Hopp til innhold

Koralldyr: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Movses-bot (diskusjon | bidrag)
m r2.6.5) (robot Legger til: eu:Anthozoa
m Formatering
 
(19 mellomliggende versjoner av 16 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
| autor=[[Christian Gottfried Ehrenberg|Ehrenberg]]
| autor=[[Christian Gottfried Ehrenberg|Ehrenberg]]
| autorår=[[1831]]
| autorår=[[1831]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| overgrupper=[[Nesledyr]], <br />[[Vevsdyr]], <br />[[Dyr]]}}
| phylum = [[Nesledyr]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=6000
| artstall={{formatnum:6000}}
| habitat=Marint
| habitat=Marint
| utbredelse=Alle verdenshav}}
| utbredelse=Alle verdenshav}}
Linje 14: Linje 16:
* [[stjernekoraller]]
* [[stjernekoraller]]
{{Taksoboks-slutt}}
{{Taksoboks-slutt}}
'''Koralldyr''' er en stor [[Gruppe (biologi)#Overordnede og delgrupper|delgruppe]] av [[nesledyr]]ene. Koralldyr har en livssyklus som bare består av [[larve]] ([[planula]]) og [[Polypp (zoologi)|polypp]], det fins altså ingen [[manet]]er. Koralldyrenes polypp er ofte stor og kraftig bygd og kalles korall. Korallene lever enkeltvis eller i [[koloni (zoologi)|kolonier]], og varierer i størrelse mellom få millimeter til tre meter.
'''Koralldyr''' er en stor [[Gruppe (biologi)#Overordnede og delgrupper|delgruppe]] av [[nesledyr]]ene. Koralldyr har en livssyklus som bare består av [[larve]] ([[planula]]) og [[Polypp (zoologi)|polypp]], det fins altså ingen [[maneter]]. Koralldyrenes polypp er ofte stor og kraftig bygd og kalles korall. Korallene lever enkeltvis eller i [[koloni (zoologi)|kolonier]], og varierer i størrelse mellom få millimeter til tre meter. Koralldyr lever både i [[tropene]] og i [[tempererte strøk]] (kaldtvannskoraller), i kolonier som vokser til [[korallrev]].


Korallenes ''gastrovaskulærrom'' (dvs. «magehulen») er delt i flere kamre ved hjelp av ''septer'' (skillevegger). Denne egenskapen og svelget (''stomodaeum'') er unike blant nesledyr og viser at koralldyr er en [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|naturlig gruppe]].
Korallenes ''gastrovaskulærrom'' (dvs. «magehulen») er delt i flere kamre ved hjelp av ''septer'' (skillevegger). Denne egenskapen og svelget (''stomodaeum'') er unike blant nesledyr og viser at koralldyr er en [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|naturlig gruppe]].


De to delgruppene av koralldyr er [[fjærkoraller|fjær]]- og [[stjernekoraller]]. Fjærkorallene har åtte septer i gastrovaskulærrommet, og fjærete [[tentakel|tentakler]]. Kjente representanter er [[lærkoraller]], [[sjøfjær]] og [[sjøtrær]]. Stjernekorallene har seks septer i gastrovaskulærrommet (eller det mangedobbelte av seks), og en spesiell type [[neslecelle]]r (såkalte ''spirocyster'' med to tråder). Hit hører [[sjøanemoner]] og de [[korallrev|revdannende]] [[steinkoraller|steinkorallene]].
De to delgruppene av koralldyr er [[fjærkoraller|fjær]]- og [[stjernekoraller]]. Fjærkorallene har åtte septer i gastrovaskulærrommet, og fjærete [[tentakel|tentakler]]. Kjente representanter er [[lærkoraller]], [[sjøfjær]] og [[sjøtrær]]. Stjernekorallene har seks septer i gastrovaskulærrommet (eller det mangedobbelte av seks), og en spesiell type [[Nesledyr|neslecelle]]r (såkalte ''spirocyster'' med to tråder). [[steinkoraller|steinkorallene]].


[[Fossil]]e koraller finnes helt tilbake til [[ordovicium]]tiden (begynte for 488.3±1.7 millioner år siden og sluttet for 443.7±1.5 millioner år siden), og de er blant annet funnet i [[Oslofeltet]].
==Geologi==
==Se også==
[[Fossil]]e koraller finnes helt tilbake til ordoviciumtiden, der de blant annet finnes i [[Oslofeltet]].
*[[Bryllupsdager]]


==Eksterne lenker==
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Commonscat|Anthozoa}}

{{Wikispecies|Anthozoa}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Nesledyr]]
[[Kategori:Nesledyr]]
[[Kategori:Paleontologi]]
[[Kategori:Paleontologi]]
[[Kategori:Korallrev]]

[[Kategori:Nesledyr formelt beskrevet i 1831]]
[[az:Mərcan polipləri]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Christian Gottfried Ehrenberg]]
[[bs:Koral]]
[[br:Antozoared]]
[[ca:Antozou]]
[[cs:Korálnatci]]
[[de:Blumentiere]]
[[et:Õisloomad]]
[[el:Ανθόζωο]]
[[en:Anthozoa]]
[[es:Anthozoa]]
[[eu:Anthozoa]]
[[fa:گل‌سان‌زیان]]
[[fr:Anthozoa]]
[[gl:Antozoos]]
[[ko:산호충강]]
[[hr:Koralji]]
[[id:Anthozoa]]
[[it:Anthozoa]]
[[jv:Anthozoa]]
[[ka:მარჯნის პოლიპები]]
[[kk:Маржан полиптері]]
[[lv:Koraļļpolipi]]
[[lt:Koraliniai polipai]]
[[hu:Virágállatok]]
[[ml:അന്തോസോവ]]
[[nl:Bloemdieren]]
[[ja:花虫綱]]
[[oc:Anthozoa]]
[[pl:Koralowce]]
[[pt:Anthozoa]]
[[qu:T'ika k'arachiq]]
[[ru:Коралловые полипы]]
[[sah:Корааллар]]
[[scn:Anthozoa]]
[[simple:Anthozoa]]
[[sk:Koralovce]]
[[sr:Корал]]
[[fi:Korallieläimet]]
[[th:แอนโธซัว]]
[[tr:Mercanlar]]
[[uk:Коралові поліпи]]
[[zh:珊瑚纲]]

Siste sideversjon per 4. mai 2023 kl. 08:48

Koralldyr
En stjernekorall (Condylactis gigantea)
Nomenklatur
Anthozoa
Ehrenberg, 1831
Populærnavn
Koralldyr
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeNesledyr
Økologi
Antall arter: 6 000
Habitat: Marint
Utbredelse: Alle verdenshav
Inndelt i

Koralldyr er en stor delgruppe av nesledyrene. Koralldyr har en livssyklus som bare består av larve (planula) og polypp, det fins altså ingen maneter. Koralldyrenes polypp er ofte stor og kraftig bygd og kalles korall. Korallene lever enkeltvis eller i kolonier, og varierer i størrelse mellom få millimeter til tre meter. Koralldyr lever både i tropene og i tempererte strøk (kaldtvannskoraller), i kolonier som vokser til korallrev.

Korallenes gastrovaskulærrom (dvs. «magehulen») er delt i flere kamre ved hjelp av septer (skillevegger). Denne egenskapen og svelget (stomodaeum) er unike blant nesledyr og viser at koralldyr er en naturlig gruppe.

De to delgruppene av koralldyr er fjær- og stjernekoraller. Fjærkorallene har åtte septer i gastrovaskulærrommet, og fjærete tentakler. Kjente representanter er lærkoraller, sjøfjær og sjøtrær. Stjernekorallene har seks septer i gastrovaskulærrommet (eller det mangedobbelte av seks), og en spesiell type nesleceller (såkalte spirocyster med to tråder). steinkorallene.

Fossile koraller finnes helt tilbake til ordoviciumtiden (begynte for 488.3±1.7 millioner år siden og sluttet for 443.7±1.5 millioner år siden), og de er blant annet funnet i Oslofeltet.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]