Hopp til innhold

Overhalla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Overhalla

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
Innbyggernavnoverhallning, overhalling
Grunnlagt1838
Adm. senterRanemsletta
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
729,79 km²[3]
689,08 km²[2]
40,71 km²[2]
Befolkning3 873[4] (2023)
Bef.tetthet5,62 innb./km²
Antall husholdninger1 557
Kommunenr.5047
MålformNøytral
Høyeste toppReinsjøfjellet (726,4 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerHege Kristin Kværnø Saugen (Sp) (2021)
VaraordførerSiv Åse Strømhylden (Sp) (2023)
Kart
Overhalla
64°30′28″N 11°53′38″Ø
Overhalla på Commons
Parti av Namsen ved Kvatningen i Overhalla.
Foto: Olof Hreiðarsson

Overhalla (sørsamisk: Ååverhaellie)[5] er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Lakseelva Namsen og sideelva Bjøra renner gjennom kommunen. Tettsteder i Overhalla er administrasjonssenteret Ranemsletta, Hunn, Skogmo og Øysletta. Med unntak av 1970- og 1980-årene har innbyggertallet sunket siden 1950, men kommunen er likefullt blant Namdalens største når det gjelder folketall.

Kommunen er godt egnet for jord- og skogbruk, og den gjennomsnittlige bruksstørrelsen er den største i fylket.[6] Driften har hovedvekt på korndyrking og storfehold.[6] Det finnes også noe industri med vekt på trevareindustri, produksjon av mineralske produkter og kjemisk industri.[6] Mange av kommunens yrkesaktive jobber i nabokommunen Namsos.

Overhalla grenser i nord mot Namsos og Høylandet, i øst mot Grong, i sør mot Snåsa og Steinkjer, og i vest mot Namsos.

Selve navnet Overhalla kommer fra norrønt œfri halfa, «øvre halvdel».[6] Dette skriver seg fra inndelingen etter rikssamlingen, da Namdalen ble delt i to sysler, og det opprinnelige Overhalla betegnet derfor hele Indre Namdal.[7] Dette ble senere brukt som navn i den kirkelige inndelingen, hvor Ranem kirke i dagens Overhalla ble hovedkirke i sitt prestegjeld.[7] Dagens skrivemåte ble fastsatt ved kongelig resolusjon i 1917,[7] etter at Overhalden og Overhallen lenge hadde blitt brukt.

Geografi

Se også: Grunnkretser i Overhalla kommune

Kommunen ligger i nedre del av i Namdalen, øst for Namsos og vest for Grong og Høylandet kommuner. På begge sider av hoveddalen, hvor elven Namsen har sitt løp, er det et kupert og skogkledd landskap. Hoveddalen er forholdsvis tett bebygd. Nord for Ranemsletta deler dalen seg i to, i det at Namsen kommer østfra, mens sideelven Bjøra kommer fra nordøst. Det høyeste punktet i kommunen er Reinsjøfjellet (726 moh.), som ligger i den sørlige delen av kommunen. I all hovedsak består berggrunnen av eldre gneisbergarter. Dalen er ellers dekket av marine avsetninger og har store myrområder. Langs elven finnes flere pukkverk.[8] Namsen faller slakt og graver i leir- og sandavsetningene langs bredden.[6]

Både fylkesvei 17 (Kystriksveien) og den nedlagte Namsosbanen passerer gjennom kommunen.

Klima

Måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Årssnitt
Temperaturnormal Skogmo °C −7,5 −6,5 −2,5 1,5 8,0 12,5 13,8 13,1 9,0 5,0 −2,0 −5,0 3,3
Nedbørsnormal Skogmo mm 135 110 105 84 59 74 96 100 159 164 129 160 1 375

Samfunn

Tettsteder i Overhalla er Ranemsletta, Hunn, Skogmo, Svalia og Øysletta. Hunn er det største tettstedet med 815 innbyggere (2020). Kommunen er fra 2009 en del av Midtre Namdal samkommune, som ellers omfatter Namsos, Fosnes og Namdalseid.

Ranem kirke og Skage kirke ligger i Overhalla sogn. De to tidligere kirkesognene Ranem og Skage ble slått sammen fra 2016.[9] Overhalla sogn er en del av Namdal prosti i Nidaros bispedømme. I politi- og rettsvesenet dekkes Overhalla av Overhalla lensmannsdistrikt i Trøndelag politidistrikt, og av Namdal tingrett i Frostating lagdømme.

Grunnskoler i kommunen er Overhalla barne- og ungdomsskole, Øysletta skole og Hunn skole. Overhalla videregående skole ble i 2002 slått sammen med Namsos videregående skole til den nye Olav Duun videregående skole, som ligger i Namsos.

Kommunen har et lavt energiforbruk med 34 955,62 kWh per innbygger i 2006, og bruken av fornybare energikilder er høyt.[10] Ifølge Norges geologiske undersøkelse hadde 5–20 % av kommunens innbyggere grunnvannsforsyning i 1996, og over halvparten hadde tilfredsstillende drikkevannskvalitet.[8]

Politikk

Se også: Liste over ordførere i Overhalla

Bortsett fra noen korte avbrekk har Senterpartiet, gjerne i samarbeid med Venstre eller Arbeiderpartiet, hatt ordføreren i kommunen siden 1920-årene.

Kommunestyrevalget 2023[11]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 49,9 -9,7 914 -246 11 -2 Hege Kristin Kværnø Saugen, Kåre Magnus Skjefte, Siv Åse Strømhylden, Geir Ekker
Arbeiderpartiet 24,8 +0,9 455 -11 5 Kai Terje Dretvik
Fremskrittspartiet 16,0 +10,1 294 +179 3 +2 Tor-Arne Bjørgum
Sosialistisk Venstreparti 9,2 +3,5 169 +58 2 +1 Øystein Haga Kaldahl
Blanke 1,4 +1,4 26 +21
Andre
Valgdeltakelse/Total 64,4 % 1858 21 7
Ordfører: Hege Kristin Kværnø Saugen (Sp) Varaordfører: Siv Åse Strømhylden (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Møteprotokoll fra konstituerende møte

Kommunestyrevalget 2019

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 59,6 +2,9 1 160 +102 13 4
Arbeiderpartiet 23,9 −0,6 466 +9 5 2
Fremskrittspartiet 5,9 −3,0 115 −51 1 −1
Sosialistisk Venstreparti 5,7 +3,2 111 +65 1 +1
Høyre 4,9 +0,1 95 +6 1 1
Andre −2,7 −50
Valgdeltakelse/Total 67,1 % 1 951 21 7
Ordfører: Per Olav Tyldum (Sp) Varaordfører: Johan Tetlien Sellæg (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Overhalla kommune

Kommunestyrevalget 2015

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 56,7 +18,0 1 058 +310 13 +5 4
Arbeiderpartiet 24,5 −12,9 457 −265 5 −3 2
Fremskrittspartiet 8,9 −3,2 166 −68 2 −1 1
Høyre 4,8 −0,2 89 −7 1 0
Venstre 2,7 −0,6 50 −13
Sosialistisk Venstreparti 2,5 −1,1 46 −22 −1
Valgdeltakelse/Total 66,1 % 1 873 21 7
Ordfører: Per Olav Tyldum (Sp) Varaordfører: Lene Lervik Glømmen (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Overhalla kommune

Kommunestyrevalget 2011

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 37,4 +9,3 722 +220 8 +2 3
Sosialistisk Venstreparti 3,5 −1,1 68 −14 1 0
Senterpartiet 38,7 −9,0 748 −106 8 −2 3
Venstre 3,3 −1,7 63 −25 0 −1
Høyre 5,0 +0,6 96 +18 1 0
Fremskrittspartiet 12,0 +2,9 234 +69 3 +1 1
Andre 0,0 −1,2 0 −21 0 0
Valgdeltakelse/Total 70,1 % 1 931 21
Ordfører: Per Olav Tyldum (Sp) Varaordfører: Ragnar Prestvik (Ap)

Næringsliv

Nesten en fjerdedel av kommunens yrkesaktive jobber innen jordbruk, skogbruk og fiske, hvilket er langt over landsgjennomsnittet.[12] Jordbruket har hovedvekt på korndyrking og storfehold.[6] I 2004 ble det avvirket 13 000 m³ tømmer i kommunen, og i Kvatninga vest i bygda Skage finnes også Namdal skogselskaps planteskole.[6] Det finnes også noe industri med vekt på trevareindustri, produksjon av mineralske produkter og kjemisk industri,[6] og litt over en femtedel av de sysselsatte jobber innen industri og byggebransjen.[12] Hovedtyngden av industriarbeidsplassene ligger på Skogmo. Om lag en femtedel av de sysselsatte jobber innen helse- og sosialsektoren.[12]

Mange av kommunens yrkesaktive jobber i nabokommunen Namsos, og i 2001 gjaldt dette 25 % av Overhallas sysselsatte.[6]

Historie

Det er gjort funn fra steinalderen i det som i dag er Overhalla, blant annet i form av skiferkniver. Eldste registrerte bosetting er fra Kjerkåkeren på Hunn (lokal uttale - hoinn) - rett øst for Skage kirke. Det ble funnet spor etter bygg/stolper tidfestet til ca 1.000 f.Kr., jf arkeologisk rapport[trenger referanse]. Landhevingen tilsier at tidligste bosetting var fra tiden etter 1.300 f.Kr. Bosettingen er mao mer enn 3.000 år gammel. Hunn er et førnorrønt navn og av de eldste gårdsnavna i Norge (Norsk stadnamnleksikon og Namdalens historie fram til 1500 av Jørn Sandnes.)

Det var flere titalls gravhauger på Hunn (tegning fra ca 1760 av kaptein Henrich Sommerschield) og det mest kjente funnet er Hunna-sverdet som ble levert til Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1864. Hunn gravfelt antas å være fra folkevandringstid/Merovingertid[13]. Rett øst for kirka ligger Vattan som var en del av varslingssystemet i ufredstider. Den neste østover er Vattan i Tetlien.

Ved Bertnum gård ligger tre store gravhauger fra merovingertiden, og ellers er 800 gravhauger registrert i kommunen.[14] Bertnum var et høvdingsete i Namdalen under Ynglingeætten. Det er gjort funn av hustufter i nærheten av Bertnemshaugene, de eldste av disse langhus på 40 × 8 m fra 150–200 år e.Kr.[15] Overhalla er første gang nevnt skriftlig i et middelalderdiplom fra 5. april 1309, som omhandler et hæroppbud mot Jämtland fra «æfra haulfu j Naumadale».[16]

Det er en haug kalt tinghaugen på Ranemsletta. Det tilsier at det var et ting her.

Kommunens tusenårssted er Ranem kirke, en rundbuet langkirke i romansk stil. Kirken ble bygd i 1187 og restaurert ved sitt 800-årsjubileum i 1987. Byggematerialet er gråstein på marmorsokkel, mens taket og tårnet er bygd i tre. Altertavlen fra 1678 er kirkens klenodium, og dette var også det eneste man klarte å redde ut da kirken brant i 1899.[17]

Vest i kommunen finner vi Skage kirke på Hunn. Opprinnelige navn på kirka var Hunnar etter gården med samme navn iht biskop for Nidaros bispedømme Alak Bolts jordebok (egen omtale). I 1507 hadde kirka skiftet navn til Skagi (nå - Skage) (Overhalla bygdebøker av Olav Flotten og Gunnar Groven og Gunnar Groven - Skage kirke). Antakelig etter at gården Hunn var delt hvorav Skage gård (lokal uttale - skagga) utgjorde den ene halvparten. Skagga var da prestegård/-bol eller Mensalgods i den katolske kirka. Både på Hunn og Ranemsletta ble det antakelig bygd stolpekirker kort etter kristningen. Rett øst for Hunn går det en kavlveg over Tramyra mot Høy og Rygh.

Det Overhaldske Compagnie hadde tilhold på Skagga på 1700-tallet.

På Melen under Hallvardmo ved Namsen har det trolig vært marked langt tilbake i tid, men sikre bevis har man ikke før fra 1600-tallet. Her ble det i oktober holdt marked, hvor man byttet ulike landbruks- og tekstilvarer, fisk og tran. Markedet ble besøkt av bønder fra hele Namdalen og folk fra andre distrikter.

Rundt 1930 tok selskapet Ny Jord initiativ til et bureisningsfelt på Tramyra øst for kirkestedet Hunn (egen omtale). Hunn ligger 12 km vest for kommunesenteret Ranemsletta og ca 15 km øst for Namsos by. Hunn er største tettsted i kommunen. Skage kirke og Hunn skole ligger på Hunn. Under krigen var det en større forlegning av tyske soldater på Hunn.

Kommunen ble opprettet som et formannskapsdistrikt den 1. januar 1838 og har siden hatt mer eller mindre uendrede grenser, bortsett fra en grensejustering (Galguften og Hauknes) mot Høylandet i 1964.[18]

Kultur

Kulturelt er kommunen særlig kjent for å ha fostret rockeband som D.D.E. og Podium.

Kjente personer fra Overhalla

Se også: Kategori:Personer fra Overhalla kommune

Referanser

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ Jacobsen, Anna (1997). Don jih daan bijre. Daasta berteme. 
  6. ^ a b c d e f g h i «Overhalla». Store norske leksikon. 
  7. ^ a b c «Fakta om Overhalla». Overhalla kommune. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 23. oktober 2011. 
  8. ^ a b Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K., red. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2. 
  9. ^ «Off. møtebok for Nidaros bispedømmeråd» (PDF). 13. mai 2015. Besøkt 14. januar 2016. 
  10. ^ «Overhalla kommune». Enova. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  11. ^ «Elements Publikum». prod01.elementscloud.no. Besøkt 4. oktober 2023. 
  12. ^ a b c «Offentlig sektor og næringslivet. Stjørdal kommune». Næringslivets Hovedorganisasjon. Arkivert fra originalen 18. november 2011. Besøkt 23. oktober 2011. 
  13. ^ Groven, Gunnar (1999). Det eldste Overhalla. Norbok. ISBN 8299153832. 
  14. ^ «Overhalla». Turistkontor for Namsos, Overhalla og Fosnes. Arkivert fra originalen 15. april 2012. 
  15. ^ «Gravhaugene på Bertnem». Turistkontor for Namsos, Overhalla og Fosnes. Arkivert fra originalen 20. november 2013. 
  16. ^ Lange, Chr. C.A.; Unger, Carl R., red. (1847). Diplomatarium Norvegicum. 1. Christiania: P.T. Mallings Forlagshandel. s. 108. 
  17. ^ «Ranem kirke». Turistkontor for Namsos, Overhalla og Fosnes. Arkivert fra originalen 20. november 2013. 
  18. ^ Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9

Litteratur

  • Flotten, Olav, red. (1967–1990). Overhalla bygdebok. Overhalla kommune.  [6 bind]

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Overhalla&oldid=24619865»