Vandrealbatross
Vandrealbatross (Diomedea exulans) er en meget stor pelagisk overflatebeitende sjøfugl i albatrossfamilien, og den lever i sub-antarktiske farvann. Nominatformen har størst vingespenn blant alle verdens nålevende fugler.
| Vandrealbatross | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Diomedea exulans Linné, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| vandrealbatross | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Stormfugler | ||
| Familie | Albatrosser | ||
| Slekt | Diomedea | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | pelagisk, hekker på fjerne øyer | ||
| Utbredelse: | sub-antarktiske farvann | ||
Taksonomi
rediger
Vandrealbatross er en kompleks art som trolig blir splittet i flere arter, siden forskjellene mellom underartene er tildels betydelige på flere områder (som fysisk størrelse, fjærdrakten, mytingen og den geografiske utbredelsen).[1] Nominatformen ble inntil ganske nylig betraktet som konspesifikk med både dabbenena og antipodensis, noen ganger også med amsterdamensis. Typearten har imidlertid gått tapt, men den refererer neppe til populasjonen på Tristan da Cunha, slik det tradisjonelt ble antatt; og som et resultat av det har populasjonen der blitt navngitt som dabbenena, mens exulans (nominatformen) nå refererer til en populasjon som tildligere ble listet som chionoptera.[1]
Biologi
rediger
Nominatformen blir omkring 107–135 cm lang. Hannen veier omkring 8 190–11 910 g og hunnen cirka 6 720–8 700 g.[1] Vingespennet måler omkring 254–351 cm, og arten har med det størst vingespenn blant alle nålevende fugler.[1] Både lengdemål, vekt og vingespenn varierer imidlertid ganske mye mellom de ulike underartene.[1] Blant rasen dabbenena måler fuglene i snitt 110 cm og hannen veier i snitt cirka 7 300 g og hunnen cirka 6 800 g. Vingespennet er ukjent.[1] Blant rasen antipodensis måler fuglene cirka 110–117 cm og hannen veier opp til cirka 7 240 g og hunnen opp til cirka 5 790 g. Vingespennet utgjør 280–330 cm.[1] Blant rasen gibsoni måler fuglene cirka 110–117 cm og hannen veier cirka 5 500–8 600 g og hunnen cirka 4 600–7 300 g. Vingespennet utgjør 280–330 cm.[1] Blant rasen amsterdamensis måler fuglene cirka 107–122 cm og hannen veier cirka 6 000–8 000 g og hunnen cirka 5 000–7 000 g. Vingespennet er omkring 300 cm.[1]
Fjærdrakta er hovedsakelig hvit, men ryggen og oversiden varierer mellom underartene. Nominatformen kalles «snowy» og har hvitt hode og i hovedsak hvit overside, men vingene er sorte i bakkant og andelen sort øker gradvis, slik at den ytre halvdelen av vingene er sort. Rasen dabbenena ligner nominatformen, men har noe mer innslag av sort på oversiden av vingene. Rasen antipodensis har grå hodehette og skittenhvit overside, mens vingene og den ytre delen av stjerten er grå på oversiden. Hunnen er mørkere over det meste, inkludert nakken og overbrystet, mens buken hvit og vingene hvite med grå trim på undersiden. Rasen gibsoni ligner dabbenena, men den har mindre hvitt på overvingene. Rasen amsterdamensis er mørkest av alle underartene. Den har mørk grå, nesten sort hodehette, nakke, overbryst, ryggside og overvinger. Hodet har hvit panne og kinn og strupen og buken er hvit. Nebbet er benfarget, ganske langt og kraftig, men en nebbnegl ytterst. Rasen antipodensis har lysere nebb enn de andre, og rasen amsterdamensis har en mørkere nebbnegl ytterst enn de andre.[1]
Vandrealbatrossen tilbringer det meste av livet på vingene, og den lander stort sett bare for å ete eller hekke. Arten er en langdistanseflyver, som kan tilbakelegge enorme avstander i løpet av kort tid. Arten er kapabel til å krysse sirkumpolart i løpet av 46 dager,[1] og toppfarten kan ligge opp mot 130 km/t i opp til åtte timer i strekk.[1] Ungfugler kan gjennomføre flere sirkumpolare krysninger før de vender tilbake til hekkeplassene første gang. 13 ungfugler som forlot koloniene sine på Crozetøyene ble sporet det første leveåret, og de tilbakela i snitt 184 000 km.[2]
Vandrealbatrossen lever i sub-antarktiske farvann og hekkingen skjer på fjerntliggende øyer, blant annet Prince Edwardøyene, Sør-Georgia og Crozetøyene. Hekketiden varer i cirka ett år, så arten hekker bare annethvert år. Den legger kun ett egg, som er hvitt og cirka 10 cm langt. Redet er 20 cm høyt og plasseres direkte på marken, alltid nær kysten.
Inndeling
redigerInndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[4][5][6]
- Procellariiformes, stormfugler
- Diomedeidae, albatrossfamilien, 4 slekter, 15 arter
- Thalassarche, 7 arter
- Phoebetria, 2 arter
- Diomedea, 2 arter
- D. epomophora, kongealbatross
- D. exulans, vandrealbatross
- D. e. exulans (nominatformen), utbredt i Sørishavet; hekker fra Sør-Georgia østover til Kerguelen, Heard- og McDonaldøyene, og Macquarieøya
- D. e. dabbenena, tristanalbatross, utbredt i Søratlanteren; hekker på Gough Island, av og til på Inaccessible Island, og tidligere også på Tristan da Cunha
- D. e. antipodensis, utbredt i det sørlige Stillehavet øst for New Zealand til kysten ac Chile; hekker på Antipodeøyene, såvidt på Campbelløyene og på Pittøya i Chathamøyene
- D. e. gibsoni, utbredt i farvannene vest for New Zealand, Tasmanhavet og sør for Australia; hekker på Aucklandøyene
- D. e. amsterdamensis, beltealbatross, utbredt sør i Indiahavet; hekker på Amsterdamøya
- Phoebastria, 4 arter
- Diomedeidae, albatrossfamilien, 4 slekter, 15 arter
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h i j k l del Hoyo, J., C. Carboneras, F. Jutglar, N. Collar, G. M. Kirwan, and E. F. J. Garcia (2020). Wandering Albatross (Diomedea exulans), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.wanalb.01
- ^ Weimerskirch, H., Åkesson, S. and Pinaud, D. (2006). Postnatal dispersal of wandering albatrosses Diomedea exulans: implications for the conservation of the species. Journal of Avian Biology. 37(1): 23–28. https://doi.org/10.1111/j.2006.0908-8857.03675.x
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Albatrosses (Diomedeidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.diomed1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker
rediger- (en) Vandrealbatross – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Vandrealbatross i Encyclopedia of Life
- (en) Vandrealbatross i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Vandrealbatross hos Artsdatabanken
- (sv) Vandrealbatross hos Dyntaxa
- (en) Vandrealbatross hos Fauna Europaea
- (en) Vandrealbatross hos Fossilworks
- (en) Vandrealbatross hos ITIS
- (en) Vandrealbatross hos NCBI
- (en) Kategori:Diomedea exulans – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Diomedea exulans – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
