Hopp til innhold

Symfoni nr. 1 (Mahler): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
AFNDG (diskusjon | bidrag)
 
(79 mellomliggende versjoner av 39 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''''Symfoni nr 1 i D-dur''''', komponert av [[Gustav Mahler]] mellom [[1884]] og [[1888]]. Verket var i utgangspunktet et [[symfonisk dikt]] kalt ''''' Titanen ''''' (etter en roman av [[Jean Paul]]).
'''''Symfoni nr 1 i D-dur''''', komponert av [[Gustav Mahler]] mellom [[1884]] og [[1888]]. Verket var i utgangspunktet et [[symfonisk dikt]] med tilnavnet ''''' Titan''''' etter en roman av [[Jean Paul]].


== Tilblivelse ==
== Tilblivelse ==
Symfonien ble til i tiden fra januar til mars 1888 (etter forarbeider som strekker seg tilbake til året 1884). [[Premieren]] fant sted 20. november 1889 under ledelse av komponisten i [[Budapest]], der Mahler på denne tiden var ansatt som direktør for den [[Kongelige Ungarske Opera]]. Partiturets førsteutgave kom i 1899 ut på forlaget Weinberger i Wien. En revidert versjon av partituret kom i 1906 ut på forlaget Universal Edition i Wien.


Det er opplysende å sammenlikne programmet fra de første oppføringene mellom 1889 og 1899 med hverandre. Mahler var åpenbart innledningsvis i villrede, om han skulle betrakte verket som et [[symfonisk dikt]] eller som en symfoni. Den opprinnelig planlagte inndelingen av satsen i to deler forsvant med tiden, akkurat som ytterligere en sats som stod som nummer to (den blir leilighetsvis fortsatt fremført under navnet "Blumine"). Ved de første oppføringene forsøkte Mahler også å lette publikums tilgang til verket gjennom verk- og satstitler, som til dels inneholdt litterære trekk. Det tidvis brukte tilnavnet ''[[Titan (Jean Paul)|Titan]]'' henviser til [[Jean Paul]]s roman med samme navn. Forfatteren var Mahlers ungdomstid yndlingsfofatter. Sørgemarsjen bar kortvarig tilnavnet ''Ein Totenmarsch in [[Jacques Callot|Callots]] Manier'', en hentydning til [[E. T. A. Hoffmann]]s ''Fantasiestücke in Callots Manier''. Visstnok kjente Mahler ikke dette verket ennå i tiden da den første symfonien oppstod, og etter et forslag fra en Ferdinand Pfohl, en av Mahlers venner, ble tittelen trukket. Etter Mahlers eget sigende skal også satsen ha blitt inspirert av en tegning, som viser den skutte jegeren som begraves av skogens dyr. Til oppføringen i Hamburg i 1893 forfattet Mahler til og med et fullstendig utarbeidet [[programmusikk|program]]. Tilnavnet / tilskuddet til tittelen og de programmatiske satsoverskriftene ga Mahler senere avkall på, ''„weil ich es erlebt habe, auf welch falsche Wege hiedurch [sic!] das Publikum geriet“''. <ref>Brief an Max Marschalk, 20. März 1896. Zitiert nach: Herta Blaukopf (Hrsg.): ''Gustav Mahler. Briefe.'' Zsolnay, Wien 1996, S. 169, ISBN 3-552-04810-3</ref> Først da førsteutgaven ble trykket i 1899 mottok symfonien sin endelige form med fire satser og betegnelsen "Symfoni nr 1".
Det er nyttig å sammenlikne programmet fra de første fremførelsene mellom 1889 og 1899 med hverandre. Mahler var åpenbart i tvil om han skulle betrakte verket som et [[symfonisk dikt]] eller som en [[symfoni]]. Den opprinnelige planlagte inndelingen av verket i to deler ble senere forkastet. Denne skjebnen ble også ytterligere en sats som stod som nummer to til del (satsen blir i dag leilighetsvis fremført under navnet "Blumine"). I forbindelse med de første fremførelsene forsøkte Mahler også å lette verkets tilgjengelighet gjennom verk- og satstitler med dels litterære trekk. Det tidvis brukte tilnavnet ''[[Titan (Jean Paul)|Titan]]'' henviser til den tyske forfatteren [[Jean Paul]]s roman med samme navn. Mahler skal angivelig i sin ungdom ha satt stor pris på denne forfatteren. Sørgemarsjen (andre sats) bar kortvarig tilnavnet ''Ein Totenmarsch in [[Jacques Callot|Callots]] Manier'', en hentydning til [[E. T. A. Hoffmann]]s ''Fantasiestücke in Callots Manier''. Visstnok kjente Mahler ennå ikke til dette verket i tiden da han komponerte sin første symfoni, og etter et forslag fra Ferdinand Pfohl, en av Mahlers venner, ble tilnavnet trukket. Etter Mahlers eget sigende skal også satsen ha høstet inspirasjon fra en tegning, som viser den skutte jegeren som begraves av skogens dyr. Til oppføringen i Hamburg i 1893 forfattet Mahler et fullstendig utarbeidet [[programmusikk|program]]. Både tilnavnet "Titan" og de programmatiske satsoverskriftene ga imidlertid Mahler senere helt avkall på, ''„weil ich es erlebt habe, auf welch falsche Wege hiedurch [sic!] das Publikum geriet“''.<ref>Brief an Max Marschalk, 20. März 1896. Zitiert nach: Herta Blaukopf (Hrsg.): ''Gustav Mahler. Briefe.'' Zsolnay, Wien 1996, S. 169, ISBN 3-552-04810-3</ref> Først da førsteutgaven av partituret ble trykket i 1899 fikk symfonien sin endelige form med fire satser og betegnelsen "Symfoni nr 1".


{| class="wikitable"
{| {{Prettytable}}
|+ Oversikt: Tilblivelseshistorien til Mahlers 1. Symfoni – Fra fremføringer til trykket førsteutgave
|+ Oversikt: Tilblivelseshistorien til Mahlers 1. Symfoni – Fra fremføringer til trykket førsteutgave
| Budapest <br />20. november 1889
| Budapest <br />20. november 1889
Linje 61: Linje 62:
| 4. sats: <br />Stürmisch bewegt
| 4. sats: <br />Stürmisch bewegt
|}
|}

Bluminesatsen ble i utgangspunktet komponert av Mahler som bakgrunnsmusikk til [[Joseph Scheffel]]s stykke ''Der Trompeter von Säckingen'' (1884), som forøvrig har vært tapt siden. Tillegget av denne satsen virker å ha vært en idé Mahler fikk i ettertid, og han kasserte den etter Weimarfremførelsen i [[1894]], og den ble ikke oppdaget igjen før [[1966]] da [[Donald Mitchell]] avdekket den. Det følgende året dirigerte [[Benjamin Britten]] den første fremførelsen av den siden Mahlers tid i [[Aldeburgh]]. Symfonien spilles nesten aldri med denne satsen i dag, men kan imidlertid høres leilighetsvis alene. I [[1970-årene]] spilte [[Eugene Ormandy]] og [[Philadelphia Orchestra]] inn det første opptaket av symfonien som inkluderer satsen ''Blumine''. Denne innspillingen har vært ute av produksjon i mange år, men [[RCA]] ga den nylig ut på nytt.

Verket inkluderer flere tema fra Mahlers [[sangsyklus]] ''[[Lieder eines fahrenden Gesellen]]'' ([[1883]]–[[1885]]), og tilgjengelig materiale ser også ut til å indikere at Mahler gjenbrukte musikk fra sitt oppgitte operaprosjekt ''Rübezahl''.

== Struktur og analyse ==

Den 1. symfonien bærer allerede flere av elementene i det Malerske musikkspråket i seg, slik som folkelige melodier (fremfor alt i første og andre sats), den ironiske fremmedgjøringen, den collagaktige lagdelingen av [[Motiv (musikk)|motiver]], og den delvis bryske bearbeidelsen av [[Tema (musikk)|temaene]]. Kompositorisk står symfonien [[Lieder eines fahrenden Gesellen|Liedern eines fahrenden Gesellen]] nært, som Mahler komponerte 1883-85. En fremføring av symfonien tar typisk om lag 55 minutter.

=== Første sats: "Langsam. Schleppend. Wie ein Naturlaut – Im Anfang sehr gemächlich" ===
Den første satsen i d-dur er variert i formen, men hovedstrukturen likner [[Hovedsats (musikk)|hovedsatsen]] i en [[sonate]]. Etter en utstrukket, langsom innledning kommer [[sonatesatsform|eksposisjonen]], som mot normen i [[sonatesatsform]]en bare behandler ett tema, som Mahler har lånt fra ''Ging heut morgen übers Feld'' fra sin egen sangsyklus ''Lieder eines fahrenden Gesellen''. Den tilsluttende [[sonatesatsform|gjennomføringsdelen]] går også mot formregelen, da den heller bearbeider motiver fra innledningen enn fra eksposisjonen. En forkortet [[Da capo|reprise]] avslutter satsen.

=== Andre sats: "Kräftig bewegt, doch nicht zu schnell" ===
Den andre satsen i a-dur fremstår som en nokså rå [[Ländler]], som ikke skyr å ta opp i seg elementer fra østerriksk folkemusikk.

=== Tredje sats: "Feierlich und gemessen, ohne zu schleppen" ===
[[Fil:Schwind Begraebnis.jpg|thumb|500px|[[Moritz von Schwind]]: "Wie die Tiere den Jäger begraben". Tresnittet ga trolig Mahler impulser til symfoniens tredje sats.]]

Tredje sats (d-moll) åpner med en sørgemarsj, som er en fremmedgjort bearbeidelse av folkesangen "Bruder Martin" (sic!, Mahler siterte tittelen i denne lite brukte formen i tysk språktradisjon), en molltranskripsjon av [[kanon]]en "[[Fader Jakob|Frère Jacques]]". Mot alminnelig oppfatning er imidlertid ikke mollutgaven Mahlers oppfinnelse; snarere ble kanonen i det 19. og tidlig 20. århundre sunget i moll i bestemte regioner i Østerrike. Det er grunn til å tro at Mahler kjente denne versjonen. Satsen inneholder imidlertid også [[Klezmer|klezmerliknende]] scener fra den jødiske musikkverden. Den lyriske mittdelen siterer nok en gang fra Mahlers sangsyklus ''Liedern eines fahrenden Gesellen'', denne gangen er sitatet hentet fra sangen ''Die zwei blauen Augen von meinem Schatz''.

=== Fjerde sats: "Stürmisch bewegt" ===
Mens Mahlers musikk i hovedsatsen er preget av en utgang mot naturen (naturalistiske motiver, fugleimitasjoner, trompetfanfarer bak scenen) og i videste betydning tematiserer tilblivelsen av musikken, beskriver fjerde og siste sats (f-moll/d-dur) snarere det motsatte. Motivene virker oppjagede og aggressive, mot slutten tårner musikken seg opp, for å ende i et regelrett sammenbrudd som foregriper slutten. Men enda en gang "skyver" Mahler så musikkmaskinen videre, for å lede oss over i en mektig Finale, som bærer alle trekkene til en voldsom fremkalt [[apoteose]]. I de fleste symfoniske fremførelser spiller samtidig hornistene sluttema stående, for fortsatt å kunne overdøve det senromantiske stororkesteret.


== Orkestrering ==
== Orkestrering ==
[[Orkesterbestning|Besetning]]: 4d2, 4d1, 4d2, 3d1 – 7, 5, 4, 1, timp, perc, hp, str
Stykket er skrevet for et stort [[orkester]], som typisk består av omkring hundre instrumenter.


;[[Treblåser]]e:
;[[Treblåser]]e:
Linje 72: Linje 95:


;[[messingblåseinstrument|Messingblåsere]]:
;[[messingblåseinstrument|Messingblåsere]]:
:7 [[horn]] (med "ekstra mannskap" i siste sats)
:7 [[valthorn]] (med "ekstra mannskap" i siste sats)
:4 [[trompet]]er (med ytterligere en trumpet i siste sats)
:4 [[trompet]]er (med ytterligere en trumpet i siste sats)
:3 [[trombone]]r
:4 [[trombone]]r (fjerde trombone kun i siste sats)
:[[tuba]]
:[[tuba]]


Linje 84: Linje 107:
:[[basstromme]]
:[[basstromme]]


;[[strykeinstrument|Strykere]]
;[[strykeinstrument|Strykere]] og andre [[strenginstrument]]er:
:[[harpe]]

:1., 2. [[fiolin]]er
:1., 2. [[fiolin]]er
:[[bratsj]]er
:[[bratsj]]er
:[[cello]]er
:[[cello]]er
:[[kontrabass]]er.
:[[kontrabass]]er
:[[harpe]]

== Struktur ==

It has a duration of approximately 55 minutes.

In its final form, the symphony has four movements:

# ''Langsam, Schleppend'' (Slowly, dragging) [[D major]]
# ''Kräftig bewegt'' (Moving strongly) &ndash; a [[Ländler]]
# ''Feierlich und gemessen'' (Solemnly and measured) &ndash; a [[funeral march]] based on the children's song "[[Frère Jacques]]" (or "Bruder Martin")
# ''Stürmisch bewegt'' (Stormily agitated)

For the first 3 performances, there was an additional movement, known as the ''Blumine'', between the first and second movements of the piece as it now stands. This movement was originally written for Mahler's [[incidental music]] for [[Joseph Scheffel]]'s play ''Der Trompeter von Säckingen'' (1884), which, the ''Blumine'' aside, has since been lost. The addition of this movement appears to have been an afterthought, and Mahler discarded it after the Weimar performance in [[1894]], and it was not discovered again until [[1966]] when [[Donald Mitchell]] unearthed it. The following year, [[Benjamin Britten]] conducted the first performance of it since Mahler's time at [[Aldeburgh]]. The symphony is almost never played with this movement included today, although it is sometimes heard separately. In the [[1970s]] [[Eugene Ormandy]] and the [[Philadelphia Orchestra]] made the first recording of the symphony to include ''Blumine'' movement. This recording has been out-of-print for many years but [[RCA]] recently re-released it.

Under this early five-movement scheme, the work was envisioned by Mahler as a large [[symphonic poem]], and he wrote a programme to describe the piece, but without adding any further title for the [[1889]] Budapest premiere. It was divided into two parts, the first consisting of the first two movements of the symphony as it is now known plus the ''Blumine'', and the second consisting of the funeral-march and finale. For the 1893 Hamburg and 1894 Weimar performances, Mahler gave the piece the title ''Titan'' after the novel by [[Jean Paul]], although Mahler specified that the piece was not in any way "about" the book; the nickname is often used today, but properly only applies to those two versions and should not be used in connection with the definitive final version.

The work includes a number of themes from Mahler's [[song cycle]] ''[[Lieder eines fahrenden Gesellen]]'' ([[1883]]&ndash;[[1885]]), and the available evidence also seems to indicate that Mahler recycled music from his abandoned opera project ''R&uuml;bezahl''.

The third measure of the third movement features a [[double bass]] [[Solo (music)|soloist]] performing a variation on the theme of "[[Frère Jacques]]", distinguishing it as one of the few [[symphonic]] pieces to use the instrument in such a manner. Mahler uses the song, which he cites as "Bruder Martin"<ref>Natalie Bauer-Lechner: ''Erinnerungen an Gustav Mahler''. Ed. by Herbert Killian. Hamburg 1984, p. 174</ref>, changed from [[major (music)|major]] to [[minor (music)|minor]], thus giving the piece the character of a funeral march. The mode change to minor is though not an invention by Mahler, as it is often believed, but rather the way this round was sung in the 19th and early 20th century in [[Austria]]. <ref>Reinhold Schmid: ''50 Kanons''. Vienna, n.d. [ca. 1950] (Philharmonia pocket scores No. 86)</ref> <ref>Ute Jung-Kaiser: ''Die wahren Bilder und Chiffren „tragischer Ironie“ in Mahlers „Erster“.'' In: Günther Weiß (ed.): ''Neue Mahleriana: essays in honour of Henry-Louis de LaGrange on his seventieth birthday.'' Lang, Berne etc. 1997, ISBN 3-906756-95-5. pp. 101-152</ref>


== Transkripsjoner ==
== Transkripsjoner ==
I [[1906]] ble et [[arrangement]] av [[Bruno Walter]] for [[firehendig piano]] publisert.
I [[1906]] ble et [[arrangement]] av [[Bruno Walter]] for [[firehendig piano]] publisert.


== Premieres ==
== Premierer ==
* World premiere: 1889 November 20, [[Budapest]], conducted by the composer. The work was poorly received.
* Verdenspremiere: 20. november 1889, [[Budapest]], dirigert av komponisten. Verket ble dårlig mottatt.
* German premieres:
* Tyske premierer:
# 1893 October 27, Hamburg, conducted by the composer.
# 27. oktober 1893, Hamburg, dirigert av komponisten.
# 1894 June 3, [[Weimar]], conducted by the composer.
# 3. juni 1894, [[Weimar]], dirigert av komponisten.
# 1896 [[March 16]], [[Berlin]], conducted by the composer.
# 16. mars 1896, [[Berlin]], dirigert av komponisten.
# [[1899]] March, [[Frankfurt]], conducted by the composer.
# Mars [[1899]], [[Frankfurt am Main]], dirigert av komponisten.
* Østerrikske premierer:
* Austrian premieres:
# 1898 March, [[Prague]], conducted by the composer. The first really successful performance.
# Mars 1898, [[Praha]], dirigert av komponisten. Den første virkelig fremgangsrike fremførelsen.
# [[1900]] [[November 18]], Vienna, conducted by the composer.
# 18. november [[1900]], Wien, dirigert av komponisten.
* English premiere: [[1903]] [[October 21]], [[London]] as part of a [[The Proms|Proms]] concert, conducted by [[Henry Wood (conductor)|Henry Wood]].
* Engelsk premiere: 21. oktober [[1903]], [[London]] som del av [[The Proms|Proms]] konserten, dirigert av [[Henry Wood]].
* American premiere: [[1909]] [[December 16]], [[New York City]], conducted by the composer.
* Amerikansk premiere: 16. desember [[1909]], [[New York City]], dirigert av komponisten.
* Norsk premiere: [[20. oktober]], [[1919]], [[Oslo]], med [[Filharmonisk selskaps orkester]] dirigert av [[Georg Schnéevoigt]].<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.nb.no/items/a45317da9f05b25d59e76a1f12555433?page=5&searchText=mahler%2Bsymfoni
|besøksdato=2021-07-15
|tittel= Filharmoniske Selskap
|dato=1919-10-13
|etternavn1=
|fornavn=
|avis=[[Aftenposten]]
|side=6}}</ref>


== Publication ==
== Utgivelser ==
* 1899 February, Vienna, Weinberger.
* 1899 februar, Wien, Weinberger.
* 1906 May, Vienna, Universal Edition.
* 1906 mai, Wien, Universal Edition.
* 1967 Vienna, Universal Edition (critical edition).
* 1967 Wien, Universal Edition (critical edition).


== External links ==
== Referanser ==
* [http://tonalsoft.com/enc/v/vienna.htm A Century of New Music in Vienna]

== References ==
<references/>
<references/>


== Eksterne lenker ==
[[Category:Symphonies by Gustav Mahler|Symphony No. 01 (Mahler)]]
* [https://web.archive.org/web/20070124061845/http://www.tonalsoft.com/enc/v/vienna.htm A Century of New Music in Vienna]

{{Autoritetsdata}}


[[da:1. symfoni (Mahler)]]
[[Kategori:Symfonier av Gustav Mahler|Symfoni nr. 1 (Mahler)]]
[[Kategori:Komposisjoner fra 1888]]
[[de:1. Sinfonie (Mahler)]]
[[fr:Symphonie n° 1 de Mahler]]
[[nl:Symfonie nr. 1 (Mahler)]]
[[ja:交響曲第1番 (マーラー)]]
[[pt:Sinfonia No. 1 (Mahler)]]

Siste sideversjon per 15. jul. 2021 kl. 14:05

Symfoni nr 1 i D-dur, komponert av Gustav Mahler mellom 1884 og 1888. Verket var i utgangspunktet et symfonisk dikt med tilnavnet Titan etter en roman av Jean Paul.

Tilblivelse

[rediger | rediger kilde]

Symfonien ble til i tiden fra januar til mars 1888 (etter forarbeider som strekker seg tilbake til året 1884). Premieren fant sted 20. november 1889 under ledelse av komponisten i Budapest, der Mahler på denne tiden var ansatt som direktør for den Kongelige Ungarske Opera. Partiturets førsteutgave kom i 1899 ut på forlaget Weinberger i Wien. En revidert versjon av partituret kom i 1906 ut på forlaget Universal Edition i Wien.

Det er nyttig å sammenlikne programmet fra de første fremførelsene mellom 1889 og 1899 med hverandre. Mahler var åpenbart i tvil om han skulle betrakte verket som et symfonisk dikt eller som en symfoni. Den opprinnelige planlagte inndelingen av verket i to deler ble senere forkastet. Denne skjebnen ble også ytterligere en sats som stod som nummer to til del (satsen blir i dag leilighetsvis fremført under navnet "Blumine"). I forbindelse med de første fremførelsene forsøkte Mahler også å lette verkets tilgjengelighet gjennom verk- og satstitler med dels litterære trekk. Det tidvis brukte tilnavnet Titan henviser til den tyske forfatteren Jean Pauls roman med samme navn. Mahler skal angivelig i sin ungdom ha satt stor pris på denne forfatteren. Sørgemarsjen (andre sats) bar kortvarig tilnavnet Ein Totenmarsch in Callots Manier, en hentydning til E. T. A. Hoffmanns Fantasiestücke in Callots Manier. Visstnok kjente Mahler ennå ikke til dette verket i tiden da han komponerte sin første symfoni, og etter et forslag fra Ferdinand Pfohl, en av Mahlers venner, ble tilnavnet trukket. Etter Mahlers eget sigende skal også satsen ha høstet inspirasjon fra en tegning, som viser den skutte jegeren som begraves av skogens dyr. Til oppføringen i Hamburg i 1893 forfattet Mahler et fullstendig utarbeidet program. Både tilnavnet "Titan" og de programmatiske satsoverskriftene ga imidlertid Mahler senere helt avkall på, „weil ich es erlebt habe, auf welch falsche Wege hiedurch [sic!] das Publikum geriet“.[1] Først da førsteutgaven av partituret ble trykket i 1899 fikk symfonien sin endelige form med fire satser og betegnelsen "Symfoni nr 1".

Oversikt: Tilblivelseshistorien til Mahlers 1. Symfoni – Fra fremføringer til trykket førsteutgave
Budapest
20. november 1889
Hamburg
27. oktober 1893
Weimar
3. juni 1894
Berlin
16. mars 1896
Førsteutgave, trykket
1899
Symphonische Dichtung in zwei Teilen „Titan“, eine Tondichtung in Symphonieform (ukjent) Symphonie in D-Dur für großes Orchester Symphonie Nr. 1 in D-Dur
1. del
(ingen deltittel)
1. del:
„Aus den Tagen der Jugend“, Blumen-, Frucht- und Dornstücke
1. del:
„Aus den Tagen der Jugend“, Blumen-, Frucht- und Dornstücke
(ingen deling) (ingen deling)
1. sats:
Introduktion und Allegro comodo
1. sats:
„Frühling und kein Ende“ (Einleitung und Allegro comodo). Die Einleitung stellt das Erwachen der Natur aus langem Winterschlafe dar
1. sats:
„Frühling und kein Ende“ (Einleitung und Allegro comodo). Die Einleitung schildert das Erwachen der Natur am frühesten Morgen
1. sats:
Einleitung und Allegro comodo
1. sats:
Langsam. Schleppend. Wie ein Naturlaut. Später: Im Anfang sehr gemächlich
2. sats:
Andante
2. sats:
„Blumine“ (Andante)
2. sats:
„Bluminenkapitel“
(mangler) (mangler)
3. sats:
Scherzo
3. sats:
„Mit vollen Segeln“ (Scherzo)
3. sats:
„Mit vollen Segeln“ (Scherzo)
2. sats:
Scherzo
2. sats:
Kräftig bewegt, doch nicht zu schnell
2. del
(ingen deltittel)
2. del:
„Commedia humana“
2. del:
„Commedia humana“
4. sats:
A la pompes funèbres; attaca
4. sats:
„Gestrandet!“
(ein Todtenmarsch in „Callots Manier“)
4. sats:
„Gestrandet!“
Des Jägers Leichenbegängnis
3. sats:
„Alla Marcia funebre“
3. sats:
Feierlich und gemessen, ohne zu schleppen
5. sats:
Molto appassionato
5. sats:
„Dall’ Inferno“ (Allegro furioso) folgt, als der plötzliche Ausbruch der Verzweiflung eines im Tiefsten verwundeten Herzens
5. sats:
„Dall’ Inferno al Paradiso“ (Allegro furioso ...)
4. sats:
Allegro furioso
4. sats:
Stürmisch bewegt

Bluminesatsen ble i utgangspunktet komponert av Mahler som bakgrunnsmusikk til Joseph Scheffels stykke Der Trompeter von Säckingen (1884), som forøvrig har vært tapt siden. Tillegget av denne satsen virker å ha vært en idé Mahler fikk i ettertid, og han kasserte den etter Weimarfremførelsen i 1894, og den ble ikke oppdaget igjen før 1966 da Donald Mitchell avdekket den. Det følgende året dirigerte Benjamin Britten den første fremførelsen av den siden Mahlers tid i Aldeburgh. Symfonien spilles nesten aldri med denne satsen i dag, men kan imidlertid høres leilighetsvis alene. I 1970-årene spilte Eugene Ormandy og Philadelphia Orchestra inn det første opptaket av symfonien som inkluderer satsen Blumine. Denne innspillingen har vært ute av produksjon i mange år, men RCA ga den nylig ut på nytt.

Verket inkluderer flere tema fra Mahlers sangsyklus Lieder eines fahrenden Gesellen (18831885), og tilgjengelig materiale ser også ut til å indikere at Mahler gjenbrukte musikk fra sitt oppgitte operaprosjekt Rübezahl.

Struktur og analyse

[rediger | rediger kilde]

Den 1. symfonien bærer allerede flere av elementene i det Malerske musikkspråket i seg, slik som folkelige melodier (fremfor alt i første og andre sats), den ironiske fremmedgjøringen, den collagaktige lagdelingen av motiver, og den delvis bryske bearbeidelsen av temaene. Kompositorisk står symfonien Liedern eines fahrenden Gesellen nært, som Mahler komponerte 1883-85. En fremføring av symfonien tar typisk om lag 55 minutter.

Første sats: "Langsam. Schleppend. Wie ein Naturlaut – Im Anfang sehr gemächlich"

[rediger | rediger kilde]

Den første satsen i d-dur er variert i formen, men hovedstrukturen likner hovedsatsen i en sonate. Etter en utstrukket, langsom innledning kommer eksposisjonen, som mot normen i sonatesatsformen bare behandler ett tema, som Mahler har lånt fra Ging heut morgen übers Feld fra sin egen sangsyklus Lieder eines fahrenden Gesellen. Den tilsluttende gjennomføringsdelen går også mot formregelen, da den heller bearbeider motiver fra innledningen enn fra eksposisjonen. En forkortet reprise avslutter satsen.

Andre sats: "Kräftig bewegt, doch nicht zu schnell"

[rediger | rediger kilde]

Den andre satsen i a-dur fremstår som en nokså rå Ländler, som ikke skyr å ta opp i seg elementer fra østerriksk folkemusikk.

Tredje sats: "Feierlich und gemessen, ohne zu schleppen"

[rediger | rediger kilde]
Moritz von Schwind: "Wie die Tiere den Jäger begraben". Tresnittet ga trolig Mahler impulser til symfoniens tredje sats.

Tredje sats (d-moll) åpner med en sørgemarsj, som er en fremmedgjort bearbeidelse av folkesangen "Bruder Martin" (sic!, Mahler siterte tittelen i denne lite brukte formen i tysk språktradisjon), en molltranskripsjon av kanonen "Frère Jacques". Mot alminnelig oppfatning er imidlertid ikke mollutgaven Mahlers oppfinnelse; snarere ble kanonen i det 19. og tidlig 20. århundre sunget i moll i bestemte regioner i Østerrike. Det er grunn til å tro at Mahler kjente denne versjonen. Satsen inneholder imidlertid også klezmerliknende scener fra den jødiske musikkverden. Den lyriske mittdelen siterer nok en gang fra Mahlers sangsyklus Liedern eines fahrenden Gesellen, denne gangen er sitatet hentet fra sangen Die zwei blauen Augen von meinem Schatz.

Fjerde sats: "Stürmisch bewegt"

[rediger | rediger kilde]

Mens Mahlers musikk i hovedsatsen er preget av en utgang mot naturen (naturalistiske motiver, fugleimitasjoner, trompetfanfarer bak scenen) og i videste betydning tematiserer tilblivelsen av musikken, beskriver fjerde og siste sats (f-moll/d-dur) snarere det motsatte. Motivene virker oppjagede og aggressive, mot slutten tårner musikken seg opp, for å ende i et regelrett sammenbrudd som foregriper slutten. Men enda en gang "skyver" Mahler så musikkmaskinen videre, for å lede oss over i en mektig Finale, som bærer alle trekkene til en voldsom fremkalt apoteose. I de fleste symfoniske fremførelser spiller samtidig hornistene sluttema stående, for fortsatt å kunne overdøve det senromantiske stororkesteret.

Orkestrering

[rediger | rediger kilde]

Besetning: 4d2, 4d1, 4d2, 3d1 – 7, 5, 4, 1, timp, perc, hp, str

Treblåsere
4 Fløyter (2 veksler Piccolofløyter)
4 Oboer (1 veksler engelsk horn)
4 Klarinetter i B, D, Ess, A (1 veksler bassklarinett i siste sats)
3 Fagotter (1 veksler kontrafagott)
Messingblåsere
7 valthorn (med "ekstra mannskap" i siste sats)
4 trompeter (med ytterligere en trumpet i siste sats)
4 tromboner (fjerde trombone kun i siste sats)
tuba
Perkusjon
4 pauker (2 musikere)
cymbaler
triangel
gong
basstromme
Strykere og andre strenginstrumenter
1., 2. fioliner
bratsjer
celloer
kontrabasser
harpe

Transkripsjoner

[rediger | rediger kilde]

I 1906 ble et arrangement av Bruno Walter for firehendig piano publisert.

Premierer

[rediger | rediger kilde]
  • Verdenspremiere: 20. november 1889, Budapest, dirigert av komponisten. Verket ble dårlig mottatt.
  • Tyske premierer:
  1. 27. oktober 1893, Hamburg, dirigert av komponisten.
  2. 3. juni 1894, Weimar, dirigert av komponisten.
  3. 16. mars 1896, Berlin, dirigert av komponisten.
  4. Mars 1899, Frankfurt am Main, dirigert av komponisten.
  • Østerrikske premierer:
  1. Mars 1898, Praha, dirigert av komponisten. Den første virkelig fremgangsrike fremførelsen.
  2. 18. november 1900, Wien, dirigert av komponisten.

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • 1899 februar, Wien, Weinberger.
  • 1906 mai, Wien, Universal Edition.
  • 1967 Wien, Universal Edition (critical edition).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brief an Max Marschalk, 20. März 1896. Zitiert nach: Herta Blaukopf (Hrsg.): Gustav Mahler. Briefe. Zsolnay, Wien 1996, S. 169, ISBN 3-552-04810-3
  2. ^ «Filharmoniske Selskap». Aftenposten. 13. oktober 1919. s. 6. Besøkt 15. juli 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]