Hopp til innhold

Paleozoikum: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
BotMultichill (diskusjon | bidrag)
m robot endrer: pl:Paleozoik
 
(48 mellomliggende versjoner av 30 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Geologisk tid 01.jpg|thumb|300px|Tidsur hvor paleozoikum (P, lysgrønt) utgjør bare 5 prosent av jordhistorien. Den innleder fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn.]]
'''Paleozoikum''' eller '''jordens oldtid''' er den eldste [[æra (geologi)|æra]]en i [[fanerozoikum]].
'''Paleozoikum''' eller '''jordens oldtid''' er den eldste [[æra (geologi)|æra]]en i [[fanerozoikum]].
Den begynte for 542 millioner år siden og sluttet for 251 millioner år siden.
Den begynte for 542 millioner år siden og sluttet for 251 millioner år siden.
Æraen før paleozoikum var neo[[proterozoikum]], mens [[mesozoikum]] (jordens mellomalder) var æraen som fulgte paleozoikum.
Æraen før paleozoikum var neo[[proterozoikum]], mens [[mesozoikum]] (jordens mellomalder) var æraen som fulgte etter paleozoikum.


==Geologi==
I paleozoikum ble de [[kaledonsk fjellkjede|kaledonske]] og [[hercynsk fjellkjede|hercynske fjellkjedene]] dannet.
I paleozoikum ble de [[kaledonsk fjellkjede|kaledonske]] og [[hercynsk fjellkjede|hercynske fjellkjedene]] dannet. Perioden begynte med oppbrytingen av [[superkontinent]]et [[Pannotia]].<ref>{{Cite journal
| last = Scotese | first = C. R.
| title = Late Proterozoic plate tectonics and palaeogeography: a tale of two supercontinents, Rodinia and Pannotia
| year = 2009 | journal = Geological Society, London, Special Publications | volume = 326 | issue = 1 | page=68
| url = https://www.researchgate.net/publication/249552299 | access-date = 29 November 2015
| doi = 10.1144/SP326.4 | bibcode = 2009GSLSP.326...67S| s2cid = 128845353
}}</ref><ref>{{Cite journal
| last1 = Murphy | first1 = J. B.
| last2 = Nance, R. D.
| last3 = Cawood | first3 = P. A.
| title = Contrasting modes of supercontinent formation and the conundrum of Pangea
| year = 2009 | journal = Gondwana Research | volume = 15 | issue = 3 | pages = 408–20
| url = https://www.researchgate.net/publication/222153136 | access-date = 20 December 2019
| doi=10.1016/j.gr.2008.09.005| bibcode = 2009GondR..15..408M}}</ref> og ble avsluttet ved dannelsen av det nye superkontinentet [[Pangæa]].<ref name="rogers-santosh-2004">{{citation|title=Continents and Supercontinents|author1=Rogers, J.J.W.|author2=Santosh, M.|year=2004|publisher=Oxford University Press|location=Oxford|isbn=978-0-19-516589-0|page=146}}</ref> Oppbrytingen av Pannotia begynte med dannelsen av [[Iapetushavet]] og andre havområdet, og falt sammen med en dramatisk økning i havnivå.<ref>{{Cite journal
| last = Dalziel | first = I. W.
| title = Neoproterozoic-Paleozoic geography and tectonics: Review, hypothesis, environmental speculation
| url = https://archive.org/details/sim_geological-society-of-america-bulletin_1997-01_109_1/page/16 | year = 1997 | journal = Geological Society of America Bulletin | volume = 109 | issue = 1 | pages = 16–42
| doi = 10.1130/0016-7606(1997)109<0016:ONPGAT>2.3.CO;2 | bibcode = 1997GSAB..109...16D}}</ref> Studier av [[paleoklima]] og merker etter [[isbre]]er viser at sentrale [[Afrika]] lå der [[Sydpolen]] ligger i dag. Dannelsen av Pangæa foregikk ved av [[Antarktis]], [[Australia]], [[Sør-Amerika]] og [[India|Det indiske subkontinent]] klumpet seg rundt Afrika og dannet [[Gondwanaland]] for rundt 510 millioner år siden. I løpet av midtre Paleozoikum kolliderte [[Nordamerika]] med [[Europa]] i den [[Den kaledonske fjellkjede|kaledonske fjellkjedefoldningen]] og dannet det nordlige kontinentet [[Laurasia]]. En [[subduksjonssone]] presset østre [[Australia]] opp i været. På slutten av perioden koliderte Gondwanaland og Laurasia langs [[Mexicogolfen]] og det vestlige [[Middelhavet]] og dannet ett sammenhengende kontinent. Dette førte også til dannelsen av [[Appalachene]], [[Uralfjellene]] og fjellene på [[Tasmania]].<ref name="rogers-santosh-2004"/>

==Utviklingen av dyre- og planteliv==
De fleste av de større nålevende plante- og dyre[[gruppe (biologi)|gruppe]]ne oppstod i løpet av denne tiden.
De fleste av de større nålevende plante- og dyre[[gruppe (biologi)|gruppe]]ne oppstod i løpet av denne tiden.
Livet erobret også landjorda.
Livet erobret også landjorda.
Linje 9: Linje 30:


[[Stratigrafi]]en inndeler paleozoikum i seks [[periode (geologi)|periode]]r:
[[Stratigrafi]]en inndeler paleozoikum i seks [[periode (geologi)|periode]]r:
* [[kambrium]]
* [[Kambrium]]
* [[ordovicium]]
* [[Ordovicium]]
* [[silur]]
* [[Silur]]
* [[devon (geologi)|devon]]
* [[devon (geologi)|Devon]]
* [[karbon (geologi)|karbon]]
* [[karbon (geologi)|Karbon]]
* [[perm (geologi)|perm]]
* [[perm (geologi)|Perm]]


==Referanser==
[[Kategori:Stratigrafi]]
<references />


{{Jordas geologiske historie}}
[[ar:حقبة الباليوزي]]

[[bs:Paleozoik]]
{{Autoritetsdata}}
[[br:Paleozoeg]]

[[bg:Палеозой]]
[[ca:Paleozoic]]
[[Kategori:Stratigrafi]]
[[Kategori:Geologiske tidsperioder]]
[[cs:Paleozoikum]]
[[da:Palæozoikum]]
[[de:Paläozoikum]]
[[et:Paleosoikum]]
[[el:Παλαιοζωική εποχή]]
[[en:Paleozoic]]
[[es:Era Paleozoica]]
[[eo:Paleozoiko]]
[[eu:Paleozoiko]]
[[fa:دیرینه‌زیستی]]
[[fr:Paléozoïque]]
[[ko:고생대]]
[[hr:Paleozoik]]
[[id:Paleozoikum]]
[[it:Paleozoico]]
[[he:פליאוזואיקון]]
[[kk:Палеозой]]
[[la:Palaeozoicum]]
[[lb:Äerdaltertum]]
[[lt:Paleozojus]]
[[nl:Paleozoïcum]]
[[ja:古生代]]
[[pl:Paleozoik]]
[[pt:Paleozóico]]
[[ru:Палеозой]]
[[sk:Paleozoikum]]
[[sl:Paleozoik]]
[[sr:Палеозоик]]
[[sh:Paleozoik]]
[[fi:Paleotsooinen maailmankausi]]
[[sv:Paleozoikum]]
[[vi:Đại Cổ Sinh]]
[[tr:Paleozoik zaman]]
[[uk:Палеозойська ера]]
[[vo:Paleozoig]]
[[wa:Paleyozoyike]]
[[zh:古生代]]

Siste sideversjon per 22. nov. 2023 kl. 20:47

Tidsur hvor paleozoikum (P, lysgrønt) utgjør bare 5 prosent av jordhistorien. Den innleder fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn.

Paleozoikum eller jordens oldtid er den eldste æraen i fanerozoikum. Den begynte for 542 millioner år siden og sluttet for 251 millioner år siden. Æraen før paleozoikum var neoproterozoikum, mens mesozoikum (jordens mellomalder) var æraen som fulgte etter paleozoikum.

I paleozoikum ble de kaledonske og hercynske fjellkjedene dannet. Perioden begynte med oppbrytingen av superkontinentet Pannotia.[1][2] og ble avsluttet ved dannelsen av det nye superkontinentet Pangæa.[3] Oppbrytingen av Pannotia begynte med dannelsen av Iapetushavet og andre havområdet, og falt sammen med en dramatisk økning i havnivå.[4] Studier av paleoklima og merker etter isbreer viser at sentrale Afrika lå der Sydpolen ligger i dag. Dannelsen av Pangæa foregikk ved av Antarktis, Australia, Sør-Amerika og Det indiske subkontinent klumpet seg rundt Afrika og dannet Gondwanaland for rundt 510 millioner år siden. I løpet av midtre Paleozoikum kolliderte Nordamerika med Europa i den kaledonske fjellkjedefoldningen og dannet det nordlige kontinentet Laurasia. En subduksjonssone presset østre Australia opp i været. På slutten av perioden koliderte Gondwanaland og Laurasia langs Mexicogolfen og det vestlige Middelhavet og dannet ett sammenhengende kontinent. Dette førte også til dannelsen av Appalachene, Uralfjellene og fjellene på Tasmania.[3]

Utviklingen av dyre- og planteliv

[rediger | rediger kilde]

De fleste av de større nålevende plante- og dyregruppene oppstod i løpet av denne tiden. Livet erobret også landjorda. Overgangen til jordens mellomalder markeres av den største masseutdøingen av arter i jordens historie.

Stratigrafien inndeler paleozoikum i seks perioder:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Scotese, C. R. (2009). «Late Proterozoic plate tectonics and palaeogeography: a tale of two supercontinents, Rodinia and Pannotia». Geological Society, London, Special Publications. 326 (1): 68. Bibcode:2009GSLSP.326...67S. doi:10.1144/SP326.4. 
  2. ^ Murphy, J. B.; Nance, R. D.; Cawood, P. A. (2009). «Contrasting modes of supercontinent formation and the conundrum of Pangea». Gondwana Research. 15 (3): 408–20. Bibcode:2009GondR..15..408M. doi:10.1016/j.gr.2008.09.005. 
  3. ^ a b Rogers, J.J.W.; Santosh, M. (2004), Continents and Supercontinents, Oxford: Oxford University Press, s. 146, ISBN 978-0-19-516589-0 
  4. ^ Dalziel, I. W. (1997). «Neoproterozoic-Paleozoic geography and tectonics: Review, hypothesis, environmental speculation». Geological Society of America Bulletin. 109 (1): 16–42. Bibcode:1997GSAB..109...16D. doi:10.1130/0016-7606(1997)109<0016:ONPGAT>2.3.CO;2.