Hopp til innhold

Den hellige Lucia: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
RedBot (diskusjon | bidrag)
m r2.5.2) (robot Legger til: vi:Thánh Lucia
ChuispastonBot (diskusjon | bidrag)
m r2.7.1) (robot Legger til: et:Lucia
Linje 35: Linje 35:
[[da:Sankta Lucia]]
[[da:Sankta Lucia]]
[[de:Lucia von Syrakus]]
[[de:Lucia von Syrakus]]
[[et:Lucia]]
[[eml:Santa Lüsìa]]
[[eml:Santa Lüsìa]]
[[en:Saint Lucy]]
[[en:Saint Lucy]]

Sideversjonen fra 28. apr. 2012 kl. 04:26

«Den hellige Lucia», oljemaleri av Francesco del Cossa fra 1473.

Den hellige Lucia eller sankt Lucia, ofte kalt Santa Lucia, (283-304) var en ung, rik kristen martyr som ble helgenforklart av den katolsk kirke, blant angelikanske, lutherske og ortodokse kristne. Hennes festdag er i vest er 13. desember; med et navn avledet fra lux, lucis «lys», hun er beskytter av de som er blinde.

Bakgrunn, tradisjoner og feiring

Den hellige Lucia er en av de svært få helgener som er feiret av lutheranske kristne i Skandinavia som tar del i Luciadagen, skjønt feiringer har beholdt mange elementer fra gammel germansk mytologi. Lucia er en av syv kvinner, bortsett fra Jomfru Maria, som er feiret med navn i den kanoniske messe (latin Canon Missæ, Canon Actionis). Hagiografien forteller at Lucia var en kristen som under kristenforfølgelsene under keiser Diokletian. Hun viet som jomfrudom til Gud, [1] nektet å gifte seg med hedning, og fikk sin medgift fordelt blant de fattige. Hennes påtenkte ektemann anklaget henne som en kristen til guvernøren av SyracuseSicilia. Etter sigende stakk vaktene ut øyene hennes med en gaffel da de mirakuløst ikke greide å flytte på henne eller brenne henne. En annen versjon hevder at hennes påtenkte ektemann beundret hennes øyne og da rev hun dem egenhendig ut, rakte dem til ham under følgende utsagn: «Nå, la meg leve med Gud!».

Den eldste nedtegnelsen av hennes fortelling kommer fra en redegjørelse av helgenbiografier fra 400-tallet. [1]500-tallet var hennes fortelling godt kjent og hun opptrådte da i Sakramentet til pave Gregor I den store. [2] På begynnelsen av 700-tallet inkluderte Aldhelm av Sherborne en kort redegjørelse av hennes liv blant jomfruene i De laude virginitatis, og i det neste århundret inkluderte en annen angelsakser, Beda den ærverdige, henne i sin martyorologibok. [1] I andre middelaldertekster er Lucias øyne gravd ut med treskjærerjern før hennes henrettelse. I kunsten er hennes øyne tidvis vist liggende på et brett som hun holder.

Fram til 1861 ble Lucias relikvier feiret i en kirke dedikert til henne i Venezia, men etter at denne kirken ble revet ble de overført til kirken i San Geremia. Den romersk-katolske helgenkalender hadde tidligere minnefest for henne og den hellige Geminianus den 16. desember. Dette ble endret i 1969 da en duplisering av festen til hennes dies natalis var den 13. desember, og på grunn av Geminianus, nevnt i hennes Passio, synes å være en fiktiv helgen, [3] ikke beslektet med den Geminianus som har minnefest den 31. januar.

Hun feires på sin helgendag den 13. desember, også kjent som luciadagen. I Norden er feiringen av luciadagen en relativ ny feiring. Den ble gjeninnført i Sverige på slutten av 1800-tallet og har fra 1950-tallet spredt seg til resten av Skandinavia. Den karibiske øya Saint Lucia er oppkalt etter henne, og er første gang nevnt i slutten av 1500-tallet.

Referanser

  1. ^ a b c «St. Lucy», Catholic Encyclopedia
  2. ^ Blunt, John Henry (1885 ): The Annotated Book of Common Prayer, London, ss.176
  3. ^ Calendarium Romanum (Libreria Editrice Vaticana, 1969), s. 139

Eksterne lenker

(en) Saint Lucy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons