Dizzie Tunes: Forskjell mellom sideversjoner
m Lagt til innlemmelse i Rockheim's Hall of Fame |
m Gjort Rockheim Hall of Fame søkbar |
||
Linje 58: | Linje 58: | ||
Etter flere avskjedsforestillinger siden slutten av 1990-tallet ble gruppa til slutt oppløst i [[2001]]. |
Etter flere avskjedsforestillinger siden slutten av 1990-tallet ble gruppa til slutt oppløst i [[2001]]. |
||
[[3. juni]] [[2017]] ble Dizzie Tunes innlemmet i [[Rockheim |
[[3. juni]] [[2017]] ble Dizzie Tunes innlemmet i [[Rockheim Hall of Fame]]. |
||
==Filmografi== |
==Filmografi== |
Sideversjonen fra 4. jun. 2017 kl. 07:12
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Dizzie Tunes var ei norsk showgruppe som ble dannet i 1959 av Tor Erik Gunstrøm, Svein Helge Høgberg, Einar Idland, Øyvind Klingberg og lederen Yngvar Numme.
Gruppen ble dannet i Skien som et ordinært danseorkester, Rex Band. De besto gjennom hele perioden av tekstforfatter og instruktør Yngvar Numme, arrangør og kapellmester Øyvind Klingberg, Tor Erik Gunstrøm, Einar Idland og Svein Helge Høgberg. De platedebuterte i 1963 med singlen «Mette, Mette»/«Tog går til og fra» (Viking Music VM 23), tett fulgt av «Nå går det bra»/«Vi drar til syden» (Triola).
Gjennombruddet på plate kom med singelen «Store Føtter» (Troll TR 115 (1964) og på scenen med Chat Noir-revyen Å, så heldig vi er (1967). Gruppen etablerte seg med plateinnspillinger og TV-opptredener og ble i begynnelsen ansett som et pop-band, men siden debuten på Chat Noir i 1967 konsentrerte de seg hovedsakelig om musikalske revyer og show, først i samarbeide med Ivar Medaas og Wenche Myhre, siden tidlig på 1970-tallet med Kirsti Sparboe, Grethe Kausland og Benny Borg, og etter det med Hege Schøyen. Grethe Kausland var fra 1970-tallet en permanent del av gruppa.
Deres revyer, som vanligvis ble skrevet av Alfred Næss, regissert av Yngvar Numme, og produsert av Jørg Fredrik Ellertsen, hadde som regel fast spilletid først på Chat Noir og siden i Stockholm. Gruppen videreutviklet den ensembleformen i norsk revy som ble til med The Monn Keys.
Medlemmer
- Yngvar Numme – vokalist, tekstforfatter, trompet
- Tor Erik Gunstrøm – trommeslager, vokal
- Øyvind Klingberg – piano, vokal
- Svein Helge Høgberg – bassist, vokal
- Einar Idland – gitar, vokal
Diskografi (singler, ikke komplett)
- Susse-bassa mi (n.t: Day Seedland) / Du er min skygge (Troll TR 165)
- Oslo sangen (Med Grete Kausland, Forfatter og komponist; Bjørn og Hilde Rønningen; arrangement og innspilling; Nissa Nyberget) 1983.
Diskografi (albumer)
- Dizzie Tunes (1967)
- God Jul (1967)
- 12 x Dizzie Tunes (1969)
- The New Sound of Edvard Grieg/Folk Music (1969)
- Svensktoppen-favoritter (1970)
- Ra-ta-ta-ta-ta (1971)
- Kjære lille Norge (1972)
- Toppop 1 (1972)
- Hei-Hå-Hei-hå (1972)
- Mere Ra-ta-ta-ta-ta (1973)
- Norsklåt (1973)
- Den aller siste Ra-ta-ta-ta-ta (1973)
- Folk i Nord (1973)
- Tut og kjør (1975)
- ...i juleselskap med Dizzie Tunes (1975)
- På go'fot med Dizzie Tunes (1976)
- Glad jul (1978)
- Memories of Music (1982)
- Jubel 25 (1984)
- Go'biter - Live at Dizzie (1991)
- Go'biter med Dizzie Tunes (1992)
- Dizzie Tunes 40 beste (1999)
- Nå er det jul igjen (2009)
Musikalsk
Som plateartister var Dizzie Tunes mest aktive frem til 1973. Den største singlesuksessen var «I et bitte lite miniskjørt», utgitt i 1968 (Troll TR 241. LP-debuten var Dizzie Tunes (Troll TRLP 3) (1967). 1969 kom den kontroversielle jazz/pop-innspillingen av Griegs melodier og norske folketoner, The New Sound Of Edvard Grieg. Den ble møtt med ramaskrik og krav om forbud ved lov fra tradisjonalister i det klassiske miljøet, noe som medførte uvanlig godt salg for en så smal utgivelse.
Musikalsk fjernet de seg allerede på denne tiden fra samtidig pop-musikk og nærmet seg jazz, men tidlig på 1970-tallet gjorde de med et visst hell flere forsøk på coverversjoner av samtidige svenske hits. Størst suksess hadde de imidlertid med plater for barn. Juleplatene God Jul (1967) og Glade jul (1978), samt TV-serien Ra-ta-ta-ta-ta resulterte i tre bestselgende plater i første halvdel av 1970-tallet. Fra midten av 70-tallet begrenset de seg til tidvise plateutgivelser fra revyene. De vant Spellemannprisen 1973 for beste barneplate for Den aller siste ra-ta-ta/Hei-hå, hei-hå.
Oppsummering
Dizzie Tunes har stått for noen av de største revysuksessene på norsk scene på 1970-, 1980- og 1990-tallet, både kunstnerisk og publikumsmessig. De har også vært sentrale skikkelser i flere Montreux-belønnede TV-show samt i spillefilmen Tut og kjør. Gruppen har en stjerne i fornøyelsesparken Liseberg og fikk Hedersprisen under Komiprisen 2006 og Telemark fylkeskommunes kulturpris 2000.
Etter flere avskjedsforestillinger siden slutten av 1990-tallet ble gruppa til slutt oppløst i 2001.
3. juni 2017 ble Dizzie Tunes innlemmet i Rockheim Hall of Fame.