433 Eros
| 433 Eros | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Oppdagelse | |||
| Oppdaget av | Carl Gustav Witt, Felix Linke[!] | ||
| Oppdaget | 13. august 1898 | ||
| Oppdaget fra | Berlin-observatoriet, Bamberg-Refraktor[!] | ||
| Overgangsnavn | A898 PA | ||
| Oppkalt etter | Eros | ||
| Objekttype | asteroide, jordnært objekt | ||
| Gruppe | amor-asteroide | ||
| Baneegenskaper Epoke 2454600,5 JD (14. mai 2008) | |||
| Moderlegeme | solen | ||
| Aphelium | 266,765 mill. km (1,783 AE) | ||
| Perihelium | 169,500 mill. km (1,133 AE) | ||
| Store halvakse | 218,133 mill. km (1,458 AE) | ||
| Eksentrisitet | 0,223 | ||
| Omløpstid | 643,119 d (1,76 år) | ||
| Midlere anomali | 327,924° | ||
| Inklinasjon | 10,831° | ||
| Lengden til oppstigende knute | 304,376° | ||
| Perihelargument | 178,674° | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Dimensjoner | 16,84 km | ||
| Rotasjonsperiode | 5,270 t | ||
| Overflaterefleksjon | 0,250 | ||
| Spektralklasse | S (Tholen) S (SMASS) | ||
| Absolutt størrelsesklasse (MV) | 10,41 | ||
| Kilder | |||
| JPL-id | lenke | ||
433 Eros (overgangsnavn: 1898 DQ, tidligere kalt 433 Eros, av gresk: Ἔρως) er en silikatholdig asteroide (S-type-asteroide). Den er en nærjordasteroide og regnes derfor ikke som en del av asteroidebeltet eller «hovedbeltet» i solsystemet. Den er den nest største av nærjordasteroidene og er i størrelse bare overgått av 1036 Ganymed. Den er en av Amor-asteroidene, en gruppe jordnære asteroider navngitt etter asteroiden 1221 Amor.
433 Eros ble oppdaget den 13. august 1898 av den tyske astronomen Carl Gustav Witt, fra sitt observatorium Urania Sternwarte i Berlin. Samme dato ble den oppdaget av den franske astronomen Auguste Honoré Charlois. Witt publiserte oppdagelsen først og er derfor kreditert som oppdageren. Asteroiden er oppkalt etter Eros, den greske guden for kjærlighet.
433 Eros er den mest studerte av asteroidene. Studiene har vært viktige for bestemmelsen av parallakse, astronomisk enhet og massen til jorden og månen. Den var den første asteroiden som hadde et romskip i bane rundt seg, som også landet på selve asteroiden. NEAR Shoemaker gikk inn i en bane rundt asteroiden den 14. februar 2000 og landet på overflaten 12. februar 2001 for å foreta kjemiske analyser.
Asteroiden har en høyst irregulær form og måler 34.4×11.2×11.2 km. En karakteristisk bøy på midten gjør at den sett fra polene ligner på en banan eller en peanøtt. Dens masse er 6,687 x 1015 kg, som tilsvarer en timilliontedel av månens masse. Overflaten har en gyllenbrun farge, er tungt belagt med kratere og er dekket med et 10–100 meter tykt lag av regolitt.
433 Eros er også en Marskryssende asteroide og den første som ble oppdaget. Når den befinner seg i sitt aphelium, er asteroiden 1,783 astronomisk enhet (AE) fra solen – utenfor store halvakse til planeten Mars (1.52368 AE). Asteroidens minste avstand til solen (perihel) er mellom 1,017 og 1,3 AE. Banen har et potensial til å perturberes av interaksjoner med gravitasjon. Integrasjoner av dynamiske systemer tyder på at 433 Eros kan utvikle seg til å bli en jord-kryssende asteroide, som kan krasje med jorden. Skadene av et slikt nedslag vil være sammenlignbart med Chicxulubkrateret i Yucatán-halvøya i Mexico, som noen forskere knytter til utryddelsen av dinosaurene. Estimerte tidsskalaer på dette scenario varierer fra 2 millioner til 108–109 år.
Observasjonshistorie
[rediger | rediger kilde]Oppdagelsen
[rediger | rediger kilde]
Oppdagelsen av 433 Eros blir kreditert den tyske astronomen Carl Gustav Witt.[1] Han fotograferte asteroiden om natten den 13. august 1898 fra observatoriet Urania Sternwarte i Berlin. Han registrerte den som et himmellegeme med tilsynelatende størrelsesklasse 11 mens han foretok astrometriske målinger av posisjonen til asteroiden 185 Eunike. Det nyoppdagede objektet ble avbildet på et fotografi med to timers eksponering, i nærheten av stjernen β Aquarii i stjernetegnet Vannmannen.[2]
Samme natt tok også den franske astronomen Auguste Honoré Charlois bilder av asteroiden fra sitt observatorium i Nice. Oppdagelsen ble imidlertid ikke publisert før noen dager etter Witts publikasjon, og Witt er derfor blitt kreditert som oppdageren. Denne forsinkelsen er gjerne blitt forklart med at Charlois glemte å undersøke de fotografiske platene i dagene like etter natten da de ble fremkalt. Den 14. august falt på en søndag, og den etterfølgende 15. august på en festdag. Det er blitt foreslått som en forklaring at Charlois tok fri og dermed glemte å undersøke de eksponerte bildene.[1] Årsaken til forsinkelsen var imidlertid mest sannsynlig et teknisk problem med teleskopet, som hadde feilet i å skrelle bort virkningen av jordens bevegelser og dermed produserte mindre skarpe bilder. Dette forholdet ble avdekket i 2002 og medførte at den franske astronomen idag anerkjennes som en uavhengig oppdager.[3][4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Scholl, Hans; Schmadel, Lutz D. (2002). «Discovery Circumstances of the First Near-Earth Asteroid (433) Eros». Acta Historica Astronomiae. 15: 210–220.
- ^ Donald K.pp. 417-418 Yeomans, Donald K. Yeomans1995 pp. 417-418, 1995.
- ^ Se lenke til nettsiden Jet Propulsion Laboratory i eksterne lenker
- ^ Michel, P. (25. april 1996). «The orbital evolution of the asteroid Eros and implications for collision with the Earth». Nature. 380 (6576): 689–691. Bibcode:1996Natur.380..689M. doi:10.1038/380689a0. Besøkt 13. mars 2013.
