Hopp til innhold

New York (delstat)

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Denne artikkelen omhandler delstaten. For byen, se New York.
State of New York
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadAlbany
Største byNew York City
Areal
- Totalt
- Land
- Vann
141 299,39 km²
122 283,15 km²
19 016,24 km²
Befolkning
- Tetthet		19 378 102 (2010)
137,14 innb./km²
Innlemmetnr: 11
år: 1788
ForkortelseNY
TidssoneUTC -5/-4
Politikk
GuvernørKathy Hochul
Beliggenhet
Kart over New York (delstat)
State of New York (rødt) i USA
New York på Commons

New York, formelt State of New York,[1] er en delstat i USA. Hovedstaden er Albany, men den største byen er New York.

Historie

Før-europeisk tid

Historiske mohikanerterritorier.
De ulike irokeserstammenes historiske territorier.

Da europeerne først kom til området som i dag er New York, var det befolket av to grupper innfødte amerikanere. Disse var den algonkintalende-indianerstammen mohikanere, som tradisjonelt befolket den øvre delen av Hudsondalen oppover langs Hudsonelven,[2] munseestammen, og ulike irokeserstammer som mohawker, oneidaer, onondagaer, cayugaer og senecaer.[3]

Europeisk utforskelse og bosetning

Utdypende artikkel: Ny Nederland

Den første europeeren man kjenner til som besøkte New York var den italienske oppdageren Giovanni da Verrazzano. Han utforsket Nord-Amerikas kyst på oppdrag for den franske krone. Verrazzano utforsket dagens New York Harbor, i tillegg til Block Island og Narragansett Bay i Rhode Island.[4]

I 1609 seilte den engelske oppdageren Henry Hudson, på oppdrag fra nederlandske myndigheter, nedover langs Nord-Amerikas kyst, fra Nova Scotia i dagens Canada i nord til Chesapeake Bay i sør. Hudson og mannskapet utforsket områdene rundt dagens New York, Maine og Cape Cod, og de seilte opp elva som i dag bærer Hudsons navn, Hudsonelva. De dro så langt nord som til dagens Albany. Langs elvens bredd møtte de flere innfødte amerikanske folk.[3][5][6]

Noen få år etter Henry Hudsons utforsking av området, i 1614 eller 1615, etablerte nederlenderne den lille bosetningen Fort Nassau i nærheten av dagens Albany, ved Hudsonelva. Den var oppkalt etter det europeiske fyrstehuset Oranien-Nassau (Oranje-Nassau). Bosetningen ble etablert for å drive pelshandel med indianerstammene i området. Den ble bygget på øya Castle Island i Hudsonelva, like ved vestbredden, ikke langt fra områdene indianerne bodde i. Et stort problem var at den lille bosetningen ble oversvømt hver vår, og i 1618 ble nederlenderne tvunget til å forlate den.[7]

Kart over Ny Nederland.

I 1624 etablerte de Fort Orange (nederlandsk: Fort Oranje). Fort Orange ble den første permanente europeiske bosetningen i New York. Bosetningen ble etablert i området hvor Fort Nassau tidligere var, like ved dagens Albany, men denne gangen noen kilometer nord for den tidligere bosetningen, og sør for samløpet mellom elvene Hudson og Mohawk. Fort Orange var som dens forgjenger oppkalt etter huset Oranien-Nassau.[3][8]

Ny Amsterdam var Ny Nederlands hovedstad.

I 1625,[9] ble bosetningen Ny Amsterdam (nederlandsk: Nieuw-Amsterdam) etablert på den sørlige halvdelen av øya Manhattan. Ny Amsterdam fungerte som hovedstad for den nederlandske kolonien Ny Nederland (nederlandsk: Nieuw-Nederland) som strakte seg fra Cape Cod i nord til Delmarvahalvøya i sør.[3][6] I 1626 kjøpte Peter Minuit øya Manhattan fra de lokale indianerne. Han betalte dem 60 nederlandske gylden. De nederlandske nybyggerne og svarte slaver eid av Det nederlandske ostindiske kompani delte opp øya i gårder. Alle bygningene, vindmøllene og husdyrene var eid av Det nederlandske ostindiske kompani, og ble leid ut til innbyggerne på øya.[9] Nederlenderne etablerte flere bosetninger oppover langs Hudsonelva, men deres interesser lå mer i handel enn i permanent jordbruk, og de nederlandske bosetningene langs Hudson satte ikke noen dype historiske spor i ettertid av deres kolonitid.[3]

Britisk overtakelse og styre

Kart over New York-provinsen.

I 1664 ankom en engelsk flåte New York Harbor. Ny Amsterdams guvernør, Peter Stuyvesant håpet han kunne stå imot engelskmennene, men han var en upopulær leder blant folket og de ønsket ikke å kjempe mot engelskmennene for han. Den nederlandske regjeringen hadde eller ingen ønsker om å nedkjempe britene, så Stuyvesant var nødt til å overgi seg uten kamp.[3][10]

Stadt Huys (nederlandsk for rådhus), rådhuset i Albany, ble New Yorks regjeringssete.

Under engelsk styre ble Ny Amsterdam omdøpt til New York, til ære for Jakob, hertug av York. Området som tidligere var Ny Nederland ble også omdøpt til New York, og den nye kolonien ble kjent som New York-provinsen og var en del av de tretten kolonier. Selv om England overtok styret av kolonien, vokste den sakte. De engelske og nederlandske kolonistene levde fredelig side om side i New York.[3][10]

I 1673, under den tredje anglo-nederlandske krig, havnet New York igjen i nederlandske hender, da de kom seilende inn i havnen med en flåte på 21 skip og tok over byen. Under ledelse av Anthony Colve skiftet New York navn til Nieuw Oranje (New Orange). Nederlenderne hadde kontroll over byen i omtrent ett år, før krigen mellom England og Nederland ble avsluttet etter at Westminstertraktaten ble undertegnet i 1674. Da ble New York underlagt britene for godt.[11]

I 1698 hadde New York-kolonien ca 18 000 innbyggere. To tredeler av innbyggerne bodde i og rundt New York City. Før den amerikanske revolusjonen hadde folketallet steget til 163 000, og nå bodde en tredel av innbyggerne i New York City, men New York var bare den syvende største av de amerikanske koloniene. Nederlandsk kultur var fortsatt sterk i New York City og Albany. Det hadde også blitt etablert flere tyske samfunn i New York innen den tiden.[3]

1700-tallet

Utdypende artikler: Den amerikanske uavhengighetskrigen og Den amerikanske revolusjon

Mange av slagene under den amerikanske uavhengighetskrigen sto i New York, blant annet på grunn av at kolonien hadde flere innbyggere som var lojale mot den britiske kronen enn de andre koloniene i Nord-Amerika.[3] Den 10. mai 1775 overrasket en gruppe patrioter ledet av Ethan Allen en britisk garnison stasjonert på festningen Fort Ticonderoga i New York. De tok kontroll over festningen uten å avfyre et eneste skudd. Dette var den aller første amerikanske seieren under uavhengighetskrigen.[12]

Slaget ved Long Island i 1776.

Ikke lenge etter at USAs uavhengighetserklæring ble underskrevet 4. juli 1776 ble slaget ved Long Island utkjempet i Brooklyn på Long Island den 27. august. Dette slaget var det aller største under hele uavhengighetskrigen, og endte til slutt med britisk seier. Slaget ved Long Island var det første slaget under felttogene i New York og New Jersey. Det hele endte med at britene tok kontroll over New York City, og de okkuperte byen fram til krigens ende i 1783. New York var strategisk viktig for britene, i tillegg til at byen hadde en stor og viktig havn.[13]

Den 11. november 1783 ble de siste britiske troppene evakuert fra New York City, som de hadde okkupert og hatt kontroll over siden 1776. Dette var den siste britiske militære stillingen i USA.[12]

Kolonien New York ble innlemmet i unionen som en delstat den 26. juli 1788, og ble USAs 11. delstat. I 1789 ble George Washington tatt i ed som USAs første president under en seremoni i New York City, som dessuten ble landets første hovedstad. Byen var hovedstad fram til 1790. New Yorks første delstatshovedstad var Kingston,[14] som ble hovedstad i 1777. I 1797 ble hovedstaden flyttet til Albany.[3][12]

1800-tallet

Den amerikanske revolusjonen, uavhengighetskrigen og 1812-krigen stanset midlertidig den planlagte utvidelsen av New York mot vest. Etter hvert fortsatte utvidelsen da flere personer flyttet rundt og bosatte seg i hele staten.[3] i 1810 hadde New York City blitt en av landets havner. Byen og dens havn for viktig for bomullsindustrien. Bøndene i sør sendte bomull til bryggene i East River, bomullen ble fraktet til Manchester og andre engelske industribyer, og ferdige tekstiler ble sendt tilbake til USA. I 1825 åpnet Eriekanalen mellom Hudsonelva og Eriesjøen, med forbindelse til resten av De store sjøer. Dette bidro til større vekst og industri i regionen, og byer som Rochester, Buffalo, Syracuse og Utica vokste raskt fram.[12][3]

Brooklyn Bridge under bygging.

Under folketellingen i 1800 var New York den tredje største delstaten i unionen, bak Virginia og Pennsylvania. Innen ti år hadde New York gått forbi de to statene, og var da størst.

I 1883 ble broen Brooklyn Bridge i New York City åpnet, som knytter Brooklyn med Manhattan. I dag er broen en av de mest kjente av New York Citys byggverk. Det samme er Frihetsgudinnen, som ble avduket i 1886. Frihetsgudinnen står på Liberty Island ved munningen av Hudsonelva, og ble gitt i gave fra det franske folk til det amerikanske folk som et symbol på landenes vennskap.

Fra 1892, og helt fram til 1945 kom hele 12 millioner immigranter til Ellis Island, en liten øy i New York Harbor, utenfor New Jersey. Immigrantene kom hovedsakelig fra Europa, og ønsket et bedre liv i USA. Store deler av immigrantene slo seg ned i og rundt New York, og førte til mer vekst i områder.[15]

1900-tallet

Byggingen av Flatiron Building.

I 1902 ble New Yorks første skyskraper ferdigstilt, Flatiron Building. Senere sto også to andre av New Yorks mest kjente skyskrapere ferdig, Empire State Building og Chrysler Building.[12]

I 1929 var det et børskrakk på Wall Street i New York. Etter en periode med sterk økonomisk vekst i hele USA, gikk det etter børskrakket nedover, og innledet det som er kjent som den store depresjonen utover 1930-tallet Etter at andre verdenskrig var slutt i 1945, startet en vekst i sosiale tjenester og utdanning i New York, samtidig som industrien i delstaten gikk nedover. Dette førte til en vanskelig finansiell situasjon i New York, og New York City unngikk så vidt konkurs i 1975. Deretter ble skattene senket og delstatens økonomiske base utvidet, som førte til en oppgang i New Yorks økonomi inn mot det 21. århundre.[3]

2000-tallet

Se også: Terrorangrepet 11. september

Den 11. september 2001 ble de to tvillingtårnene i Verdens handelssenter i New York City angrepet av terrorister tilhørende terrorgruppen Al-Qaida ledet av Osama bin Laden. Terroristene kapret fire fly, som de fløy inn i de to bygningene i New York, samt The Pentagon i hovedstaden Washington D. C.. Det siste flyet krasjet i bakken i Shanksville i Pennsylvania, mest sannsynlig var målet Det hvite hus eller andre steder i eller ved Washington. Nærmere 3000 mennesker døde i angrepet.

Geografi

Mount Marcy er New Yorks høyeste fjell or ligger i fjellkjeden Adirondack.
Bear Mountain Bridge over Hudsonelva.

New York grenser mot delstatene Vermont, Connecticut, Massachusetts, Rhode Island, New Jersey og Pennsylvania i USA og provinsene Ontario og Québec i Canada.

Naturgeografi

New York domineres av fjellkjeder, de fleste tilhørende til Appalachene, som strekker seg langs USAs østkyst, helt nord til Canada. Sørvestlige deler av delstaten dekkes av Alleghenyplatået. I den sørøstlige delen av New York ligger Catskillfjellene. Fjellkjeden ligger vest for Hudsonelva, mellom New York City i sør og Albany i nord. Helt nord i delstaten ligger Adirondackfjellene. New Yorks høyeste fjell, Mount Marcy (1629 meter over havet) ligger i denne fjellkjeden.[16][17]

De største og mest kjente elvene i New York er Hudsonelva, Mohawkelva og Geneseelva. Hudson starter i Hendersonsjøen i Adirondackfjellene og munner ut i Upper New York Bay. Elva danner også grensen mellom New York og New Jersey ved bydelene Bronx og Manhattan i New York City. Mohawk starter ved Ava i Oneida County og munner ut i Hudsonelva ved Albany. Genesee starter i Pennsylvania, New Yorks nabostat, og renner nordover og munner ut i Ontariosjøen ved byen Rochester nord i New York.

St. Lawrence-elva ved Alexandria Bay i New York.

Elva Delaware starter i Mount Jefferson i New York, og danner grensen mellom New York og Pennsylvania et stykke. Niagaraelva mellom Eriesjøen og Ontariosjøen danner grensen mellom Ontario i Canada og New York. Her ligger Niagarafallene, en rekke brede fosser, som er de mest vannførende i Nord-Amerika. Flere broer krysser elven mellom byene Niagara Falls i Ontario og Niagara Falls i New York. Elva St. Lawrence ligger også på grensen mellom New York og Ontario.[17]

Det er mange innsjøer i New York. Den største innsjøen er Eriesjøen, som er delt mellom New York, Pennsylvania, Ohio og Michigan i USA og Ontario i Canada. Lenger mot nordøst ligger Ontariosjøen som ligger mellom New York og Ontario. Den største innsjøen som ligger helt innenfor New York er Oneida Lake, med en størrelse på 207 km². Andre store innsjøer er Seneca Lake og Cayuga Lake, som begge er del av Finger Lakes (Fingersjøene), som også inkluderer de 9 andre innsjøene Otisco Lake, Skaneateles Lake, Owasco Lake, Keuka Lake, Canandaigua Lake, Honeoye Lake, Canadice Lake, Hemlock Lake og Conesus Lake. Champlainsjøen ligger helt nordøst i delstaten, på grensen mellom New York og Vermont i USA og Québec i Canada.[17][18]

Mountauk Point ytterst på Long Island.

Mellom New York-bydelene Manhattan på den ene siden, og Brooklyn og Queens på den andre siden ligger East River, som til tross for navnet egentlig er et sund. Mellom bydelene Manhattan og Bronx ligger Harlem River, som også er et sund. Harlem River renner mellom Hudson og East River. Mellom bydelen Staten Island og delstaten New Jersey ligger sundet Arthur Kill. I havneområdet mellom New York og New Jersey, ved New York City, ligger Upper New York Bay, ofte bare kalt Upper Bay. Sør for denne ligger Lower New York Bay (Lower Bay). Long Island i New York og delstataten Connecticut skilles av sundet Long Island Sound, New York og Rhode Island skilles av sundet Block Island Sound.

Catskillfjellene i bakgrunnen av Hudsonelva.

New Yorks desidert største øy er Long Island. Den strekker seg fra New York City (bydelene Queens og Brooklyn), helt ut til Montauk Point, omtrent 190 kilometer fra vestsiden til østsiden. Long Island er den 11. største øya i hele USA, men likevel den lengste øya i USA,[19] og den største øya i det kontinentale USA. Andre øyer i New York er Manhattan, den kanskje mest kjente bydelen i New York City, Staten Island, en annen bydel i New York City som ligger utenfor New Jersey, Liberty Island, som til tross for at den ligger på New Jerseys side av delstatsgrensen, likevel tilhører New York, Governors Island utenfor Brooklyn, Roosevelt Island, Randalls and Wards Islands og Rikers Island i East River og Fishers Island like sør for Connecticut, i tillegg til en rekke mindre og mellomstore øyer rundt New York City og Long Island. Mellom Ontario og New York ligger øygruppen Thousand Islands.

Flora

New York har rundt 150 ulike tresorter. Pileik og Quercus stellata, Magnolia virginiana, ambratre og Ptelea trifoliata dominerer områdene langs atlanterhavskysten. Eik, hickory og kastanje vokser i Hudson- og Mohawkdalene og rundt De store sjøene. Bjørk, bøk, lind og lønn vokser i fjellplatåene i Appalachene og ved foten av Adirondackfjellene. Det meste av fjellkjedene Adirondack og Catskill er stort sett dekket av rødgran, svartgran, balsamedelgran, papirbjørk, rogn, kvitgran og lønn.[20]

Flere rosearter er vanlige i New York, sammen med blant annet løvetann, vill gulrot, gullris og lodnesolhatt. Enkelte av blomsterartene som vokser i New York, for eksempel løvetann og gulrot, er innført til Nord-Amerika fra Eurasia. Rosen er New Yorks offisielle delstatsblomst, noe den ble i 1955.[21] Arter som kryparalia, Polygonatum biflorum, Monotropa uniflora, canadaskrubbær og Coptis-planter vokser i New Yorks skoger.[20]

Fauna

Amerikansk bever (Castor canadensis) er vanlig i hele New York, og er også delstatens offisielle delstatspattedyr.

Rundt 600 ulike arter av pattedyr, fugler, amfibier og krypdyr kan påtreffes i New York, hvor rundt 450 av disse er vanlige i staten.[20]

Av større pattedyr i New York finnes det svartbjørn, rødgaupe, kanadisk gaupe, prærieulv, grårev, elg, rødrev og hvithalehjort. Det er rundt 500 000 hjorter i New York, noe som blir sett på som et problem på grunn av kostnadene etter store ødeleggelser av avlinger.[20] Flere av New Yorks pattedyrarter er rovdyr, og det samme er mindre dyr som langhalesnømus og nordlig elveoter. Amerikansk bever er et annet, men mindre, og planteetende pattedyr. Den er New Yorks offisielle delstatspattedyr[22] Det finnes to flaggermusarter i New York, Myotis lucifugus og Myotis sodalis. I Atlanterhavet, utenfor kysten av New York finnes det spermhval, blåhval og knølhval.[23][24] Andre små pattedyr i New York er flere ulike musearter, snøskohare, vanlig duskhalekanin, New England-duskhalekanin, skogmurmeldyr, ekorn, bisam og vaskebjørn.[20]

Østblåfugl (Sialia sialis) er New Yorks delstatsfugl.

Mer en 260 ulike fuglearter er blitt observert i New York. De vanligste fugleartene, som holder til i delstaten året rundt er kråker, hauker og ulike typer hakkespetter.[20] Fuglearter som hovedsakelig hekker i skoger er amerikarudge, rødhodespett, sivsmett og eikenattravn. Av fuglearter som påtreffes i våtmarksområder er herodiashegre, totoppskarv og kanadagås vanlige. Eksempler på fugler som finnes langs kysten er amerikadvergterne, marskspurv og piplo og eksempler på rovfugler er kongeørn, fiskeørn og vandrefalk.[24] New Yorks offisielle delstatsfugl er østblåfugl.[25]

Amfibier som finnes i New York inkluderer tigersalamander, frosken Acris crepitans, amerikansk oksefrosk og dynndjevel. De vanligste krypdyrene er skilpadder som Kemps bastardskilpadde, Kinosternon subrubrum og slanger som skogklapperslange, strømpebåndsnok og Agkistrodon contortrix.[24]

Det er 210 kjente arter av fisk i New York. Blant disse er arter i abborfamilien, gjedder, ørret vanlige av ferskvannsfisker. I Long Island Sound finnes det østers, muslinger og ulike saltvannsfisker.[20]

Klima

Köppens klimaklassifisering av New York.

New York har stort sett fuktig kontinentalklima i det meste av delstaten, med varme somre og kalde vintre. Den sørligste delen av New York, som inkluderer New York City, Long Island og områdene i nærheten har et fuktig subtropisk klima med varme og fuktige somre og kjølige eller milde vintre.

Byer i New York

Manhattan i New York City, New Yorks (og USAs) største by.
Buffalo, New Yorks nest største by.
Albany, New Yorks hovedstad og sjette største by.
Byen Niagara Falls i bakgrunnen av fossestrykene i Niagarafallene.

De fleste større byene i New York er sentrert rundt New York City, og inngår i storbyområdet New York. Dette inkluderer flere byer nord for New York City, på Long Island, og flere byer i nabostaten New Jersey. Her ligger byer som Yonkers, New Rochelle, Mount Vernon og White Plains, samt flere mindre byer på Long Island. Nordvest i New York, i nærheten av Ontariosjøen og Eriesjøen ligger andre større byer som Buffalo, Rochester og Syracuse. I elvedalene langs elvene Hudson og Mohawk ligger hovedstaden Albany, og andre byer som Troy, Poughkeepsie, Schenectady, Utica og Rome.

New Yorks 20 største byer:

Nr. By Befolkning (2010)[26]
1. New York City 8 175 133
2. Buffalo 261 310
3. Rochester 210 565
4. Yonkers 195 976
5. Syracuse 145 170
6. Albany 97 856
7. New Rochelle 77 062
8. Mount Vernon 67 292
9. Schenectady 66 135
10. Utica 62 235
11. White Plains 56 853
12. Niagara Falls 50 193
13. Troy 50 129
14. Binghamton 47 376
15. Rome 33 725
16. Long Beach 33 275
17. Poughkeepsie 32 736
18. North Tonawanda 31 568
19. Spring Valley 31 347
20. Jamestown 31 146

Samferdsel

Flyplasser

John F. Kennedy internasjonale lufthavn sett ovenfra.

New Yorks største flyplass er John F. Kennedy internasjonale lufthavn, som ligger i nabolaget Jamaica i bydelen Queens. John F. Kennedy er USAs sjette største flyplass.[27] Lufthavnen betjener New York City, det samme gjør LaGuardia lufthavn, som også ligger i bydelen Queens. Newark Liberty internasjonale lufthavn i New Jersey er en annen av de større lufthavnene i storbyområdet New York. Disse tre flyplassene, sammen med Teterboro lufthavn i New Jersey er eid av Port Authority of New York and New Jersey.

New Yorks hovedstad Albany betjenes av Albany internasjonale lufthavn, nordvest for byen. Buffalo betjenes av Buffalo Niagara internasjonale lufthavn, nordøst for byen. Lenger nord, ved Niagara Falls. Byen Rochester betjenes av Greater Rochester internasjonale lufthavn og Syracuse betjenes av Syracuse Hancock internasjonale lufthavn. De mindre byene i New York betjenes av mindre flyplasser, både internasjonale og regionale.

Veisystem

Major Deegan Expressway på Interstate 87 i The Bronx.

New Yorks Interstate-veinett er omtrent 2694 km langt.[28] 31 Interstate-motorveier krysser delstaten. Interstate 78 er en viktig forbindelsesvei mellom New York og New Jersey. Veien krysser Hudsonelva mellom Jersey City i New Jersey og Manhattan. Interstate 81 krysser staten fra sør til nord, fra grensen mot Pennsylvania nord til grensen mot Canada. Interstate 84 krysser den sørlige delen av staten, fra grensen mot Pennsylvania til grensen mot Connecticut. Interstate 86 går mellom byen Erie i Pennsylvania til Elmira i New York. Interstate 87 starter i bydelen Bronx i New York City, går nordover, og ender i byen Champlain nord i New York, ved grensen mot Canada. Den passerer blant annet byen Albany. Interstate 88 går mellom byene Chenango og Rotterdam, og forbinder Interstate 81 med Interstate 90. Sistnevnte vei går mellom grensen mot Pennsylvania ved Eriesjøen, tvers over New York, til grensen mot Massachusetts, og passerer byer som Buffalo, Rochester, Syracuse og Albany. Interstate 95 går mellom grensen mot New Jersey ved Manhattan, nordøst til grensen mot Connecticut. Det finnes flere Interstate-veier, hvor de fleste av disse er mindre og ikke svært viktige, bortsett fra at de forbinder byer og større motorveier.

Jernbaner, T-baner og forstadsbaner

Det eneste intercity-jernbanenettverket i New York drives av Amtrak. Pennsylvania Station i New York City er Amtraks største jernbanestasjon. USAs mest trafikkerte jernbanelinje, Nordøstkorridoren mellom Washington D. C. og Boston i Massachusetts, med rutene Acela Express og Northeast Regional passerer New York.

Et tog ved World Trade Center stasjon på New Yorks undergrunnsbane.

New Yorks undergrunnsbane består av 24 ruter som trafikkerer fire av New York Citys fem bydeler, Manhattan, Bronx, Brooklyn og Queens. Banen er en av de mest kjente tunnelbanene i verden. Bydelen Staten Island har sitt eget banesystem, Staten Island Railway. Long Island har sin egen forstadsbane, Long Island Rail Road med 11 linjer som forbinder forstedene på Long Island med New York City. Port Authority Trans-Hudson forbinder byene Newark, Jersey City, Harrison og Hoboken i nabostaten New Jersey med midtre deler av Manhattan. Metro-North Railroad knytter New York City sammen med byene nord for New York City, i tillegg til flere byer i Connecticut. Buffalo Metro Rail betjener byen Buffalo.

Båttrafikk

Staten Island Ferry, ferjen mellom Manhattan og Staten Island.

Staten Island Ferry er USAs mest trafikkerte ferje, og går mellom bydelene Manhattan og Staten Island i New York City. Hvert år reiser 19 millioner passasjerer med ferjen. Båten går 110 ganger per dag, og frakter rundt 65 000 passasjerer per dag.[29] Det går også passasjerferjer oppover Hudsonelva.

Eriekanalen og elvene i New York var tidligere viktige transportruter gjennom delstaten. Eriekanalen går mellom Eriesjøen ved Buffalo, videre til Oneidasjøen ved byen Syracuse, og videre til Hudsonelva ved Albany. Kanalen forbinder dermed De store sjøer med Atlanterhavet.

Demografi

Kart som viser befolkningsfordelingen i New York.

New York er den tredje mest folkerike delstaten i USA, og i 2010 hadde staten en befolkning på 19 378 102 innbyggere. Befolkningen var i 2018 estimert til 19 542 209 innbyggere.[30] Byen New York City er USAs mest folkerike by med 8 175 133 innbyggere i 2010, og et estimert folketall på 8 560 072 i 2017.[31]

Under folketellingen i 2010 var 12 740 974 hvite, 3 073 800 var svarte eller afroamerikanere, 1 420 244 var asiatiske, 106 906 var innfødte amerikanere og 8766 var innfødte fra Hawaii eller andre stillehavsøyer. 3 416 922 var spanskættede og latinamerikanske (hispanic og latino).[30]

En femtedel av New Yorks befolkning var i 2015 immigranter, ca. 4,5 millioner (22,9 %) av innbyggerne. Landene hvor de fleste immigrantene stammet fra var Den dominikanske republikk (11,2 %), Kina (8,7 %), Jamaica (5,2 %), Mexico (5,2 %) og Ecuador (4,2 %).[32]


Befolkningsutviklingen i New York (delstat) 1790–2018
År Folkemengde %±
1790
  
 340 120 - %
1800
  
 589 051 73,2%
1810
  
 959 049 62,8%
1820
  
 1 372 812 43,1%
1830
  
 1 918 608 39,8%
1840
  
 2 428 921 26,6%
1850
  
 3 097 394 27,5%
1860
  
 3 880 735 25,3%
1870
  
 4 382 759 12,9%
1880
  
 5 082 871 16,0%
1890
  
 6 003 174 18,1%
1900
  
 7 268 894 21,1%
1910
  
 9 113 614 25,4%
1920
  
 10 385 227 14,0%
1930
  
 12 588 066 21,2%
1940
  
 13 479 142 7,1%
1950
  
 14 830 192 10,0%
1960
  
 16 782 304 13,2%
1970
  
 18 236 967 8,7%
1980
  
 17 558 072 −3,7%
1990
  
 17 990 455 2,5%
2000
  
 18 976 457 5,5%
2010
  
 19 378 102 2,1%
2018
  
 19 542 209 0,8%
Kilder: 1910–2010 1790–1900[33] 2018 Estimat[34]


Økonomi

Delstatene New York og nordøstre New Jersey utgjør et av verdens største sammenhengende byområder, og har større verdiskaping enn noe annet byområde på kloden. New York havn, som spenner over begge delstatene, er USAs tredje mest travle havn, bare overgått av oljehavnene i Mexicogulfen.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 1 000,0 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 8,8% 2011
Andel fattige 14,3% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 42 392 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.


Utdanning

Det offentlige høgere utdanningsystemet i New York er organisert gjennom State University of New York (SUNY) som organiserer 64 ulike universitet og høgskoler. De fire største utdanningsinstitusjonene er University at Albany, Binghamton University, University at Buffalo og Stony Brook University.[35] I tillegg har New York City et eget utdanningsystem gjennom City University of New York som organiserer 24 institusjoner.[36]

Den amerikanske hærens militærakademi, West Point, ligger i Newburgh.

New York har flere private universitet, og er med Columbia University i New York City og Cornell University i Ithaca, den eneste delstaten med mer enn ett Ivy League-universitet. Andre kjente private universitet er Syracuse University. Fordham University er den eldste katolske institusjonen for høyere utdanning nordøst i USA.[37]

Justis

23. oktober 2007 fastslo en ankedomstol i New York at bruk av dødsceller var grunnlovsstridig, og den eneste som fortsatt var dødsdømt i delstaten fikk omgjort dommen sin.

New York var tidligere blant de delstater som henrettet flest fanger, men etter 1976 er ikke en eneste fange blitt henrettet.

I 2004 erklærte New Yorks høyesterett at dødsstraff var i strid med grunnloven.

Dødsstraffen ble imidlertid ikke formelt avskaffet, og John Taylor satt fremdeles i dødscelle.[38][39]

Bildegalleri

Byer

  • Nedre Manhattan i New York City.
    Nedre Manhattan i New York City.
  • Albany, New Yorks hovedstad.
    Albany, New Yorks hovedstad.
  • New Yorks Capitol-bygning i Albany.
    New Yorks Capitol-bygning i Albany.
  • Buffalo, New Yorks nest største by.
    Buffalo, New Yorks nest største by.
  • Rochester, New Yorks tredje største by.
    Rochester, New Yorks tredje største by.
  • Bydelen The Bronx i New York City.
    Bydelen The Bronx i New York City.
  • Syracuse, New Yorks femte største by.
    Syracuse, New Yorks femte største by.
  • White Plains, nord for New York City.
    White Plains, nord for New York City.

Natur

  • Hudsonelva sett fra Bear Mountain Bridge.
    Hudsonelva sett fra Bear Mountain Bridge.
  • Canadice Lake, en del av Finger Lakes.
    Canadice Lake, en del av Finger Lakes.
  • Whiteface Mountain i Adirondackfjellene er New Yorks femte høyeste fjell.
    Whiteface Mountain i Adirondackfjellene er New Yorks femte høyeste fjell.
  • En strand i The Hamptons på Long Island.
    En strand i The Hamptons på Long Island.

Landemerker

  • Frihetsgudinnen i New York City.
    Frihetsgudinnen i New York City.
  • Niagarafallene på grensen mellom New York og Ontario i Canada.
    Niagarafallene på grensen mellom New York og Ontario i Canada.
  • Empire State Building på Manhattan.
    Empire State Building på Manhattan.
  • Times Square i New York City.
    Times Square i New York City.

Panoramabilder

  • Manhattan i New York City.
    Manhattan i New York City.
  • Niagarafallene på grensen mellom USA og Canada.
    Niagarafallene på grensen mellom USA og Canada.
  • Albany, New Yorks hovedstad.
    Albany, New Yorks hovedstad.
  • Buffalo, New Yorks nest største by.
    Buffalo, New Yorks nest største by.
  • Brooklyn med Manhattan Bridge og Brooklyn Bridge til venstre.
    Brooklyn med Manhattan Bridge og Brooklyn Bridge til venstre.
  • Rochester, New Yorks tredje største by.
    Rochester, New Yorks tredje største by.

Se også

Referanser

  1. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. februar 2022. Besøkt 20. mars 2022. 
  2. ^ «Mohican». Encyclopædia Britannica. Besøkt 23. mars 2019. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m «New York state - History». Encyclopædia Britannica. Besøkt 23. mars 2019. 
  4. ^ «Giovanna da Verrazzano». Encyclopædia Britannica. Besøkt 23. mars 2019. 
  5. ^ «Henry Hudson». Biography.com. Arkivert fra originalen 24. mars 2019. Besøkt 23. mars 2019. 
  6. ^ a b «New York». History.com. Besøkt 23. mars 2019. 
  7. ^ «Fort Nassau». New Netherland Institute. Besøkt 23. mars 2019. 
  8. ^ «Fort Orange». New Netherland Institute. Besøkt 23. mars 2019. 
  9. ^ a b «New Amsterdam». Encyclopedia.com. Besøkt 23. mars 2019. 
  10. ^ a b «New Amsterdam becomes New York». History.com. Besøkt 23. mars 2019. 
  11. ^ «When New York was officially named New Orange». Ephemeral New York. 7. mars 2011. Besøkt 23. mars 2019. 
  12. ^ a b c d e «New York History Timeline». ILoveNY. Arkivert fra originalen 23. mars 2019. Besøkt 23. mars 2019. 
  13. ^ «New York Campaign». George Washington’s Mount Vernon. Besøkt 23. mars 2019. 
  14. ^ Molly John (31. mai 2018). «What Was the First Capital of New York State». Worldatlas. Besøkt 23. mars 2019. 
  15. ^ «Ellis Island History». The Statue of Liberty - Ellis Island Foundation. Besøkt 23. mars 2019. 
  16. ^ «Elevations and Distances in the United States». USAs geologiske undersøkelser. Arkivert fra originalen 1. juni 2008. Besøkt 23. mars 2019. 
  17. ^ a b c «New York Geography». Worldatlas. 7. april 2017. Besøkt 23. mars 2019. 
  18. ^ Gregory Sousa (25. april 2017). «The Largest Lakes in New York State». Worldatlas. Besøkt 23. mars 2019. 
  19. ^ John Burbidge (21. november 2004). «Long Island at its Best; Who’s the Longest of Them All?». The New York Times. Besøkt 23. mars 2019. 
  20. ^ a b c d e f g «New York - Flora and fauna». City-data.com. Besøkt 23. mars 2019. 
  21. ^ «New York State Flower». State Symbols USA. Besøkt 23. mars 2019. 
  22. ^ «New York State Bird». State Symbols USA. 
  23. ^ «Mammals». New York State - Department of Environmental Conservation. Arkivert fra originalen 23. mars 2019. Besøkt 23. mars 2019. 
  24. ^ a b c Skip David (25. april 2017). «A List of Animals Native to New York». Sciencing. Besøkt 23. mars 2019. 
  25. ^ «New York State Bird». State Symbols USA. Besøkt 23. mars 2019. 
  26. ^ «Community Facts». American FactFinder. Arkivert fra originalen 8. januar 2015. Besøkt 23. mars 2019. 
  27. ^ Andrew Mwaniki (6. desember 2018). «The Busiest Airports in the US». Worldatlas. Besøkt 23. mars 2019. 
  28. ^ «Key Facts About New York's Interstate Highway System» (PDF). Tripnet.org. Archived from the original on 27. mars 2009. Besøkt 23. mars 2019. 
  29. ^ «Facts about the Ferry». New York City Department of Transportation. Archived from the original on 16. februar 2007. Besøkt 23. mars 2019. 
  30. ^ a b «New York». American FactFinder. Arkivert fra originalen 8. januar 2015. Besøkt 23. mars 2019. 
  31. ^ «New York city, New York». American FactFinder. Arkivert fra originalen 8. januar 2015. Besøkt 23. mars 2019. 
  32. ^ «Immigrants in New York». American Immigration Council. Besøkt 23. mars 2019. 
  33. ^ «New York: 2000 (Population and Housing Unit Counts)» (PDF). 2000 United States Census. United States Census Bureau. 2000. Besøkt 18. september 2010.  (page 1 of the document, page 31 of the file)
  34. ^ «New York; UNITED STATES». QuickFacts. Besøkt 4. januar 2019. 
  35. ^ «About SUNY», 2012-08-07, http://www.suny.edu/about_suny/ [død lenke]
  36. ^ «About - CUNY», 2012-08-07, arkivert fra originalen on 2012-04-14, https://web.archive.org/web/20120414230650/http://www.cuny.edu/about.html, besøkt 2012-08-07 
  37. ^ «Fordham Facts», 2012-08-07, arkivert fra originalen on 2014-11-12, https://web.archive.org/web/20141112082035/http://www.fordham.edu/discover_fordham/facts_26604.asp, besøkt 2012-08-07 
  38. ^ «Dødsstraff er endelig avskaffet i New York». 24. oktober 2007. Besøkt 8. september 2022. 
  39. ^ «Historisk når delstaten med flest henrettelser forbyr dødsstraff». NRK.no. 25. mars 2021. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=New_York_(delstat)&oldid=24775055»