Gilgamesj

Gilgamesj
Språk		Akkadisk
Tilblivelse		2100-årene f.Kr. (Julian)
Sjanger		Episk dikt
Gilgamesj på Commons

Denne artikkelen gjelder eposet, se også Gilgamesj (konge)

Artikkelen inngår i serien om Mesopotamia
Eufrat Tigris Assyriologi
Byer / Imperier
Sumer: Uruk Ur Eridu Kisj Lagasj Nippur Det akkadiske rike: Akkad Babylon Isin Mari Susa Assyria: Assur Ninive Nuzi Nimrud Assyriske palassrelieffer Babylonia: Babylon Kaldea Elam Amoritter Ziggurat Hurritter Mitanni Kassitter Urartu Hettittene
Kronologi
Den sumeriske kongeliste Konger av Assyria Konger av Babylonia
Språk
Kileskrift Sumerisk Akkadisk Elamittisk Hurrittisk Amorittisk Hettittisk
Mytologi
Enuma Elish Gilgamesj Marduk

Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk. Eposet ble nedskrevet rundt år 2000 f.Kr, omtrent 800 år etter kong Gilgamesjs regjeringstid. Bare deler av eposet er bevart og ble funnet på leirtavler i ruinbyen Ninive. Det er skrevet dels på sumerisk og dels på akkadisk.

Sin-leqi-unninni, en prest som levde i Babylonia omtrent 1400 f.Kr., er forfatteren til den best bevarte versjonen av Gilgamesj-eposet. Han er dermed den eldste episke forfatteren som er kjent ved navn.

Det første skjønnlitterære verket

Historien om Gilgamesj var opprinnelig muntlige fortellinger som oppsto på samme tid som verdens første skriftspråk, kileskriften, ble til omkring år 3400 f.Kr i Mesopotamia. Men allikevel ble ikke historien om Gilgamesj nedskrevet før rundt 1800 f.Kr., noe som gjorde at Gilgamesj-eposet ble det første nedskrevne skjønnlitterære verket i historien (før 1800 f.Kr. ble skriftspråket brukt til merkantile formål og matematiske nedtegninger).

Eposet fikk stor betydning for andre senere nedskrevne verker. Mange av de sumeriske gudene har hatt innflytelse på fremstillingen av de greske gudene. Den mest kjente er Ishtar, som har mange likhetstrekk med den greske kjærlighets- og fruktbarhetsgudinnen Afrodite. Gilgamesj-eposet er et meget god kilde til hva slags samfunn Sumer besto av. I tillegg til dette er Gilgamesj-eposet startskuddet for utviklingen av heltebegrepet, der heltene gradvis mistet de guddommelige sider ved seg. I eposet møter man både helter (Gilgamesj og Enkidu) og en heltinne (Sjamhat).

Leirtavle med kileskrift som inneholder en del av Gilgamesheposet

Skildringen av oversvømmelsen har likhetstrekk med det babylonsk-akkadiske eposet Atrahasis, som ble nedskrevet ca. 1700 f.Kr., og som har preg av å være eldre enn Gilgamesjeposet.

Utnapisjti og den store syndfloden

I Gilgamesj får man opplysninger om en tidligere hendelse som skjedde lenge før historien om Gilgamesj. Den historien er kjent som historien om den store syndfloden, der man hører om Utnapisjti (han som redder liv). Han overlever den store syndfloden gjennom å bli advart av guden Ea som ba ham om å bygge en båt til seg, sin familie og sine venner. Etter syndfloden blir han alle menneskers stamfar og senere guddommeliggjort. Historien om Utnapisjti finner man igjen i mange andre litterære verker. Den mest kjente er historien fra Bibelen om Noahs ark, der historien om Noah ligner betydelig på historien om Utnapisjti.

Mange geologer tror at bakgrunnen til alle historiene om syndfloden skyldes en dramatisk oversvømmelse av Svartehavet rundt ca. 5600 f.Kr. De to som har forsket mest på dette, var de amerikanske geologene William Ryan og Walter Pitman. I deres bok Noah's Flood presenterer de en teori om at Svartehavet og Det kaspiske hav (som da var ferskvann) ble oversvømt av saltvann da en gigantbølge kom over Bosporos (som da var en fjellpassasje) og dannet sprekken mellom Europa og Asia. I 2002 ble det gjennomført en ekspedisjon under ledelse av Robert D. Ballard, som rester etter bosetningsområder og et skip som kan bevise at Ryan-Pitman teorien kan være korrekt. Etter oversvømmelsen kan deler av befolkningen ha emigrert ned til Mesopotamiaområdet og fortalt deres historie videre der. På denne måten tror man syndflodmyten har oppstått.

Handling

Gudinnen Ninsun er Gilgamesjs mor.

Eposet starter med at kong Gilgamesj av Uruk, to tredjedeler gud og en tredjedel menneske, undertrykker sine egne undersåtter, som klager. Himmelguden Anu hører klagene og ber Aruru – «gudenes jordmor» som skapte menneskene – om å skape en make til Gilgamesj. Aruru forstår hva han mener og skaper i leire den veldige Enkidu, som hun plasserer i villmarken. Enkidu skapes uvitende som et barn og finner en gaselleflokk å løpe sammen med. Han befrir dem fra feller og vokter dem mot rovdyr.

Etter en jegers klagemål sender Gilgamesj ut tempelprostituerte Sjamhat til villmarken for å forføre Enkidu så han skal miste dyrenes tillit. Hun legger seg til rette med åpent skjød der hun vet Enkidu er på vei. Planen fungerer utmerket, villmannen har sex med henne i en uke. Han avvises deretter av sin flokk, han mister noe av sin ekstreme hastighet og han er «gitt fornuften og en bredere forståelse». Sjamhat tar ham med seg og lærer ham å spise og drikke menneskeføde. Hun har lært villmannen flere nye ting om det å være et menneske og sivilisert ham. Sjamhat forteller Enkidu at Gilgamesj har drømt om hans komme. Enkidu oppsøker kongen i Uruk, og får han til å begynne å behandle folket bedre, uvitende om at det er denne rollen som gudene har skapt ham til.

Et av mytens hovedtemaer er menneskets angst for å opphøre å eksistere og jakten på evig liv som følge av dette. Først dreper Gilgamesj og Enkidu i fellesskap Sedertreskogens veldige vokter Humbaba, så Gilgamesjs navn «skal leve evig blant menneskene». Når de kommer hjem til byen igjen i seiersrus, får gudinnen Ishtar øye på Gilgamesj. Hun blir så betatt av ham at hun umiddelbart vil ha ham til husbond, til gjengjeld lover hun å gjøre ham til verdens største konge. Han sier nei og spotter henne i stedet – hun ødelegger alle hun elsker sier han og gir eksempler. Med dette har helten skaffet seg en mektig fiende og hun snur de andre gudene mot ham. Konflikten eskalerer og gudenes råd avgjør til sist at Enkidu og Gilgamesjs hybris er så stort at en av dem må straffes med døden – det blir Enkidu, etter et kort sykeleie dør han og blir igjen til leire.

Gilgamesj rammes av dyp sorg over sin venn. Han innser også at han selv en dag må dø, noe som gjør ham livredd. Han legger nå ut på en reise for å forsøke å oppnå udødelighet. På sin vandring møter Gilgamesj den udødelige Utnapisjti som reddet dyr og mennesker i en syndflod som minner svært mye om Bibelens - gudene straffet menneskene for deres ondskap. Gilgamesj klarer ikke Utnapisjtis prøve for å bli udødelig. Etter litt om og men, får Gilgamesj endelig tak i en sjøplante som gir ungdommen tilbake til den som spiser den. En slange stikker imidlertid av med planten mens han bader, før han får sjansen til å prøve den. Han vender slukøret tilbake til Uruk. Til slutt avsløres det at det er Gilgamesj som er fortelleren av eposet. Han priser byen Uruk for dens skjønnhet.

Tolkning

En måte å tolke eposet på er å se på Gilgamesjs personlighet. Han er som kjent to tredjedeler gud og en tredjedel menneske. Hans guddommelige deler vil gi ham en tørst etter å bli udødelig, mens hans menneskelige del vil gjøre at han aldri oppnår udødelighet. Eposet er dermed betegnet som en belærende tekst der man fortalte om forskjellene mellom gudene og menneskene og menneskenes begrensinger.

Viktige figurer

Gilgamesj, kongen av Uruk. Enkidu, villmann og venn av Gilgamesj. Anu, himmelguden. Aruru, gudinnen som skapte menneskene. Enki, guden for ferskvann. Enlil, guden for vinden.

Himmeltyren. Humbaba, vokter av Sedertreskogen. Ishtar, gudinnen for kjærlighet, lidenskap og raseri. Uruks beskytter. Lugalbanda, Gilgamesj' vergegud. Sjamhat/Shamhat, hetære. Utnapisjti/Utnapishti, menneskets stamfar og overlevende fra den store syndfloden.

Tekster som antas er påvirket av Gilgamesj-eposet

Gresk mytologi Bibelen: Første Mosebok Homer: Odysseen

Platon: Atlantislegenden Koranen

Norske utgaver av Gilgamesj

• I Norge ble verket utgitt første gang Cappelen forlag i 1967, i Per Seyersteds oversettelse og med forord av Arvid S. Kapelrud. Denne utgaven er gjenutgitt flere ganger, sist i 2008, med tittelen Gilgamesj, han som så alt. ISBN 978-82-02-28188-5
• En utgave i serien Verdens hellige skrifter i 2001, med Gilgamesh og Atrahasis, inneholdt en ny oversettelse av Jens Braarvig og Tor Åge Bringsværd. Denne utgaven er oversatt etter sumeriske og akkadiske skrifter. ISBN 82-525-4106-2 – en utvidet og revidert oversettelse av denne utgaven ble utgitt i 2004, og har kommet i flere opplag, også i serien Verdensbiblioteket. ISBN 978-82-525-7057-1
  • Utdrag fra eposet om «Bilgamesh», som sumererne kalte ham, finnes også i antologien Sumeriske skrifter, 2006
• En teaterforestilling basert på eposet er skrevet av Rolf Losnegård og hadde urpremiere på Agder teater i 2001.

Litteratur

• S. M. Maul: Das Gilgamesch-Epos, München 2005, ISBN 3-406-52870-8.

Eksterne lenker

• (en) Epic of Gilgamesh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• The Epic of Gilgamesh; fra The Digital Library Book, presented by Poznan Supercomputing and Networking Center
• Hva er Gilgamesh-eposet? Religionsoraklene. https://religionsoraklene.no/hva-er-gilgamesh-eposet/