Hopp til innhold

Dizzie Tunes: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
→Diskografi: lenkefiks, albumtitler i kursiv
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
725 193 redigeringer
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5
 
(43 mellomliggende versjoner av 27 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks band
⚫
'''Dizzie Tunes''' var ei norsk showgruppe som ble dannet i [[1959]] av [[Tor Erik Gunstrøm]], [[Svein Helge Høgberg]], [[Einar Idland]], [[Øyvind Klingberg]] og lederen [[Yngvar Numme]].
| aktive_år = 1959-2001
}}
⚫
'''Dizzie Tunes''' var ei norsk showgruppe som ble dannet i [[1959]] av [[Tor Erik Gunstrøm]], [[Svein-Helge Høgberg]], [[Einar Idland]], [[Øyvind Klingberg]] og lederen [[Yngvar Numme]]. Numme ble også bandets tekstforfatter og instruktør, og Klingberg ble bandets arrangør og kapellmester.


⚫
Deres revyer, som vanligvis ble skrevet av [[Alfred Næss (revyartist)|Alfred Næss]], regissert av Yngvar Numme, og produsert av [[Jørg Fredrik Ellertsen]], hadde som regel fast spilletid først på [[Chat Noir]] og siden i [[Stockholm]]. Gruppen videreutviklet den ensembleformen i norsk revy som ble til med ''[[The Monn Keys]]''.
⚫
Gruppen ble dannet i [[Skien]] som et ordinært danseorkester, Rex Band. De besto gjennom hele perioden av tekstforfatter og instruktør Yngvar Numme, arrangør og kapellmester Øyvind Klingberg, Tor Erik Gunstrøm, Einar Idland og Svein Helge Høgberg. De platedebuterte i [[1963]] med singlen «Mette, Mette»/«Tog går til og fra» ([[Viking Music]] VM 23), tett fulgt av «Nå går det bra»/«Vi drar til syden» ([[Triola]]). Gjennombruddet på plate kom med singlen «Store Føtter» ([[Troll (plateselskap)|Troll]] TR 115 (1964) og på scenen med Chat Noir-revyen ''Å, så heldig vi er'' (1967). Gruppen etablerte seg med plateinnspillinger og TV-opptredener og ble i begynnelsen ansett som et pop-band, men har siden debuten på [[Chat Noir]] i [[1967]] hovedsakelig konsentrert seg om musikalske revyer og show, først i samarbeide med [[Ivar Medaas]] og [[Wenche Myhre]], siden tidlig på 70-tallet med [[Kirsti Sparboe]], [[Grethe Kausland]] og [[Benny Borg]], og etter det med [[Hege Schøyen]]. Grethe Kausland har siden 70-tallet vært en permanent del av gruppa.

== Oppstarten ==
I 1959 dannet Numme, Høgberg og to andre gutter (Tom Tvedt og Fred Samuelsen) som var med i [[Skien]] byforenings barneteater, et band som spilte på barneteaterets oppsetninger, og etter hvert også på andre tilstelninger.<ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Slik begynte karrieren: Fra Rex Band i 1959 til Dizzie Tunes|utgivelsessted=Skien|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_telemarkarbeiderblad_null_null_19840328_62_75_1|side=4-5|avis=Telemark Arbeiderblad|dato=1984-03-28}}</ref> De ble etter kort tid et ordinært danseorkester, og kalte seg '''Rex Band'''. I 1960 ble Tom Rønningen med som trommeslager, og noe senere sluttet Samuelsen i bandet.<ref name=":0" /> Deretter ble Einar Idland ny gitarist i bandet.<ref name=":0" /> Da Rønningen sluttet en tid senere, ble han erstattet av Tor Erik Gunstrøm på trommer.<ref name=":0" /> Ved påsketider 1961 ble Svein-Helge Høgberg nytt bandmedlem; han startet å spille kontrabass, men byttet til bassgitar.<ref name=":0" /> I oktober 1961 sluttet Tom Tvedt, og Øyvind Klingberg (som den gang het Olsen<ref name=":0" />) kom inn som pianist.<ref name=":0" /> Samme år skiftet Rex Band navn til Dizzie Tunes.<ref name=":0" />

Dizzie Tunes platedebuterte i [[1963]] med singlen «Mette, Mette»/«Tog går til og fra» ([[Viking Music]] VM 23), tett fulgt av «Nå går det bra»/«Vi drar til syden» ([[Triola]]).

⚫
Gjennombruddet på plate kom med singelen «Store Føtter» ([[Troll (plateselskap)|Troll]] TR 115 (1964) og på scenen med Chat Noir-revyen ''Å, så heldig vi er'' (1967). Gruppen etablerte seg med plateinnspillinger og TV-opptredener og ble i begynnelsen ansett som et pop-band, men siden debuten på [[Chat Noir]] i [[1967]] konsentrerte de seg hovedsakelig om musikalske revyer og show, først i samarbeide med [[Ivar Medaas]] og [[Wenche Myhre]], siden tidlig på 1970-tallet med [[Kirsti Sparboe]], [[Grethe Kausland]] og [[Benny Borg]], og etter det med [[Hege Schøyen]]. Grethe Kausland var fra 1970-tallet en permanent del av gruppa.
[[Fil:Dizzie Showteater.jpg|thumb|Dizzie Tunes overtok «Humla» i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] i 1990 og gjorde det om til ''Dizzie Showteater''{{byline|Kjetil Ree}} ]]
[[Fil:Dizzie Showteater.jpg|thumb|Dizzie Tunes overtok «Humla» i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] i 1990 og gjorde det om til ''Dizzie Showteater''{{byline|Kjetil Ree}} ]]
⚫
Deres revyer, som vanligvis skrives av [[Alfred Næss (revyartist)|Alfred Næss]], regisseres av Yngvar Numme, og produseres av [[Jørg Fredrik Ellertsen]], har som regel fast spilletid først på [[Chat Noir]] og siden [[Stockholm]]. Gruppen har videreutviklet den ensembleformen i norsk revy som ble til med ''The Monn Keys''.


==Medlemmer==
== Musikalsk ==
⚫
Som plateartister var Dizzie Tunes mest aktive frem til [[1973]]. Den største singlesuksessen var «I et bitte lite miniskjørt», utgitt i 1968 ([[Troll (plateselskap)|Troll]] TR 241. LP-debuten var ''Dizzie Tunes'' ([[Troll (plateselskap)|Troll]] TRLP 3) (1967). 1969 kom den kontroversielle jazz/pop-innspillingen av Griegs melodier og norske folketoner, ''The New Sound Of Edvard Grieg''. Den ble møtt med ramaskrik og krav om forbud ved lov fra tradisjonalister i det klassiske miljøet, noe som medførte uvanlig godt salg for en så smal utgivelse.


Musikalsk fjernet de seg allerede på denne tiden fra samtidig pop-musikk og nærmet seg [[jazz]], men tidlig på 1970-tallet gjorde de med et visst hell flere forsøk på coverversjoner av samtidige svenske hits. Størst suksess hadde de imidlertid med plater for barn. Juleplatene ''God Jul'' (1967) og ''Glad jul'' (1978), samt TV-serien ''[[Ra-ta-ta-ta-ta]]'' resulterte i tre bestselgende plater i første halvdel av 1970-tallet. Fra midten av 70-tallet begrenset de seg til tidvise plateutgivelser fra revyene. De vant [[Spellemannprisen 1973]] for beste barneplate for ''Den aller siste ra-ta-ta/Hei-hå, hei-hå''.
⚫
* [[Yngvar Numme]] - vokalist, tekstforfatter, trompet
⚫
* [[Tor Erik Gunstrøm]] - trommeslager, vokal
⚫
* [[Øyvind Klingberg]] - piano, vokal
⚫
* [[Svein Helge Høgberg]] - bassist, vokal
⚫
* [[Einar Idland]] - gitar, vokal


==Diskografi==
== Oppsummering ==
⚫
Dizzie Tunes har stått for noen av de største revysuksessene på norsk scene på 1970-, 1980- og 1990-tallet, både kunstnerisk og publikumsmessig. De har også vært sentrale skikkelser i flere Montreux-belønnede TV-show samt i spillefilmen ''[[Tut og kjør]]''. Gruppen har en stjerne i fornøyelsesparken [[Liseberg]] og fikk Hedersprisen under [[Komiprisen 2006]] og [[Telemark fylkeskommunes kulturpris]] 2000.


⚫
Etter flere avskjedsforestillinger siden slutten av 1990-tallet ble gruppa til slutt oppløst i [[2001]].

[[28. mai]] [[2017]] ble Dizzie Tunes innlemmet i [[Rockheim Hall of Fame]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Jeg trodde dette bare var for rockemusikere|avis=adressa.no|url=http://www.adressa.no/kultur/2017/05/28/Jeg-trodde-dette-bare-var-for-rockemusikere-14792582.ece|besøksdato=2017-06-05|forfatter=Grann, Annemona|dato=2017-05-28|språk=nb|arkiv-dato=2017-05-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170531042956/http://www.adressa.no/kultur/2017/05/28/Jeg-trodde-dette-bare-var-for-rockemusikere-14792582.ece|url-status=yes}}</ref>

== Medlemmer ==
⚫
* [[Yngvar Numme]] – vokalist, tekstforfatter, trompet
⚫
* [[Tor Erik Gunstrøm]] – trommeslager, vokal
⚫
* [[Øyvind Klingberg]] – piano, vokal
⚫
* [[Svein-Helge Høgberg]] – bassist, vokal
⚫
* [[Einar Idland]] – gitar, vokal

== Diskografi ==

=== Singler (utvalg) ===
*1963: «Mette, Mette»/«Tog går til og fra» ([[Viking Music]] VM 23)<ref name=":0" />
*1963: «Nå går det bra»/«Vi drar til syden» ([[Triola]])<ref name=":0" />
*1964: «Margit»/«En liten rar presang»<ref name=":0" />
*1964: [[Al Bishop]] med Dizzie Tunes: ''When It's Springtime in the Rockies/Too Young''
*1964: «Hei-hå, nå er det jul igjen»/«[[Snømannen Kalle]]» ([[Troll (plateselskap)|Troll]])<ref name=":0" />
*1964: «[[Store føtter (sang)|Store føtter]]»<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dizzie Tunes: Store Føtter|publikasjon=Spotify|url=https://www.youtube.com/watch?v=TneXChUwMFE|dato=|via=YouTube|språk=nb|besøksdato=2023-12-18}}</ref>
*1965: [[Kirsti-Lill Toft|Kirsti-Lill]] med Dizzie Tunes: ''Kom bli med!/Ding Ding Ding!''<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Dizzie Tunes er på platemarkedet igjen|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19641126_1_273_1|side=2|avis=Porsgrunns Dagblad|dato=1964-11-26|sitat=Gruppen har spilt inn tre nye plater hvorav den ene er med den nye vokaliststjernen fra distriktet, lille Kirsti-Lill Toft fra Tollnes.}}</ref>
*1967: [[Gjermund Eggen]] med Dizzie Tunes: ''Engerdal-valsen/Senorita i Engerdal'' (1967)
* ?: ''Susse-bassa mi'' (n.t: Day Seedland) / ''Du er min skygge'' (Troll TR&nbsp;165)
* 1983: ''Oslo sangen'' (Med Grete Kausland, Forfatter og komponist; Bjørn og Hilde Rønningen; arrangement og innspilling; Nissa Nyberget)

=== Album ===
* ''[[Dizzie Tunes (album)|Dizzie Tunes]]'' ([[1967]])
* ''[[Dizzie Tunes (album)|Dizzie Tunes]]'' ([[1967]])
* ''[[God Jul (album)|God Jul]]'' ([[1967]])
* ''[[God Jul (album)|God Jul]]'' ([[1967]])
* ''[[12 x Dizzie Tunes]]'' ([[1969]])
* ''[[12 x Dizzie Tunes]]'' ([[1969]])
* ''[[The New Sound Of Edvard Grieg/Folk Music]]'' ([[1969]])
* ''[[The New Sound of Edvard Grieg/Folk Music]]'' ([[1969]])
* ''[[Svensktoppen-favoritter]]'' ([[1970]])
* ''[[Svensktoppen-favoritter]]'' ([[1970]])
* ''[[Ra-ta-ta-ta-ta (album)|Ra-ta-ta-ta-ta]]'' ([[1971]])
* ''[[Ra-ta-ta-ta-ta (album)|Ra-ta-ta-ta-ta]]'' ([[1971]])
* ''[[Kjære lille Norge]]'' ([[1972]])
* ''[[Kjære lille Norge (album)|Kjære lille Norge]]'' ([[1972]])
* ''[[Toppop 1]]'' ([[1972]])
* ''[[Toppop 1]]'' ([[1972]])
* ''[[Hei-Hå-Hei-hå]]'' ([[1972]])
* ''[[Hei-Hå-Hei-hå]]'' ([[1972]])
Linje 39: Linje 72:
* ''[[Nå er det jul igjen]]'' ([[2009]])
* ''[[Nå er det jul igjen]]'' ([[2009]])


==Musikalsk==
== Filmografi ==
⚫
* [[1979]] ''[[Vi spillopper]]''
⚫
* [[1975]] ''[[Tut og kjør]]''
⚫
* [[1973]] ''[[Kjære lille Norge]]''
⚫
* [[1973]] ''[[Kofferten]]'' (TV)


==Referanser==
⚫
Som plateartister var Dizzie Tunes mest aktive frem til [[1973]]. Den største singlesuksessen var «I et bitte lite miniskjørt», utgitt i 1968 ([[Troll (plateselskap)|Troll]] TR 241. LP-debuten var ''Dizzie Tunes'' ([[Troll (plateselskap)|Troll]] TRLP 3) (1967). 1969 kom den kontroversielle jazz/pop-innspillingen av Griegs melodier og norske folketoner, ''The New Sound Of Edvard Grieg''. Den ble møtt med ramaskrik og krav om forbud ved lov fra tradisjonalister i det klassiske miljøet, noe som medførte uvanlig godt salg for en så smal utgivelse. Musikalsk fjernet de seg allerede på denne tiden fra samtidig pop-musikk og nærmet seg [[jazz]], men tidlig på 70-tallet gjorde de med et visst hell flere forsøk på coverversjoner av samtidige svenske hits. Størst suksess hadde de imidlertid med plater for barn. Juleplatene ''God Jul'' (1967) og ''Glade jul'' (1978), samt TV-serien ''[[Ra-ta-ta-ta-ta]]'' resulterte i tre bestselgende plater i første halvdel av 70-tallet. Fra midten av 70-tallet begrenset de seg til tidvise plateutgivelser fra revyene. De vant [[Spellemannprisen 1973]] for beste barneplate for ''Den aller siste ra-ta-ta/Hei-hå, hei-hå''.
<references/>


== Eksterne lenker ==
==Oppsummering==
* {{Offisielle lenker}}
⚫
Dizzie Tunes har stått for noen av de største revysuksessene på norsk scene på 1970-, 1980- og 1990-tallet, både kunstnerisk og publikumsmessig. De har også vært sentrale skikkelser i flere Montreux-belønnede TV-show samt i spillefilmen ''[[Tut og kjør]]''. Gruppen har en stjerne i fornøyelsesparken [[Liseberg]] og fikk ''Hedersprisen'' på [[Komiprisen]] i [[2006]].
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


⚫
Etter flere avskjedsforestillinger siden slutten av 90-tallet ble gruppa til slutt oppløst i [[2001]].

==Filmografi==

⚫
*[[1979]] ''[[Vi spilloper]]''
⚫
*[[1975]] ''[[Tut og kjør]]''
⚫
*[[1973]] ''[[Kjære lille Norge]]''
⚫
*[[1973]] ''[[Kofferten]]'' (TV)


{{Dizzie Tunes}}
{{Rockheim Hall of Fame}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Dizzie Tunes| ]]
[[Kategori:Dizzie Tunes| ]]
[[Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix]]
[[Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix]]
Linje 60: Linje 95:
[[Kategori:Band etablert i 1959]]
[[Kategori:Band etablert i 1959]]
[[Kategori:Opphør i 2001]]
[[Kategori:Opphør i 2001]]
[[Kategori:Etableringer i 1959]]

[[en:Dizzie Tunes]]
[[Kategori:2001 i Norge]]
[[sv:Dizzie Tunes]]
[[Kategori:1959 i Norge]]
[[Kategori:Rockheim Hall of Fame]]
[[Kategori:Norske humorgrupper]]

Siste sideversjon per 15. aug. 2024 kl. 04:12

Dizzie Tunes
Dizzie Tunes og Grethe Kausland under generalprøven til Melodi Grand Prix 1974. Fra venstre Tor Erik Gunstrøm , Øyvind Klingberg, Yngvar Numme, Kausland, Svein Helge Høgberg og Einar Idland.
Foto: Petter R. Iversen
UtmerkelserLeonardstatuetten (1993)
Telemark fylkeskommunes kulturpris (2000)
Spellemannprisen for årets barneplate (1973) (for verk: Den aller siste Ra-ta-ta-ta-ta-ta-ta-ta)
OpphavSkien, Norge (1959)
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk
Aktive år1959-2001
IMDbIMDb
Dizzie Tunes på Commons

Dizzie Tunes var ei norsk showgruppe som ble dannet i 1959 av Tor Erik Gunstrøm, Svein-Helge Høgberg, Einar Idland, Øyvind Klingberg og lederen Yngvar Numme. Numme ble også bandets tekstforfatter og instruktør, og Klingberg ble bandets arrangør og kapellmester.

Deres revyer, som vanligvis ble skrevet av Alfred Næss, regissert av Yngvar Numme, og produsert av Jørg Fredrik Ellertsen, hadde som regel fast spilletid først på Chat Noir og siden i Stockholm. Gruppen videreutviklet den ensembleformen i norsk revy som ble til med The Monn Keys.

Oppstarten

[rediger | rediger kilde]

I 1959 dannet Numme, Høgberg og to andre gutter (Tom Tvedt og Fred Samuelsen) som var med i Skien byforenings barneteater, et band som spilte på barneteaterets oppsetninger, og etter hvert også på andre tilstelninger.[1] De ble etter kort tid et ordinært danseorkester, og kalte seg Rex Band. I 1960 ble Tom Rønningen med som trommeslager, og noe senere sluttet Samuelsen i bandet.[1] Deretter ble Einar Idland ny gitarist i bandet.[1] Da Rønningen sluttet en tid senere, ble han erstattet av Tor Erik Gunstrøm på trommer.[1] Ved påsketider 1961 ble Svein-Helge Høgberg nytt bandmedlem; han startet å spille kontrabass, men byttet til bassgitar.[1] I oktober 1961 sluttet Tom Tvedt, og Øyvind Klingberg (som den gang het Olsen[1]) kom inn som pianist.[1] Samme år skiftet Rex Band navn til Dizzie Tunes.[1]

Dizzie Tunes platedebuterte i 1963 med singlen «Mette, Mette»/«Tog går til og fra» (Viking Music VM 23), tett fulgt av «Nå går det bra»/«Vi drar til syden» (Triola).

Gjennombruddet på plate kom med singelen «Store Føtter» (Troll TR 115 (1964) og på scenen med Chat Noir-revyen Å, så heldig vi er (1967). Gruppen etablerte seg med plateinnspillinger og TV-opptredener og ble i begynnelsen ansett som et pop-band, men siden debuten på Chat Noir i 1967 konsentrerte de seg hovedsakelig om musikalske revyer og show, først i samarbeide med Ivar Medaas og Wenche Myhre, siden tidlig på 1970-tallet med Kirsti Sparboe, Grethe Kausland og Benny Borg, og etter det med Hege Schøyen. Grethe Kausland var fra 1970-tallet en permanent del av gruppa.

Dizzie Tunes overtok «Humla» i Universitetsgata i 1990 og gjorde det om til Dizzie Showteater
Foto: Kjetil Ree

Musikalsk

[rediger | rediger kilde]

Som plateartister var Dizzie Tunes mest aktive frem til 1973. Den største singlesuksessen var «I et bitte lite miniskjørt», utgitt i 1968 (Troll TR 241. LP-debuten var Dizzie Tunes (Troll TRLP 3) (1967). 1969 kom den kontroversielle jazz/pop-innspillingen av Griegs melodier og norske folketoner, The New Sound Of Edvard Grieg. Den ble møtt med ramaskrik og krav om forbud ved lov fra tradisjonalister i det klassiske miljøet, noe som medførte uvanlig godt salg for en så smal utgivelse.

Musikalsk fjernet de seg allerede på denne tiden fra samtidig pop-musikk og nærmet seg jazz, men tidlig på 1970-tallet gjorde de med et visst hell flere forsøk på coverversjoner av samtidige svenske hits. Størst suksess hadde de imidlertid med plater for barn. Juleplatene God Jul (1967) og Glad jul (1978), samt TV-serien Ra-ta-ta-ta-ta resulterte i tre bestselgende plater i første halvdel av 1970-tallet. Fra midten av 70-tallet begrenset de seg til tidvise plateutgivelser fra revyene. De vant Spellemannprisen 1973 for beste barneplate for Den aller siste ra-ta-ta/Hei-hå, hei-hå.

Oppsummering

[rediger | rediger kilde]

Dizzie Tunes har stått for noen av de største revysuksessene på norsk scene på 1970-, 1980- og 1990-tallet, både kunstnerisk og publikumsmessig. De har også vært sentrale skikkelser i flere Montreux-belønnede TV-show samt i spillefilmen Tut og kjør. Gruppen har en stjerne i fornøyelsesparken Liseberg og fikk Hedersprisen under Komiprisen 2006 og Telemark fylkeskommunes kulturpris 2000.

Etter flere avskjedsforestillinger siden slutten av 1990-tallet ble gruppa til slutt oppløst i 2001.

28. mai 2017 ble Dizzie Tunes innlemmet i Rockheim Hall of Fame.[2]

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Singler (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1963: «Mette, Mette»/«Tog går til og fra» (Viking Music VM 23)[1]
  • 1963: «Nå går det bra»/«Vi drar til syden» (Triola)[1]
  • 1964: «Margit»/«En liten rar presang»[1]
  • 1964: Al Bishop med Dizzie Tunes: When It's Springtime in the Rockies/Too Young
  • 1964: «Hei-hå, nå er det jul igjen»/«Snømannen Kalle» (Troll)[1]
  • 1964: «Store føtter»[1][3]
  • 1965: Kirsti-Lill med Dizzie Tunes: Kom bli med!/Ding Ding Ding![4]
  • 1967: Gjermund Eggen med Dizzie Tunes: Engerdal-valsen/Senorita i Engerdal (1967)
  • ?: Susse-bassa mi (n.t: Day Seedland) / Du er min skygge (Troll TR 165)
  • 1983: Oslo sangen (Med Grete Kausland, Forfatter og komponist; Bjørn og Hilde Rønningen; arrangement og innspilling; Nissa Nyberget)

Album

[rediger | rediger kilde]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j k l m «Slik begynte karrieren: Fra Rex Band i 1959 til Dizzie Tunes». Telemark Arbeiderblad. Skien. 28. mars 1984. s. 4-5. 
  2. ^ Grann, Annemona (28. mai 2017). «Jeg trodde dette bare var for rockemusikere». adressa.no. Arkivert fra originalen 31. mai 2017. Besøkt 5. juni 2017. 
  3. ^ «Dizzie Tunes: Store Føtter». Spotify. Besøkt 18. desember 2023 – via YouTube. 
  4. ^ «Dizzie Tunes er på platemarkedet igjen». Porsgrunns Dagblad. 26. november 1964. s. 2. «Gruppen har spilt inn tre nye plater hvorav den ene er med den nye vokaliststjernen fra distriktet, lille Kirsti-Lill Toft fra Tollnes.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dizzie_Tunes&oldid=24619275»