Holmsbu billedgalleri

Holmsbu billedgalleri
Utstilling ved Holmsbu billedgalleri
Land		Norge
Sted		Hurum
Historiske fakta
Arkitekt		Bjart Faye Mohr
Kart
Holmsbu billedgalleri 59°33′08″N 10°25′25″Ø
Holmsbu billedgalleri på Commons

Galleriet med inngangen til venstre

Foto: Helge Høifødt

Atkomsten til galleriet

Foto: Helge Høifødt

Holmsbu billedgalleri er et kunstmuseum i Jarenskogen ved Holmsbu i Asker kommune (tidligere Hurum kommune). Museet er etablert for å huse [Henrik Sørensen]]s (1882–1962) kunst. Det ble etablert i 1963 da Sørensens sønn, Sven Oluf Sørensen, forærte eiendommen og en del av farens kunstsamling, samt bygningene, til Hurum kommune og Hurum historielag.

Museet huser, foruten faste samlinger av Henrik Sørensen, også arbeider av Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Thorne, i tillegg til skiftende sommerutstillinger. Det rommer også en del 1700-talls fajanse, samt fem søyler med skulpturdekorerte kapitéler fra et sør-fransk middelalderkloster, som ble samla av Sørensen. Dessuten har museet et stort bibliotek, med ei samling av Sørensens bøker.

I tilknytning til museet finnes det ei samling av fem eldre trehus fra blant annet Hurum og Telemark, som Sørensen kjøpte og flytta til tomta han eide i Jarenskogen. Ett av husene brukte Sørensen som atelier. Et annet av husene kommer fra husmannsplassen Ødegården ved Ulvekula under gården Rød vestre i Hurum.

Museumsbygningen

Museumsbygningen ble tegna av arkitekt Bjart Mohr, og ble bygd på dugnad av folk i Holmsbu, under ledelse av Elias Eliassen (1902–1991). Byggematerialet var drammensgranitt som ble tatt ut på stedet, og det ble lagt vekt på at byggearbeidet i minst mulig grad skulle føre til tekniske inngrep i terrenget rundt bygningen. Bygningen er konstruert som fire overlappende kuber. I én av utstillingssalene er den ene steinveggen erstatta av et stort glassvindu, som gir utsikt rett inn i «Trollura» innunder Jarsåsen, motivet i et stort Sørensen-maleri som henger i samme sal.

Etter en byggeperiode på ti år stod museumsbygningen ferdig i 1973. I 1983 ble den tildelt Houens fonds diplom, og i 1994 vedtok Riksantikvaren å frede den.

Mohr tegna også Vinje biletgalleri i Telemark, som også ble bygd etter initiativ av Sven-Oluf Sørensen for å huse ei samling av Henrik Sørensens kunst.

Verker

Museet forvalter ei samling med litt over hundre malerier: 86 malerier av Henrik Sørensen, 13 malerier av Thorvald Erichsen og seks malerier av Oluf Wold-Torne.

Noen av hovedverkene av Sørensen i samlinga er:

• Gudrun på trappen (1914)
• Sommer (1914)
• Fra Sandøen (1915)
• Myllarguten (1926)
• Tone Veli venter (1928)
• Gatekamp (1930)
• Den norske Pan (1933)
• Trollura (1936)
• Jødene (1943)
• Het dag på Jaren (1943)
• Parafrase over min ek (1949)
• Kristus (detalj) (1955)

Kunstnerkolonien Holmsbu

I perioden 1911-1962 fungerte Holmsbu som en kunstnerkoloni. Det var Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen som «oppdaga» Holmsbu i 1911, og begynte å male her. Sørensen kom første gang til stedet i 1913, og oppholdt seg siden årvisst her inntil sin død, med to års unntak. Andre kunstnere som oppholdt seg og arbeida her var Aage Storstein, Per Deberitz, Per Krohg, Willy Midelfart, Reidar Fritzvold, Dagfin Werenskiold, Lars Jorde, Håkon Stenstadvold, Hugo Lous Mohr, Axel Revold, Alf Rolfsen, Jean Heiberg og Joronn Sitje. De fleste oppholdt seg i Holmsbu noen uker om sommeren. Enkelte, som italieneren Alberto Rosati, bosatte seg i Holmsbu. Kretsen av kunstnere som var en del av kunstnerkolonien i Holmsbu kalles ofte kollektivt for "Holmsbumalerne". På 1950-tallet deltok flere av disse i utsmykninga av Holmsbu kirke.

Støa

Fra 1919 leide Sørensen seg inn i et hus eid av Julius Tollefsen i Støa, litt sør for i Holmsbu. Sørensen kjøpte huset i 1929. Inntil 1927 hadde han bodd i Paris, med sommeropphold i Norge. Fra 1927 bodde han i Oslo. Etter 1945 pleide Sørensen å flytte rundt mellom flere steder i løpet av året. Om vinteren pleide han å arbeide hjemme og i atelieret sitt i Oslo rådhus. Etter påske bodde han i Hakadal, og tidlig på sommeren kom han til Holmsbu. Seinsommeren tilbrakte han i Vinje i Telemark, og om høsten bodde han i Italia. Huset i Støa forekommer sjeldent som motiv i Sørensens arbeider, sjøl om ei rekke av maleriene hans ble malt der.

Husmannsplassen Støa

Støa var opprinnelig en husmannsplass under gården Jaren nedre. I første halvdel av 1700-tallet ble plassen kalt Jaren-støa, men etter at eiendommen ble en del av ladestedet Holmsbu i 1757 sees oftere navnet Holmsbu-støa. Huset som Henrik Sørensen eide lå ved siden av de eldste bygningene i Støa.

De første husmennene som kildene nevner i Støa var Tore Hansen og kona Ingeborg Torkelsdatter, som fikk sønnen David her i 1717. Det er usikkert hvor lenge Tore og Ingeborg bodde i Støa. Ingeborg døde som enke i Holmsbu i 1764, og var da 84 år gammel. På 1720-tallet bodde også Nils Evensen og kona Live Hansdatter i Støa med sine fem barn.

Nils Ottersen og kona Anne Larsdatter bodde i Støa på 1730-tallet og 1740-tallet. Nils var klokker i Hurums og Strømmens sogn. Som klokker var han også en av de første lærerne i Hurum etter at forordninga om allmueskoler på landet ble innført i 1739, og to av sønnene til Nils og Anne ble også lærere.

I 1757 ble Støa en del av ladestedet Holmsbu. I denne perioden forsvinner plassen fra kildene, men tradisjonen skal ha det til at enkelte av losene og tollerne, som tidligere hadde pleid å bo på Rødtangen, bodde i Støa i siste halvdel av 1700-tallet og første del av 1800-tallet. Husmannen Erik Larsen og kona Marte Hovelsdatter bodde i Støa tidlig på 1760-tallet, men ellers er lite kjent om dem.

Mellom 1827 og 1881 nevner kildene at husmannen Arne Trondsen (1802-1881) bodde i Støa. Arne var opprinnelig fra gården Skjeldrum nordre i Skoger, men han arbeida som fisker og fiskehandler i Holmsbu. Han gifta seg med Marie Evensdatter fra Hurum i 1827, og de fikk to barn sammen.

Bygningene i Støa

I 1846 viser en branntakst at det stod fire hus i Støa. Av disse står nå den såkalte "Visiterbygningen" og et gammelt våningshus, som nå blir benytta som galleri, igjen. Våningshuset var 11,3 meter langt og 6 meter bredt, var bordkledd, rødmalt, og tegltekt. Huset hadde dagligstue, kjøkken, nordloft og kvistværelse. På nordsida var det svalgang med trapp opp til loftet. Det var også en svalgang med bod på sørsida av huset. Nord for våningshuset lå det et fjøs med plass til to kuer, og ved sjøen stod det en sjøbod.

I 1857 ble våningshuset ombygd, da svalgangen på sørsida ble fjerna, og det ble bygd et tilbygg med kammers og soverom. Seinere på 1800-tallet ble også den nordre svalgangen fjerna, og et rom bygd til der den hadde stått.

Kunstnerne i Støa

På begynnelsen av 1900-tallet bodde Gunhild Rød i Støa. Om sommeren leide hun ut rommene i husene til leieboere, mens hun sjøl flytta ut i sjøboden. På den tida var husene malt i sink-grønt, med hvite vinduskarmer. Mellom 1911 og 1919 leide Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen rom av Gunhild. I 1911 malte Wold-Torne hovedverket "Innseilingen til de lykkeliges øer" her. Fra 1913 av leide også Henrik Sørensen rom i nabohuset, som skal være bygd i 1831. Han kjøpte huset i 1929.

I 1967 overtok Hurum kommune de to eldste bygningene i Støa, og det gamle våningshuset har blitt brukt til kunstutstillinger og arrangementer.

Sørensen-eika

Nær parkeringsplassen til museet står det et stort eiketre, som er motiv i flere av Henrik Sørensens malerier. Den såkalte Sørensen-eika regnes for å være mellom 400 og 500 år gammel, og ble freda som naturminne i 1958.

Museumsreformen, stiftelsen, og konflikt om drifta av museet

I 2001 begynte ei stor omorganisering av museumssektoren i Norge (museumsreformen). Som en følge av denne reformen ble Holmsbu billedgalleri i 2002 omgjort til en stiftelse, der drifta av museet ble underlagt Drammens museum. Hurum kommune, Hurum historielag og en representant for henholdsvis Nasjonalgalleriet og Sørensens familie skulle sitte i styret i stiftelsen. Hurum kommune skulle ha rett til å oppnevne to medlemmer til styret. Etter at Hurum kommune ble slått sammen med Røyken og Asker kommuner er det fra 1. januar 2020 den nye Asker kommune som har rett til å oppnevne to styremedlemmer til stiftelsen, mens Hurum historielag, Nasjonalmuseet og Sørensens familie oppnevner hvert sitt styremedlem.

I 2020 brøt det ut åpen konflikt mellom Drammens museum og andre medlemmer av stiftelsens styre, da styremedlemmene beskyldte Drammens museum for å i ei årrekke ha vanskjøtta museet i Holmsbu, med hensyn til formidling og bevaring av kunsten der. Konflikten endte med at Drammens museum sa opp avtalen med stiftelsen fra og med 1. januar 2022.

Stiftelsen har vedtatt at museets navn fra august 2020 er Holmsbu kunstmuseum - Henrik Sørensens samlinger.

I 2022 vedtok formannskapet i Asker kommune å utarbeide en mulighetsstudie for Holmsbu kunstmuseum for å vurdere ny organisering og drift av museet. I februar 2023 konkluderte kommunen med at den var villig til å overta eiendommen og samlingene i Holmsbu under forutsetning av at stiftelsen ble nedlagt. Kommunen foreslo at Museene i Akershus skulle drifte museet videre.

Litteratur

• Jor, Finn & Havran, Jiri. 1997. Norske kunstnerhjem. Oslo. Boksenteret. (bokhylla.no – fulltekst)
• Ravnåsen-Vangen, Målfrid. 2014. Innseilingen til de lykkelige øyer. Historien om kunstnerkolonien i Holmsbu 1911-1962. Oslo. Skald forlag.
• Sørensen, Sven-Oluf. 1996. Et puritansk kunstnermiljø i Holmsbu. Årbok for Hurum 1996, s. 67-74.
• Sørensen, Sven-Oluf. 2003. Søren. Henrik Sørensens liv og kunst. Oslo. Andresen & Butenschøn.
• Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. s. 22. ISBN 8271770039. 
• Holmsbu billedgalleri - Henrik Sørensens samlinger (60 s.). 2001. Tofte. Utgitt av Stiftelsen Holmsbu billedgalleri.
• Aftenposten, 22.7.1997. «Kunstnerkolonien i Holmsbu, den største i Skandinavia».

Eksterne lenker

• (no) «Holmsbu billedgalleri». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Museets hjemmeside: holmsbubilledgalleri.no Arkivert 4. juni 2013 hos Wayback Machine.
• Holmsbumalerne - med spirituell forbindelse?