Hopp til innhold

Alpin skiidrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Alpint»)
Michaela Kirchgasser i Aspen
Spor av alpint i Bariloche (Argentina)

Alpin skiidrett er en fellesbetegnelse for skiidrett med ulike former for kjøring i bratt terreng og er karakterisert ved at hele støvelen er fastspent til skien, i motsetning til nordiske disipliner, der hælen kan vippe på skien. Alpine øvelser er slalåm, parallellslalåm, storslalåm, super-G og utfor, men også frikjøring. Selv om slalåm har sin opprinnelse i Norden og ikke i Alpene. Enkelte av disse øvelsene kan også kombineres til øvelsen Alpin kombinasjon.[1]

Konkurranser innen alpint starter markant høyere oppe på et fjell enn der målet befinner seg, slik at selve skiløpet nærmest konstant går nedover. Løypa er avmerket med porter og hindringer som løperne skal forsere på kortest mulig tid.[1]

Alpin stil bruker Christiania-svingen der skiene holdes mest mulig samlet og parallelt gjennom svingen. Ved Telemark-sving er det større bevegelighet og varierende avstand mellom bena i fartsretningen. Med smale langrennsski er det vanlig å ploge gjennom svingene.[2][3]

Utforløyper har brede porter, og ideen med disiplinen er at løperen finner en best mulig linje og dermed oppnår så høy hastighet som mulig.[trenger referanse] Motsatt har slalåmløyper smale porter som står tett på hverandre, men normalt vekselvis på den ene og den andre siden i forhold til den korteste linja mellom start og mål, og der løperens svingteknikk kommer i sentrum. Storslalåmløyper ligner mest slalåm, men med større avstand mellom portene, mens super-G-løyper er mer like utforløyper, men har flere svinger.

Konkurranser i utfor og super-G avgjøres med ett løp, mens konkurranser i slalåm og storslalåm avgjøres med to løp avholdt samme dag i forskjellig satte løyper i bakken.[trenger referanse]

Det konkurreres i de alpine disipliner ved Vinter-OL hvert fjerde år, VM annet hvert år samt en årlig verdenscup.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Et skirenn som tilsvarer moderne slalåm ble avholdt i Kristiania i 1906.[2] Samme vinter (1905-1906) ble betegnelsen «slalom» (norsk: «slalåm») brukt for første gang ved et renn i Sonnenberg. Skirenn mellom stolper markert med flagg ble kalt Wertungsfahren Münchenkuggel.[4]

«Slalåm» eller «slalom» er et opprinnelig norsk ord som har gått inn i den internasjonale skiterminologien.[5] I Telemark på 1800-tallet ble de vanskeligste skibakkene kalt «ville låmir», mens slakkere bakker hadde betegnelsen «sla». «Kneikelåm» var løyper med humper og kuler, og slike kunne gjøres vanskeligere med flere «sprøytehopp». Renn i Telemark begynte ofte i brattfjellet, gikk ned langs en tømmerslepe og endte med en skarp sving (Telemark-sving) ett flatt jorde eller islagt vann. Denne form for renn fulgte de naturlig og typiske terrengformasjonene i Telemark.[5]:53 Husebyrennet innførte i 1886 «svingrenn», som tilsvarer slalåm, bortsatt fra at navnet slalåm ikke var tatt i bruk.[6] Ordet slalåm var første gang på trykk i 1879 i bladet Fædrelandet og ble der brukt om en løype i bratt og ujevnt terreng noe bare de dyktigste behersket. De første kjente slålåmkonkurransene ble trolig arrangert i Telemark rundt 1870 i forbindelse med hopprenn, med samme utøvere og rett ved siden av hoppbakken.[7]

Sving med parallelle ski og føttene omtrent ved siden av hverandre ble fra 1901 kalt christianiasving (eller kristianiasving) etter byen Christiania der de viktigste hopprennene foregikk. Svingteknikken ble demonstrert av Sondre Norheim på Iversløkken i Christiania i 1868. Med binding rundt hælen hadde han bedre kontroll på skiene og kunne svinge med skiene parallelt. Den andre hovedteknikken var telemarksving med en ski foran den andre. En variant av christianiasving ble den vanlige i alpin skiidrett og kalles internasjonalt christie.[8][9][10][11][12][13] Treskien utformet av Norheim er i form svært like moderne slalåmski.[14]

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Bryhn, Rolf (22. februar 2019). «skisport». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 28. februar 2019. 
  2. ^ a b c d e Bergsland, Einar (1952). Skiing: a way of life in Norway. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ Bryhn, Rolf (21. januar 2019). «kristianiasving». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 28. februar 2019. 
  4. ^ Bergsland, Einar (1946): På ski. Oslo: Aschehoug.
  5. ^ a b Bø, Olav (1993). Skiing throughout history. Oslo: Samlaget. ISBN 8252138853. 
  6. ^ Roland Huntford (2006). To planker og en lidenskap – Skiløpingens historie. Aschehoug. ISBN 978-82-03-20945-1. 
  7. ^ Bjaaland, Olav S. (1966). Den moderne skiidrott hundre år: 1866-1966. Oslo. 
  8. ^ Bjaaland, Olav S. (1966). Den moderne skiidrott hundre år: 1866-1966. Oslo. 
  9. ^ Bryhn, Rolf (6. september 2020). «kristianiasving». Store norske leksikon. Besøkt 4. mars 2021. 
  10. ^ Engell, Stein Ø. (1992). Svingteknikk på telemarkski (2. utg.). Falch hurtigtr. ISBN 8299230004. 
  11. ^ Vaage, Jakob (1979). Skienes verden. Oslo: Hjemmenes forlag i samarbeid med Foreningen til ski-idrettens fremme. ISBN 8270061689. 
  12. ^ Alpin skisport: utfor, slalåm, storslalåm. Oslo: Teknologisk forl. 1980. ISBN 8251201942. 
  13. ^ Hem, Olav (1996). Idrettsordboka: norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok for vinteridretter. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200227758. 
  14. ^ Vaage, Jakob (1952). Norske ski erobrer verden. Oslo: Gyldendal. 
  15. ^ «Mit dem Ski auf das Kitzbichler Horn (1994 m) 1 November 1893» (PDF). Der Schneeschuh. 1st volume. Munich. 1893. 
  16. ^ Editors (6. juli 1908). «Ski Running at Kiandra—An International Contest». The Argus. Melbourne. s. 8. 
  17. ^ Lunn, Sir Arnold (1969). The Kandahar Story. London: George Allen & Unwin. s. 101. ISBN 0 04 796033 7. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alpin_skiidrett&oldid=24771869»