Tribun
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme (753 f.Kr.–509 f.Kr.) | |
| Romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.) | |
| Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann. De var valgt av plebeierne som beskyttelse mot patrisiske magistrater. Tribunen kunne nedlegge veto mot enhver embetshandling. Plebsen svor en ed på at de skulle drepe alle som krenket en tribun.
Folketribunatet ble etter tradisjonen opprettet i 494 f.Kr. og var kun åpent for plebeiere. Tribunene ble valgt årlig i Concilium plebis, og det ble valgt mellom to og ti (fra c. 450 f.Kr.) – tallet varierte gjennom republikkens historie. De nøt rettslig immunitet.
I keisertiden mistet tribunene all sin betydning, da keiseren satt med den tribunske makten (tribunicia potestas).
En moderne, om enn svakere, parallell til ordningen er ombudsmannen.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.