Arvid Engen
| Arvid Engen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. des. 1924[1] Hurum[2] | ||
| Død | 14. okt. 1996[1][2] (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Møbelhandler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Arvid Engen (1924–1996) var en norsk møbelhandler. Han ble kjent som «Møbelhandleren fra Jessheim».
Bakgrunn og yrkeskarriere
[rediger | rediger kilde] | Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Her mangler det meste av biografisk informasjon om personen og forretningsmannen som bygde opp en vellykket bedrift. |
Engen ble født den 15. desember 1924 i Hurum kommune.[3] Han var i Tysklandsbrigaden,[3] og kom hjem i 1951. Han arbeidet deretter som kantinebestyrer på Gardermoen flystasjon i mange år.[3][4]
Ved siden av kantinejobbingen startet Engen møbelbutikk i en nedlagt smie på Jessheim.[3] Med utgangspunkt i denne butikken arbeidet han seg oppover, og han kjøpte etterhvert mange eiendommer på Jessheim.[3] Møbelbutikken hans i Jessheim sentrum var kjent for å selge kvalitetsmøbler og hadde stor kundekrets på Romerike.[3]
Maktspill i Arbeiderpartiet
[rediger | rediger kilde]Engens rolle i Arbeiderparti-maktspillet ble kjent i mediene sommeren 1989. Det var etter en NRK-reportasje om samrøre mellom overvåkningspolitiet og Arbeiderpartiet i juni 1989, at Engens rolle som kilde ble offentlig kjent. I boka Edderkoppen – historien om en møbelhandler fra samme år, beskrev journalistene Pål T. Jørgensen og Viggo Johansen Engens virksomhet. I arbeidet med boka fikk de også tilgang til flere lydbåndopptak som beskrev den tette kontakten mellom Engen og sentrale arbeiderpartipolitikere. Foruten Reiulf Steen hadde Engen jevnlige samtaler med blant andre tidligere LO-leder Tor Aspengren og tidligere statsråd Rolf Hansen.[5]
Ledelsen i Arbeiderpartiet tok sterk avstand fra saken da den ble kjent og skrev i en pressemelding at Engen-saken var «uakseptabel og i strid med demokratiske prinsipper».[6]
Engen var også kjent som talsmann for dem som måtte flytte i forbindelse med utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen.[7]
Oppsummering av Engen-saken
[rediger | rediger kilde]Hans Olav Lahlum oppsummerte i 2019 Engens politiske rolle slik: «Arvid Engen døde plutselig etter å ha kollapset under en treningsøkt i 1996 og tok noen av sine hemmeligheter med seg i graven. Et av spørsmålene som sto igjen, var om møbelhandleren fra Jessheim var noe annet og farligere enn en møbelhandler fra Jessheim. Svaret er mest sannsynlig nei. Det er klart mest sannsynlig at Arvid Engen var en politisk interessert forretningsmann og politisk kannestøper, som benyttet en sjanse han så til å etablere kontakt med først én toppolitiker og så flere andre toppaktører innenfor Arbeiderpartiet og LO.» ... «Arvid Engen var etter alt å dømme bare en møbelhandler fra Jessheim som søkte politisk innflytelse uten å søke politiske verv. » ... «Denne bokens forfatter er ute av stand til å finne noe eksempel på et personvalg eller en politisk sak som Arvid Engen lyktes i å påvirke på en avgjørende måte. Møbelhandleren bidro derimot i et svært uryddig samspill med Reiulf Steen til å skape mye uro gjennom sine medielekkasjer, og han fikk gjennom sitt personlige vennskap med partiformannen etablert kontaktlinjer til flere andre sentrale aktører. Men innflytelsen hans stoppet i stor grad der. Han ble en politisk edderkopp som brukte mye tid på å spinne nett uten å lykkes.»[8]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Johansen, Viggo (1989). Edderkoppen - Historien om en møbelhandler. no: Aventura. ISBN 8258806645.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, www.slektogdata.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Romerikes Blad, «Arvid Engen er død», utgitt 16. oktober 1996[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f «Arvid Engen er død». Romerikes Blad, 16. oktober 1996.
- ^ «Var Arvid Engen med i 'stay behind'?». Klassekampen, 18. november 1989.
- ^ Jørgensen Johansen, Pål T. Viggo. Edderkoppen - historien om en møbelhandler. Aventura. s. 10.
- ^ Lahlum, Hans Olav (2019). Reiulf Steen - historien, triumfene og tragediene. Cappelen Damm. s. 385.
- ^ Aftenposten, 17. oktober 1996, side 16
- ^ Hans Olav Lahlum (2019). «Kapittel 11 1979–81: Det store fallet». Reiulf Steen. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-39834-7.