Ålgård
| Ålgård | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Rogaland | ||
| Kommune | Gjesdal | ||
| Postnummer | 4330/4331 Ålgård | ||
| Areal | 4,04 km² | ||
| Befolkning | 11 000 (2014) | ||
| Høyde o.h. | 94 meter | ||
 Ålgård 58°45′53″N 5°51′20″Ø | |||
Ålgård er et tettsted som er administrasjonssenteret i Gjesdal kommune på Jæren i Rogaland. Stedet ligger 94 meter over havet[1] like over 10 km sør for Sandnes sentrum, hvor elva Figgjo renner ut av Edlandsvatnet. Tettstedet består i dag av Ålgård, Bærland, Fiskebekk, Opstad, Solås, Solbakkane og Rishagen.
Ca. 9 000 av kommunens 11 102 innbyggere (2013) bor på Ålgård.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Navnet Ålgård har hatt flere skrivemåter. I 1462 ble det skrevet Aalægard, i 1519 Aalgardt, i 1563 Aalgaadt og fra 1567 Aalgaard. Opphavet til navnet er antagelig ålagjerde, også kalt mærgard som er betegnelsen for gjerdet eller karet som ble brukt til å fange ål med.
Historie
[rediger | rediger kilde]Ålgård hørte til Gand frem til 1634 da Gjestal skipreide ble opprettet. Fra 1600-tallet var Ålgård en postgård. Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i årene 1866–1869 ført frem til Ålgård. Lars Oftedal opplevde stedet før veien og industren kom til Ålgård og skrev i Stavanger Aftenblad: «Adkomsten var før 60-årene høyst ufullkommen og besværlig, særlig fra Bråstein i Høyland. Det var som å reise til fjells. Bakker opp og bakker ned, så bratte som hustak og så smale at det var et kunststykke for kjørende å komme forbi hverandre på noen steder, med svimlende stup ned mot elven, så det var den visse død dersom noen tumlet utfor…»
Ålgård omfatter gårdene Edland gnr. 5, Berland gnr. 6 og Ålgård gnr. 7, og vokste frem etter 1870. Utover gårdsbrukene var det i 1870 bare to bygninger i Ålgård - to kvernhus som stod ved elven litt nedenfor oset i Edlandsvatnet.[1]
Ålgård vokste opp rundt De Forenede Ullvarefabrikker (DFU), som ble grunnlagt av haugianeren Ole Nielsen som Aalgaards Uldspinderi i 1870. Fabrikken lå før dette på Eikeland i Sandnes, men ble flyttet til Ålgård da de ønsket å ta i bruk nyere maskiner som ble drevet av fossekraft. I tillegg var det mange sauebønder i området, noe som gjorde transporten av råmaterialene mye enklere. Ole Nielsen nøyde seg ikke bare med å bygge en fabrikk, men anla en bruksskole på slutten av 1880-årene. Fabrikken var med på å finansiere Ålgård kirke, som stod ferdig to år etter at Nielsen døde.
Ålgårdbanen, mellom Ålgård og Sandnes, ble åpnet i 1924 og var første del av den planlagte Sørlandsbanen. Traséen ble sprengt til Kyllingstad i retning Vikeså, men Stortinget omgjorde vedtaket om en indre trasé og la resten av banen om Egersund.Banen er ikke nedlagt, det er driften som er innstilt på ubestemt tid. Lokale krefter jobber for gjenåpning. Strekningen Ålgård-Figgjo brukes til dresin og saktegående veterantog. Strekningen Ganddal-Vagle brukes av jbv til tungtrafikk frakt av trafo lastet på vogner.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]De Forenede Ullvarefabrikker er lagt ned, men bygningene står der fortsatt og blir brukt blant annet til Norwegian Outlet, folkebibliotek og kulturskole på Veveriet og kommunens administrasjon på Storahuset. Smia brukes av det lokale knivsmedlaget, og kraftstasjonen er fremdeles i drift. Stamphuset leies ut av organisasjonen Round Table. I 1986 åpnet fritidsparken Kongeparken, som er årlig treffsted for avgangsruss fra hele landet.
I dag har Ålgård industri gjennom blant annet Jæder. Det er et nytt industriområde på Skurve langs E39, tre kilometer sør for Ålgård, blant annet ligger Asko Rogaland på området. Ålgård Offset, et av Norges større trykkeribedrifter ligger også i bygda.
Skole
[rediger | rediger kilde]Ålgård har tre barneskoler, Bærland, Solås og Ålgård, samt Gjesdal ungdomsskole. Skoleutbyggingen har fulgt etter veksten av Ålgård som tettsted. Nye Ålgård skole stod ferdig i 1955, Gjesdal ungdomsskole i 1970, Bærland i 1984 og Solås i 1989. Solås ble utvidet i 1992 og 1996.
Målform
[rediger | rediger kilde]Ålgård skole fikk som siste skolen i tidligere Gjestal nynorsk som hovedmål i 1946, mot stor motstand blant befolkningen. Dette førte til skolestreik og mange av barna ble tatt ut av skolen og fikk gå på privatskole de neste tre årene. Til tross for rettssak, vant ikke foreldre frem, ettersom skolestyret hadde gjort et lovlig vedtak. Saken havnet til slutt i Undervisningsdepartementet som utarbeidet et kompromiss: skolen beholdt nynorsk som hovedmål, men elevene fikk velge opplæringsmål (bokmål/nynorsk). Det førte til at skolen ble måldelt (bokmål i parallellklasser) og har vært det siden. I 1991 og 2005 var det folkeavstemninger om målformen ved skolen, og resultatet ble fortsatt nynorsk begge gangene. Dette forhindrer likevel ikke at andelen nynorskelever er jevnt synkende, fra 39 % i 2000 til 25 % i 2012.
Bærland skole fikk etter folkeavstemning bokmål som hovedmål fra etableringen i 1984, med nynorsk i parallellklasser inntil i 2010. Solås skole fikk også bokmål fra oppstarten i 1989, dog uten folkeavstemning, og skolen har kun hatt bokmålselever siden. På de fire skolene i Ålgård var det 8,5 % av elevene som har nynorsk i 2012, mer enn en halvering fra 19,5 % i 2000.
Organisasjonsliv
[rediger | rediger kilde]Idrett
[rediger | rediger kilde]
- Gjesdal IL har aktiviteter i friidrett, ski og volleyball. De har også i flere år gjort det bra i Holmenkollstafetten. I 2000 arrangerte de NM i triathlon sammen med Ålgård Svømmeklubb
- OK Ålgård arrangerer orienteringsløp for unge og eldre. De har også tilrettelagt med kart for turorientering. Sammen med Gjesdal IL arrangerer de den årlige Vardejakten.
- Ålgård FK er en av Rogalands største (i antall medlemmer) fotballklubber.
Legendariske Aslak Gjesdal (1918–2011) var kjent fra hovedserielaget ofte som ytre venstre. - Ålgård Håndballklubb er blant de største klubbene i Rogaland, med lag på samtlige alderstrinn for både gutter og jenter.
- Ålgård Rideklubb aktiviserer rundt 200 aktive medlemmer stort sett mellom 7 og 18 år. Mer info på [1]
Annet
[rediger | rediger kilde]- Ålgård KFUK-KFUM-speidere er en av de største i Rogaland krets av Norges KFUK-KFUM-speidere. Gruppa har tilbud til gutter og jenter fra 6 til 25 år.
Aktiviteter
[rediger | rediger kilde]- Perlå i Edlandshagen er et opparbeidet parkområde ved Edlandsvatnet, sentralt på Ålgård. Her er det i naturskjønne omgivelser lagt til rette for bading og piknik om sommeren. Stedet har en stor brygge, gressdekke, flåte og toaletter.
- Vardejakten er et tiltak i regi av Gjesdal IL og OK Ålgård. Det er lagt ut bøker på 8 ulike topper i området rundt Ålgård hvor det er mulig å skrive seg inn. Klubbene anslo at mellom 2000 og 3000 mennesker deltok i Vardejakten i 2006.
- Ålgård Vannfestival arrangeres hvert år i august. Festivalen er et initiativ fra lag og foreninger på Ålgård. Festivalen tilbyr konserter, servering og ulike andre aktiviteter. Ålgård Svømmeklubb og Gjesdal IL har arrangert et åpent triathlon på Ålgård i forbindelse med festivalen.
- Kongeparken er en fornøyelsespark som ligger på nordsiden av Ålgård.
Menigheter
[rediger | rediger kilde]
- Ålgård er delt i to menigheter innen statskirken, Ålgård og Bærland menigheter, som tilhører Ålgård sokn. Ålgård menighet holder til i Ålgård kirke, mens Bærland menighet holder til på samfunnshuset ved Bærland skole.
- Ålgård Bedehus eies av de lokale foreningene til Normisjon, Misjonssambandet og Misjonsselskapet.
- Kristkirken er en egen frikirkelig menighet som holder til i Kongsgata ved Kongeparken.
- Ålgård Baptistmenighet ble stiftet i 1901 og teller i dag rundt 250 medlemmer. Menigheten er en av Norges største baptistmenigheter. Dagens bygg ble bygget på 60-tallet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Reiseførar (Guide), Ålgård tettstad Arkivert 5. desember 2011 hos Wayback Machine.
- ^ «Ålgård kommune om ungdomshuset Stasjonen». Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 22. november 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Alsvik, Jan: Gjesdal Bygdebok 1800-1870, Gjesdal kommune 1989
- Nordås, Hallvard: Gjesdal Bygdebok 1870-1989, Gjesdal kommune 1989
- Stavanger Turistforening: Høgt og lågt i Gjesdal, Årbok 2000
- Werner Erichsen, Egil: Aalgaards Uldvarefabrikker – De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. 1870-1945, Oslo 1947
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Ålgård Fotballklubb
- Ålgård Håndballklubb
- Ålgård Baptistmenighet
- Ålgård Bedehus
- Ålgård KFUK-KFUM-speidere
- Ålgård Ålgård Rideklubb
- Ålgård Turnforening[død lenke]
- Filmen Byvandring på Ålgård (lenke til YouTube) er en 20 minutter lang fortelling om Ålgårds historie. Filmen er laget av Ålgård Rotaryklubb og Gjesdal historie- og ættesogelag i 2022. Besøkt 11. september 2022.