Leo IV (keiser)
| Leo IV | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. jan. 750 Konstantinopel | ||
| Død | 8. sep. 780[1][2] (30 år) | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Irene av Athen[3][4] | ||
| Far | Konstantin V[3] | ||
| Mor | Tzitzak | ||
| Søsken | Nikephoros | ||
| Barn | Konstantin VI | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Leo IV, Leo khazaren, (gresk: Λέων Δ΄ ὁ Χάζαρος, Leōn IV ho Khazaros), født 25. januar 750 i Konstantinopel i Det bysantinske rike, død 8. september 780 i Strongylon, var østromersk keiser fra 775 til 780. Leo IV var gift med Irene, en athensk skjønnhet av ukjent herkomst. Sammen hadde de sønnen Konstantin VI. Leo IV døde av sykdom 8. september 780. Han ble etterfulgt av sin mindreårige sønn Konstantin VI med Irene som regent.
Liv og virke
Bakgrunn
Leo var sønn av keiser Konstantin V og hans første hustru Irene, datter av en khagan i khazarriket, sannsynligvis Bihan.
Keiser
Leo etterfulgte sin far på keisertronen i 775. Året etter, i 776, gjorde han sin unge sønn Konstantin (den senere Konstantin VI) til medkeiser. Han slo raskt ned et opprør som ble satt i gang av hans fem halvbrødre og anført av caesarene Christophoros og Nikephoros. De sammensvorne ble tonsurert og sendt i eksil til det bysantinske theme Cherson under streng bevoktning.[5]
Som sin far og likeså sin bestefar Leo III var også Leo IV seierrik i kamp mot araberne (som hans hærfører Michael Lachanodrakon og andre dyktige generaler tilføyde et alvorlig nederlag i 778) og mot bulgarene. Han tok imot bulgarlederen Telerig som så lot seg døpe.
Annerledes enn sine to umiddelbare forgjengere førte Leo IV i religiøse spørsmål en mer ikonodul (billedvennlig) politikk. Rent personlig var Leo IV nok en ikonoklast som sin far, men han var under sterk innflytelse fra keiserinne Irene, og hun var desidert ikonodul. Om det var derfor, bare derfor, eller slett ikke derfor, at Leo IV regjerte som han gjorde, er blitt omdiskutert av historikere.[6]
I praksis førte han i alle tilfeller en forholdsvis moderat religionspolitikk. Det kan også være at billedstriden var blitt så fastlåst og uforsonlig at den var vedvarende skadelig for rikets samhold, og at mildhet måtte til for å roe det hele ned. Keiser Leo IV tillot munker som var blitt forfulgt og deportert i sin fars regjeringstid å vende tilbake til sine klostre, og han ble priset av noen i presteskapet som «venn av Guds Mor» for å tillate munkene å beholde bilder av Theotokos. Videre innsatte han, da patriarksetet ble ledig i februar 780 atter en ikonodul økumenisk patriark av Konstantinopel,[7] Paul IV av Konstantinopel.
Da Leo uventet gikk bort under et felttog mot det bulgarske rike i september 780, ble Irene regent for deres sønn og Leos etterfølger Konstantin VI.
Referanser
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Lleó IV, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0037691[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 44354227, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ESBE / Lev, vizantijskije imperatory[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Irina, vizantijskaja imperatritsa[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Chronicle of Theophanes Anni Mundi 6095–6305 (A.D. 602–813): Tr. Harry Turtledove (University of Pennsylvania Press, 1982), s 137.
- ^ Leslie Brubaker, John F. Haldon: Byzantium in the Iconoclast era. c. 680–850. A History. Cambridge u. a. 2011, S. 252f.
- ^ Leslie Brubaker, John F. Haldon: Byzantium in the Iconoclast era. c. 680–850. A History. Cambridge u. a. 2011, S. 249f.
Litteratur
- Leslie Brubaker, John F. Haldon: Byzantium in the Iconoclast era. c. 680–850. A History. Cambridge University Press, Cambridge u. a. 2011, ISBN 978-0-521-43093-7, S. 248 ff.
- Ralph-Johannes Lilie, Claudia Ludwig, Thomas Pratsch, Ilse Rochow, Beate Zielke: Prosopographie der mittelbyzantinischen Zeit. 1. Abteilung: (641−867). Band 2: Georgios (#2183) – Leon (#4270). Nach Vorarbeiten F. Winkelmanns erstellt. Herausgegeben von der Berlin-Brandenburgischen Akademie der Wissenschaften. De Gruyter, Berlin 2000, ISBN 3-11-016672-0, S. 668–671 Nr. 4243.
- (de) Ulrich Schmidt: «Leon IV» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 4, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-038-7, sp. 1474–1475.
- Paul Speck: Kaiser Konstantin VI. Die Legitimation einer fremden und der Versuch einer eigenen Herrschaft. Quellenkritische Darstellung von 25 Jahren byzantinischer Geschichte nach dem ersten Ikonoklasmus. Zwei Bände. Wilhelm Fink, München 1978, ISBN 3-7705-1726-1, speziell S. 53 ff.
Eksterne lenker
 Østromersk keiser | ||
| Isauriske dynasti | ||
| Forgjenger: Konstantin V |
775–780 | Etterfølger: Konstantin VI |
| Østromerriket | ||