Trio

gruppe av tre musikere

Trio (nært beslektet med tersett) betegner oftest et ensemble med tre utførende musikere.

Trio brukes også om mellomstykket i en sats på A-B-A-form, men denne artikkelen omhandler begrepet i den første betydningen.

Avgrensingen mellom trio og tersett er ofte tilfeldig, men her er noen ledetråder:

  • En gruppe av tre utførende musikere kalles vanligvis trio, særlig om det er snakk om instrumentalmusikk
  • En gruppe med tre vokalister kalles en tersett selv om de akkompagneres av instrumenter
  • Et musikkstykke for tre identiske instrumenter kalles en tersett
  • Et musikkstykke for tre ulike instrumenter kalles vanligvis for en trio.

Klassisk musikk

rediger

I kunstmusikken er den vanligste triobesetningen pianotrioen med fiolin og cello. De mest kjente verkene er skrevet av Ludwig van Beethoven, Johannes Brahms, Antonín Dvořák, Felix Mendelssohn Bartholdy, Wolfgang Amadeus Mozart og Robert Schumann. Også Joseph Haydn skrev sent i karrieren betydelige trioverk, og allerede Johann Sebastian Bach føyde en bassgambestemme til fiolin og cembalo.

Stryketrioen er også vanlig, oftest med fiolin, bratsj og cello. Ludwig van Beethoven og Wolfgang Amadeus Mozart skrev kjente stryketrioer og Antonín Dvořák skrev en «tersett» for to fioliner og bratsj.

Det finnes mange andre triobesetninger. Kjente eksempler er Beethoven og Brahms som begge skrev en trio for klaver, fiolin og Waldhorn og Mozarts Kegelstatt-trio for klaver, bratsj og klarinett. Det ble skrevet viktige verk for uvanlige besetninger, men de er bare unntak.

Etter navnet å dømme hører barokkmusikkens triosonate i denne kategorien, men her dreier begrepet trio seg om antall stemmer. Siden en klaverspiller kan spille alle tre stemmene alene, eller generalbass-stemmen kan utføres av flere musikere kan en triosonate framføres av færre eller flere enn tre musikere.

I jazzmusikken finnes det tallrike eksempler på trioer som spiller i de forskjelligste besetninger. Noen eksempler er: