IBM
| International Business Machines Corporation | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| |||
| Offisielt navn | International Business Machines Corporation | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Etablert | 16. juni 1911 (Endicott) | ||
| Forgjenger(e) | Dehomag, Computing Tabulating Recording Company | ||
| Eier(e) | Berkshire Hathaway (2015) The Vanguard Group (2015) State Street Corporation (2015) | ||
| Datterselskap | 20 oppføringer
SoftLayer[1][2]
IBM India Private Limited[2] Internet Security Systems Lotus Software Rational Software IBM Denmark[2] IBM France[2] Companhia IBM Portuguesa[2] IBM Nederland[2] IBM Deutschland[2][3] IBM Egypt Business Support Services[2][4] IBM Canada[2] IBM Bluemix IBM Research The Weather Company Object Technology International (1996–2003)[5] Red Hat (2019–)[6] IBM Česká republika IBM Israel IBM Norge | ||
| Eierandel i | 13 oppføringer
IBM Thomas J. Watson Research Center
Telelogic Lotus Software IBM Cloud Video Cognos IBM Somers Office Complex Coded Character Set Identifier IBM Building, Johannesburg IBM Information Management Software IBM Rochester Satellite Business Systems Trusteer Mark sense | ||
| Hovedkontor | New York | ||
| Land | USA | ||
| Produkt(er) | 7 oppføringer
programvare[7]
datasenter tabuleringsutstyr direct-access storage device maskinvare list of IBM products skytjenester | ||
| Grunnlegger(e) | Charles Ranlett Flint, Thomas Watson | ||
| Adm.dir. | Ginni Rometty | ||
| Antall ansatte | 431 212 (2013) | ||
| Omsetning |  $ 103,6 mrd. dollar (2008) | ||
| Resultat | $ 12,3 mrd. dollar (2008) | ||
| Markedsverdi | 157 832 000 000 USD (31. desember 2016)[8] | ||
| Nettsted | ibm.com | ||
 IBM 41°06′29″N 73°43′13″V | |||
International Business Machines (forkortelse: IBM) er en amerikansk teknologibedrift med hovedkontor i Armonk, New York, USA.
Med over 398 000 ansatte (pr. november 2009), og inntekter på over 100 milliarder dollar i 2008, er IBM en av verdens største og eldste teknologibedrifter. Bare NCR er eldre. IBM har forskning og utviklingsavdelinger over hele verden og forskningssentre i Austin, Beijing, Delhi, Cambridge (Massachusetts), Haifa, New York, San Jose (California), Tokyo og Zürich. IBM har over 545 000 aksjonærer (pr. april 2010).
Bedriften produserer i nesten alle markedssegmentene innen program- og maskinvare, og er i tillegg verdens desidert største leverandør av IT-tjenester (dette utgjør over 50 % av inntektene). IBM var verdens tredje største PC-leverandør da de i desember 2004 solgte denne del av virksomheten til det kinesiske selskapet Lenovo.
På grunn av størrelsen og den blå logoen er firmaet også kjent som Big Blue (Store Blå).
Historie
IBMs historie begynte flere tiår før utviklingen av datamaskinen – før den tid produserte man hullkortmaskiner. Opprinnelig het virksomheten Computing Tabulating Recording Corporation (CTR), som ble opprettet som et aksjeselskap 15. juni 1911 i Binghamton, New York. Denne virksomheten var en fusjon mellom Tabulating Machine Corporation, Computing Scale Corporation og International Time Recording Company. Direktøren for Tabulating Machine Corporation var den gang Herman Hollerith. Thomas J. Watson Sr., som grunnla IBM, ble direktør for CTR i 1914 og administrerende direktør i 1915. 14. februar 1924 endret CTR navn til International Business Machines Corporation (IBM).
Virksomhetene som ble fusjonert under CTR-navnet, fremstilte et bredt utvalg produkter, blant annet tidsstyringssystemer, vekter, automatiske kjøttskjærere og, viktigst av alt for utviklingen av datamaskinen, hullkortutstyr. Etter hvert fokuserte CTR utelukkende på hullkortutstyr, og innstilte sine øvrige aktiviteter.
Omstillingen på 1990-tallet
Etter å ha vært ledende i årtier, snublet IBM inn i 1990-tallet. Kvalitetsforskjellen overfor konkurrentenes produkter ble redusert, og selskapets høyere priser lot seg vanskelig forsvare. Fra 1991 til 1993 registrerte IBM tap på US$ 16 milliarder. Aksjemarkedet presset selskapet til å kvitte seg med undervirksomheter, og børsverdien raste nedover.[9]
Den 1. april 1993 ble Louis V. Gerstner, Jr. administrerende direktør i IBM. Han solgte hovedkvarteret i New York, og gjennomførte en kritisk studie av hele organisasjonen. IBM var for ukritisk til hva som ble utvikelt og solgt, og kulturen var for innadskuende.[10] Gerstner endret fokus radikalt ved å sette kundene og deres behov i fokus. Gerstner endret IBM totalt fra å være en produktfokusert bedrift, til å bli kunde- og løsningsorientert. Mot slutten av 1990-tallet begynte IBM igjen å levere gode resultater.
Gerstner innførte bonusordninger som baserte seg på det helhetlig resultatet av organisasjonen. Tidligere hadde ordningene kun tatt utgangspunkt i hvordan den enkelte avdeling gjorde det, helt uavhengig av total resultat. På den måten ble kulturen under Gerstner mer samlet om et helhetlig IBM. Kulturen i IBM ble nå basert på å levere det kunden vil ha.
IBM Norge
De første IBM hullkortmaskinene ankom Norge i 1931.[11] I 1935 etableres AS Hollerith som er forgjengeren til dagens IBM Norge.[11] Administrerende direktør i IBM Norge er Arne L. Norheim.
Diverse fakta
Selv om IBM ikke oppfant PCen, ble deres arkitektur, som er blitt kopiert fra deres opprinnelige 1981-design (som var avhengig av tredjepartskomponenter), industristandarden innen dataverden. Microsoft og Intel ble monopol-leverandører av henholdsvis operativsystemer og prosessorer, to av nøkkelkomponentene i disse datamaskinene.
19. januar 1993 offentliggjorde IBM et underskudd på 4,97 milliarder dollar i 1992, noe som den gangen var det største underskuddet i noen amerikansk bedrift noensinne.
IBMs logo ble designet av Paul Rand.
Louis V. Gerstner, Jr. var styreformann og administrerende direktør for IBM fra 1. april 1993 til 29. januar 2002, da Samuel J. Palmisano ble valgt som ny administrerende direktør.
IBM-overtagelser i de senere år:
- Lotus Development Corporation i 1995 for 3,5 milliarder dollar.
- Tivoli Systems i 1995 for 750 millioner dollar.
- Sequent Computer Systems i 1999 for 810 millioner dollar.
- Informix Software (Ikke egentlig en overtagelse, bare oppkjøp av all aktiva) i 2001 for 1 milliard dollar.
- PricewaterhouseCoopers' Consulting i 2002 for 3,5 milliarder dollar
- Rational Software Corporation i 2003 for 2,1 milliarder dollar.
Se også: Liste over IBM-produkter.
Referanser
- ^ www.softlayer.com, besøkt 28. november 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i www.sec.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ GRID-ID grid.424815.e[Hentet fra Wikidata]
- ^ GRID-ID grid.463333.2[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The IBM Ottawa Software Lab», besøkt 10. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.redhat.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Software Reference Library[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.ibm.com/annualreport/2016/images/downloads/IBM-Annual-Report-2016.pdf.
- ^ Nirmalya Kumar, Marketing as Strategy, Harvard Business School Press, 2004, side 56-57.
- ^ Nirmalya Kumar, Marketing as Strategy, Harvard Business School Press, 2004, side 557.
- ^ a b Frode Haugen (2010). «IT-giganten IBM feirer 75 år i Norge». Common Sense (01/10 årgang 28): 18.