white english terrier var vanlig i England før 1850, men hvordan den oppsto og hvor den kom fra vet man ikke. Flere har imidlertid antydet at den kunne ha vært en fjern etterkommer av den for lengst utdødde talbothunden. Dette var en stor støverlignende hundetype som fantes i England alt på Vilhelm erobrerens tid.

Den første skriftlige kilden som nevner terriere stammer fra boka The Boke of St. Albans (The Bokys of Haukyng and Huntyng; and also of coot-armuris), første gang publisert i 1486, der Dame Juliana Berners nevner «terroures» som en gruppe jakthunder.^[1] Dr. John Caius nevner «terrars» i en avhandling om britiske hunder, De Canibus Brittanicus, skrevet på latin i 1570 (oversatt av Abraham Fleming i 1576). Han hevder at dette var en gruppe hunder som egnet seg til jakt på flere dyrearter. Han hevdet dessuten at hundene ofte ble kategorisert i henhold til det viltet hundetypen egnet seg til å jakte på.

Jakthundene

Man har antatt at terriere som type oppsto i middelalderen. De eldste typene er gjerne småvokste og benvenes ofte som jaktterriere. Dette var opprinnelig hunder som ble avlet for jakt på byttedyr som søkte tilflukt i hi og underjordiske ganger, derfor måtte de ha mot og lynhurtige reflekser. Jaktterriere regnes derfor som hetsende hihunder . På grunn av disse ferdighetene ble de også i stor grad benyttet til å utrydde skadedyr, f.eks. rotter, rev, grevling og oter. Dette kommer også til uttrykke i enkelte av rasenavnene, f.eks. hos foxterrier (reveterrier), cairn terrier («steinrøysterrier») og border terrier (grenseterrier) med flere. De fleste har imidlertid fått et rasenavn som peker til stedet der rasen oppsto.

Mange av disse små terriertypene har en ruhåret pelstype, ofte med øyenbryn, barter og rik behåring nedover beina. Dette skyldes ofte at de har jobbet som rottedrepere. Pelsen skulle være en slags «rustning» mot angrep fra rottene. Flere raser har også i utstrakt grad vært benyttet til revejakt, ofte i samarbeide med flokker av såkalte foxhound (en engelsk støvertype). Disse terrierne har gjerne en korthåret (glatt) pelstype der hvit er grunnfargen. Dette for at jegere og revehundene ikke skulle ta feil av terrieren og reven under jakten. Mange av disse hadde også jobb som renholdere og rottedrepere på båter. Slik ble terriergener spredd til stadig nye steder. Kerry blue terrier har skjegg, så den ikke skal bli skadet når den jakter på grevlig og rotter.

Kamphundene

Staffordshire bullterrier

Det som får hunder til å slåss er dominans. På 1800-tallet oppsto det et nytt fenomen blant vanlige mennesker, nemlig at hundene ikke lenger bare skulle være nyttedyr, men også benyttes til underholdning. Dette resulterte i de såkalte «moderne kamphundene» (bull terriere), som ble avlet fram gjennom å krysse spesielt iherdige terrierraser med bulldograser. Den engelske staffordshire bullterrieren er i så måte nærmest for en stamfar å regne, men også vanlig bull terrier oppsto omtrent samtidig. Også amerikanske pitbull terrier er et eksempel på disse hunderasene, som nå mer opplever å bli forbudte i flere land. Fellsestrekkene er en forholdvis liten og kompakt, med en muskuløs kropp og et rundt hode.

Opprinnelig ble slike hunder brukt til kamper mellom hunder og okser, men etter hvert ble også regulære hundekamper vanlig. Slike kamper foregikk i såkalte kampgroper (på engelsk kalt pits – derav navnet pitbull), der hundene i lag med sine eiere og en dommer. Det hendte at en hund kunne bli drept i kamp, den ble da erklært «dead game» (omkommet i kamp).

Ekte og uekte terriere

FCIs inndeling i grupper har lenge vært grunnlag for debatt. Mange mener for eksempel at de såkalte bullterrierene ikke egentlig hører hjemme sammen med «ekte» terriere, men heller skulle vært plassert i gruppe 2. Andre, på sin side, hevder at pinschere og schnauzere best passer sammen med terriere.