Agha Muhammed Khan Qajar
| Agha Muhammed Khan Qajar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. mars 1742[1][2][3][4] Gorgan | ||
| Død | 17. juni 1797[5][4][6] (55 år) Sjusja | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, Shah, militær leder, monark, statsoverhode, monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Asiye Khanum Ezzeddin Qajar (1779–1797) Maryam Khanom (–1797) | ||
| Far | Mohammad Hasan Khan Qajar | ||
| Mor | Jeeran Khanum | ||
| Søsken | Hossein Qoli Khan Morteza Qoli Khan Qajar Jafar-Qoli Qajar Q29886383 Ali-Qoli Khan Qajar | ||
| Nasjonalitet | Irans bevoktede domener | ||
| Gravlagt | Najaf Mashhad | ||
| Signatur | |||
 | |||
Agha Muhammed Khan Qajar (født 14. mars 1742 i Astarabad i Persia, død 17. juni 1797 i Sjusja) var en persisk konge og lederen for Qajar-stammen. Han ble konge i 1794 og ble dermed grunnlegger av Qajar-dynastiet. Han ble etterfulgt av sin nevø Fath Ali Shah.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Mohammed Khan var av den turkmenske stammen Qavānlū (eller Qoyunlū) fra Nordiran, som tidligere hadde levd i Aserbajdsjan. Qavānlūene var en understamme av qajarene[7] som støttet opp om safavidene fra dette dynastiets tidligste tider.[7] Hans far Mohammad Hasan Khan var stammeleder av qavānlūene i Astarabad. I Nadir Shahs herskertid mistet stammen sin makt. Etter hans død forsøkte Aga Mohammed Khans far å erobre Astarabad og vinne tilbake sin gamle maktposisjon. Nadir Shahs etterfølger Adil Shah klarte i den strid som oppstod å ta til fange den fireårige Mohammed Khan. På Adil Shahs befaling ble Mohammed Khan kastrert i fem- eller seksårsalderen, for å sjalte ut fremtidige politiske rivaler.[8]
I 1758 ble Mohammed Khan stammesjef for qavanluene. I maktkampene som fulgte etter afsjaridenes undergang ble Mohammed Khans far beseiret av zand-fyrsten i 1759 og drept. Agha Mohammed Khan og hans bror ble flyktninger. I 1762 ble han tatt til fange og ført til Teheran og senere bragt til Shiraz. Der levde han i 16 år som gissel; først i 1779 klarte han å flykte.[9][10][11]
Veien til makten
[rediger | rediger kilde]I kampen om Karim Khan-e Zands etterfølgelse startet Agha Mohammed Khan et opprør og klarte etterhvert å seier mot sine konkurrenter. I 1788 inntom han Shiraz. I seks måneder beleiret han byen Kerman. Da han inntok den i 1794 massakrerte han sivilbefolkningen, noe som var enestående i persisk historie.Overslagene er ikke entydige, men noen kilder taler om 7.000 mannlige innbyggere som fikk øynene revet ut. Andre mener at 20.000 mann ble blindet, 900 mann halshogd og 20.000 kvinner og barn solgt som slaver. Mohammed Khans grusomhet preget seg inn i persisk historisk erindring, og gav et veldig hat mot Qajar-dynastiet.
Hersker
[rediger | rediger kilde]Agha Muhammed Khan ble den første Qajar-kongen ved å styrte kong Lotf Ali Khan som var en av Zand-dynastiets ledere.[12]. Han lot ham torturere, og fikk han drept på grufullt vis. Agha Muhammad Khan var en brutal hersker og drepte enhver som kunne bli en trussel mot tronen hans. I 1795 erobret han Georgia, og samme år okkuperte han Khorasan.
I 1795 flyttet han hovedstaden fra Sari til sin hjemby Teheran, som på den tiden var en liten landsby. Våren 1796 lot han seg krone til shah (persisk Shāhanshāh) og bestemte at Teheran skulle være Persias nye hovedstad. Selv om Agha Muhammed Khan ikke klarte å utvide landets grenser i like stor grad som kongene før ham, forsvarte han seg godt mot angrep fra andre stater, slik som Russland, som flere ganger prøvde å ta Georgia, Derbent og Baku.[trenger referanse]
Død
[rediger | rediger kilde]Agha Muhammed Khan ble myrdet i 1797 i byen Sjusja, tre dager etter at styrkene hans hadde erobret byen. Kronikøren Hasan-e Fasa'i's beskrev drapet i verket med tittelen Farsnama-ye Naseri. Ifølge ham brøt det ut en krangel mellom en georgisk tjener ved navn Sadegh Gorji og sjahens kammertjener Khodadad-e Esfahani. De begynte å skrike til hverandre, og Agha Muhammad Khan ble rasende og ga ordre om at de begge skulle henrettes øyeblikkelig. Men denne hendelsen inntraff på en fredagskveld, og siden det dermed var en helligdag ifølge islamsk lov, var det ikke lov å ta liv. Sjahen omgjorde derfor beslutningen, og bestemte at henrettelsene skulle finne sted et døgn senere. I mellomtiden lot ham dem gå tilbake til sine respektive gjøremål – de ble hverken lagt i lenker eller bevoktet på noen måte. Av erfaring visste de at Agha Muhammed Khan ikke ombestemte seg når han først hadde gitt en ordre. Utsiktene til den visse død ga dem mot til å ta sin skjebne i egne hender. De fikk en annen kammertjener ved navn Abbas-e Mazandarani med seg, og da sjahen hadde falt i søvn, tok de seg inn i sjahens paviljong bevæpnet med kniv og dolk, og drepte ham mens han sov.
Hans nevø, Fath Ali Shah, etterfulgte ham.
Etter Agha Muhammed Khans død var Persia meget svakt. Ingen av hans etterfølgere hadde Agha Muhammad Khan politiske teft og kløkt, og snart var landet under angrep fra alle sider.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Amanat, Abbas (1997). «Ebrāhīm Kalāntar Šīrāzī». Encyclopædia Iranica, Vol. III, Fasc. 1. s. 66–71.
- Bakhash, S. (1983). «Administration in Iran vi. Safavid, Zand, and Qajar periods». Encyclopædia Iranica, Vol. I, Fasc. 5. s. 462–466.
- Perry, J. R. (1984). «Āgā Mohammad Khan Qājār». Encyclopædia Iranica, Vol. I, Fasc. 6. s. 602–605.
- Ghani, Cyrus (2001). Iran and the Rise of the Reza Shah: From Qajar Collapse to Pahlavi Power. I.B. Tauris. s. 1–434. ISBN 9781860646294. Arkivert fra originalen 9. februar 2018. Besøkt 3. juni 2015.
- Daryaee, Touraj (2012). The Oxford Handbook of Iranian History. Oxford University Press. s. 1–432. ISBN 978-0199875757. Arkivert fra originalen 1. januar 2019. Besøkt 7. juni 2015.
- Hambly, Gavin R.G (1991). «Agha Muhammad Khan and the establishment of the Qajar dynasty». The Cambridge History of Iran, Vol. 7: From Nadir Shah to the Islamic Republic. Cambridge: Cambridge University Press. s. 104–144. ISBN 9780521200950.
- Bosworth, Clifford Edmund (2007). Historic Cities of the Islamic World. Brill. s. 1–615. ISBN 9789004153882. Arkivert fra originalen 16. mars 2017. Besøkt 7. juni 2015.
- Amanat, Abbas (1997). Pivot of the Universe: Nasir Al-Din Shah Qajar and the Iranian Monarchy, 1831–1896. University of California Press. s. 1–536. ISBN 9780520083219. Arkivert fra originalen 19. april 2017. Besøkt 8. juni 2015.
- Perry, John R. (2011). «Karim Khan Zand». Encyclopædia Iranica, Vol. XV, Fasc. 6. s. 561–564.
- Suny, Ronald Grigor (1994). The Making of the Georgian Nation. Indiana University Press. s. 55. ISBN 0253209153.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Agha Mohammad Khan, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Agha-Mohammad-Khan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124384951, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sapere Encyclopedia, oppført som Āghā Muḥammad Khān, De Agostini ID Āghā+Muḥammad+Khān[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Āġā Muḥammad, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0000944[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Aga Muhamed Kan (Šah), Proleksis enciklopedija-ID 7094[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Agha Mohammad Khan Qajar, pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Fukasawa, Katsumi; Kaplan, Benjamin J.; Beaurepaire, Pierre-Yves (2017). Religious Interactions in Europe and the Mediterranean World: Coexistence and Dialogue from the 12th to the 20th Centuries. Oxon: Taylor & Francis. s. 280. ISBN 9781138743205.
- ^ Hambly 1991, s. 112.
- ^ Perry 1984, s. 602–605.
- ^ Perry 2011, s. 561–564.
- ^ Hambly 1991, s. 112–113.
- ^ Encyclopædia Britannica & Loṭf ʿAlī Khān Zand.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Encyclopædia Britannica». Besøkt 20.03.2020.