Hopp til innhold

Avskaffelse av slaveriet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erklæring om Avskaffelse av Slaveriet i de franske koloniene 1849, av Francois Auguste Biard.

Avskaffelse av slaveriet skjedde til forskjellige tider i forskjellige land, og noen ganger skjedde det i sekvenser, i mer enn én etappe: for eksempel avskaffelse av handel med slaver i et bestemt land, og da som avskaffelse av slaveri i hele imperier. Hvert skritt var vanligvis et resultat av en egen lov eller handling. Denne tidslinjen viser oppheving av lover eller tiltak i kronologisk rekkefølge.

Denne artikkelen dekker også avskaffelse av livegenskap.

Selv om slaveri nå er avskaffet de jure i alle land, er noen leveforhold beslektet med det og fortsetter i dag mange steder over hele verden.

Antikken

[rediger | rediger kilde]
  • 3. århundre f.Kr.: Ashoka opphever slavehandel og oppfordrer folk til å behandle slavene godt, men han avskaffet ikke slaveriet i Maurya Empire, som dekket det meste av India som var under hans styre.[1]
  • 221-206 f.Kr.: Qin-dynastiets tiltak for å eleminere det landeiende aristokratiet inkluderer avskaffelse av slaveriet og innførte den frie bonde som skyldte skatt og arbeidskraft til staten. Det omfattet også livegenskap.[2] Dette dynastiet ble styrtet i 206 f.Kr., og mange av dets lover ble opphevet.
  • 9-12 e.Kr.: Wang Mang, den første og eneste keiser av Xin-Dynastiet ranet til seg den kinesiske trone og innstiftet en rekke gjennomgripende reformer, herunder opphevelse av slaveri og radikale landreformer fra det 9. til 12. århundre e.Kr.[3][4]

Tidlig på tidslinjen

[rediger | rediger kilde]
NB.: Mange av de nevnte reformene ble reversert i de påfølgende århundrene.

500 f.Kr.–1500 e.Kr

[rediger | rediger kilde]
  • ~500 f.Kr.: Slaveri (eller i det minste slavehandel) oppheves for en tid i Ireland,[5] men gjeninnføres i det niende århundre.[6]
  • 960 e.Kr.: Dogen i Venezia, Pietro IV Candiano, overtalte folkeforsamlingen og fikk den til å godkjenne en lov som forbød slavehandel i den italienske bystaten, Republikken Venezia.
  • 1080: Vilhelm I av England, fransk erobrer av England og hertug av Normandie, forbyr salg av noe som helst til hedninger.
  • 1102: Slavehandel og livegenskap fordømmes i Londons kirker.
  • 1117: Slaveri forbys på Island.[7] (Blir gjeninnført som Vistarband (stavnsbånd) fra 1490 til 1894 i ulike former.)
  • 1214: Byen Korčula (i dag i Kroatia) forbyr slaveri.[8]
  • 1215: Magna Carta undertegnes. Klausul 30, alminnelig kjent som Habeas Corpus danner basis for en lov mot slaveri i engelsk lovgivning.
  • ~1220: Den tyske lovsamling fra middelalderen, Sachsenspiegel, fordømmer slaveri som brudd på Guds skaperverk, alle mennesker er skapt like.[9]
  • 1256: Liber Paradisus proklameres. Byen Bologna forbyr slaveri og livegenskap og frigir alle treller i sitt territorium.
  • 1274: De norske landskapslovene, (Gulating- og Frostating- og Eidsivatingsloven) nevner bare tidligere slaver, noe som indikerer at slaveriet allerede var forbudt i Norge.
  • 1290: Edvard I av England vedtar Quia Emptores som tillater eiendomsrett, salg eller overføring av eiendom.
  • 1315: Ludvig X av Frankrike kunngjør at «France signifies freedom» og enhver slave som setter sin fot på fransk jord skal settes fri.[10] Likevel tillates i noen tilfeller fortsatt slavehold inn på 1600-tallet i enkelte av Frankrikes havner i Middelhavet, i Provence.[11]
  • 1335: Sverige (inklusive Finland den gang) gjør slaveri ulovlig. Et forbud mot slaver på svensk jord inntreffer ikke før 1813.[12] (I det 18. og 19. århundre ble slaveri praktisert i de svensk-styrte øyene Saint-Barthélemy i det Karibiske hav.)
  • 1347: Polens konge, Casimir den store, frigir alle slaver.[13]
  • 1368: Kinas keiser, Hongwu, etablerer Ming-dynastiet og vil forby alle former for slaveri.[3] Likevel fortsatte slaveriet i Ming-dynastiet. Senere Ming-herskere tillot begrenset slaveri i fravær av et forbud og vedtok en forordning om begrenset slavehold og innførte høy skatt på slavehold.[14]
  • 1416: Republikken Ragusa (dagens Dubrovnik, Kroatia) forbyr slaveri og slavehandel.
  • 1435: I Sicut Dudum nekter pave Eugenius IV kristne på Kanariøyene avlat hvis de holder slaver.[15] Likevel ble ikke-kristne innfødte, Guanches, holdt som slaver under den spanske erobringen av øyene.[16]

Slaveri tidslinjen

[rediger | rediger kilde]

1500–1700

[rediger | rediger kilde]
  • 1537: Pave Paul III forbyr slaveri av urfolk i Amerika, så vel som alle andre nye folkeslag, noe som indikerer deres rett til frihet og eiendom (Sublimus Deus). Det er imidlertid bare katolske land dette gjelder, og sier at de ikke har mulighet til å håndheve hva som skjer i de fjerne koloniene.
  • 1542: Spania vedtar nye lover, avskaffer slaveri av innfødte amerikanere i 1542, men erstattet loven med andre systemer for tvangsarbeid som forflytning, og slaveri av afrikanere ble ikke avskaffet.[11]
  • 1569: En engelsk domstol avsier dom i saken som involverer Cartwright, som hadde tatt med en slave fra Russland, og konkluderte med at engelsk lovgivning ikke kunne anvendes.
  • 1588: Litauens tredje lov opphever slaveri.[17]
  • 1595: En lov blir vedtatt i Portugal som forbyr kjøp og salg av kinesiske slaver.[18]
  • 1590: Toyotomi Hideyoshi forbyr slaveri i Japan,[19] men det fortsatte som en straff for kriminelle.
  • 19. februar 1624: Kongen av Portugal forbyr slaveri av kinesere av begge kjønn.[20][21]
  • 1683: Den spanske Kronen avskaffer slaveri av urfolk og krigsfanger i Chile.[22]

1701–1799

[rediger | rediger kilde]
  • 1706: I saken Smith v. Browne & Cooper fastslår Sir John Holt, Lord Chief Justice of England, at «så snart en neger kommer til England, er han en fri mann. En kan bli livegen i England, men aldri slave.»[23][24]
  • 1723: Russland forbyr slaveri, men opprettholder livegenskap.[25]
  • 1723–1730: Kinas Yongzheng sørger for å frigi alle slaver for å styrke den autokratiske hersker gjennom en slags sosial likhet som skapte en udefinert klasse av frie borgere, selv om disse nye bestemmelser friga store masser av slaver, fortsatte de rike familier med sitt slavehold helt inn i det 20. århundre .[14]
  • 1733–1750: Provinsen Georgia i Amerika ble etablert uten slaveri, i skarp kontrast til naboprovinsen Carolina. I 1738 advarte James Oglethorp mot dette som kunne føre til en «elendighet for tusener i Africa».[26]
  • 12. februar 1761: Portugal avskaffer slaveri[27] i Portugal og i de portugisiske besittelsene i portugisisk India gjennom et diktat fra markien av Pombal.
  • 1772: Somersett's case fastsetter at ingen slave kan fjernes med makt fra England. Denne saken ble sett på som at slaveri ikke skulle forekomme under engelsk lov i England og Wales, og friga de gjenværende ti til fjorten tusen slaver eller mulige slaver i England og Wales, som i de fleste tilfeller var tjenere i husholdninger.[28]
  • 1774: En lov innført av Marquis of Pombal, kong Josés statsminister forbyr innførsel av afrikanske slaver til Portugal og frigivelse av slavers barn i Portugal.
  • 1775–83: Englands opprørske tretten kolonier i New England forbyr eller opphever Den atlantiske slavehandelen.[29]
  • 1775: Pennsylvanias Abolition Society dannes i Philadelphia, det første i territoriet som nå er en stat i USA.
  • 1777: Slaveri forbys på Madeira.[30]
  • 1777: Vermont forbyr delvis slaveri,[30] frigir menn over 21 år og kvinner fylt 18 år da loven ble vedtatt.[31] Forbudet ble i noen grad ikke etterlevd.[32]
  • 1778: Joseph Knight argumenterte med hell at skotsk lov ikke kan forsvare slaveri.[33]
  • 1780: Pennsylvania vedtar An Act for the Gradual Abolition of Slavery, som frigir slavers barn. Barn født før loven ble innført forblir slaver resten av livet. Den blir en modell for andre stater i Nord-Amerika. Siste slave ble satt fri i 1847.[34]
  • 1783: Russland avskaffer slaveriet i Krim-khanatet.[35]
  • 1783: Massachusetts' høyesterett vedtar at slaveri strider mot konstitusjonen, en avgjørelse basert på Massachusetts' lov fra 1780. Alle slaver settes øyeblikkelig fri.[36]
  • 1783: Josef II av Det tysk-romerske rike utsteder en forordning som forbyr slaveri i Bukovina den 19. juni 1783 i Tsjernivtsi.

[37]

  • 1783: New Hampshire begynner et gradvis forbud mot slaveri.
  • 1784: Connecticut innfører et gradvis forbud mot slaveri, frigir slavers barn, og senere alle slaver.[38]
  • 1784: Rhode Island begynner gradvis å avskaffe slaveriet.
  • 1787: De forente staters Kongress vedtar Northwest Ordinance i 1787 som forbyr nye slaver i Nordvest-territoriene.
  • 1787: Sierra Leone blir opprettet av England som koloni for frigitte slaver.[39]
  • 1787: Organisasjonen for forbud mot slavehandel grunnlegges i England.[30]
  • 1788: Sir William Dolbens lov som regulerer forholdene på britiske slaveskip blir iverksatt.
  • 1792: Danmark-Norge erklærer transatlantisk slavehandel ulovlig etter 1803 (selv om slaveri fortsetter i de danske kolonier til 1848).[40]
  • August 1793: Den franske kommissær, Leger-Felicite Sonthonax, avskaffer slaveri i Saint-Domingue (Haiti). Hans kollega, Etienne Polverel, gjør det samme i resten av kolonien.
  • 1793: Øvre Canada (Ontario) avskaffer import av slaver og slaveri i egen lov.
  • 1794: Frankrike avskaffer slaveri i alle sine besittelser. (Likevel ble slaveri gjeninnført av Napoleon i 1802.)[41]
  • 1794: USA forbyr amerikanske skip å transportere slaver.[29]
  • 1798: Slaveri ble avskaffet på Malta da øya var okkupert av Frankrike.[42]
  • 1799: New York State vedtar gradvis frigivelse av slaver og slavers fremtidige barn og til slutt alle slaver i 1827.[43]
  • 1799: Colliers' (Skottland) lov i 1799 gjør slutt på lovlig slaveri i skotske kullgruver som var blitt innført i 1606.[44]

1800–1849

[rediger | rediger kilde]
  • 1800: USA forbyr sine borgere å investere eller engasjere seg i internasjonal slavehandel etter et tillegg til Slaveloven.
  • 1802: Konsul Napoleon gjeninnfører slaveri i de franske koloniene som dyrker sukkerrør.[27]
  • 1802: Ohio vedtar avskaffelse av slaveri.
  • 1803: Danmark-Norge får et forbud mot transatlantisk slavehandel fra 1. januar 1803.
  • 1804: New Jersey begynner en gradvis avskaffelse av slaveri, frigir slavers fremtidige barn.[38] De som er født før loven forblir slaver for resten av livet. Ratifisert i 1865.
  • 1804: Haiti erklærer seg uavhengig og avskaffer slaveri.[30]
  • 1805: Lov om forbud mot slaveri vedtas i Underhuset i England, men nedstemmes i Overhuset.
  • 1806: I sitt budskap til kongressen ber president Thomas Jefferson om at internasjonal slavehandel kriminaliseres ved å «withdraw the citizens of the United States from all further participation in those violations of human rights … which the morality, the reputation, and the best of our country have long been eager to proscribe».
  • 2. mars 1807: USA gjør internasjonal slavehandel til en forbrytelse. Forbyr import av slaver; loven blir effektiv fra 1. januar 1808.[45]
  • 25. mars 1807: Avskaffelse av slavehandel i Det britiske imperiet. Kapteiner blir bøtlagt med 120 pund for hver slave som transporteres.
  • Juli 1807: Hertugdømmet Warszawas konstitusjon forbyr livegenskap.[46]
  • 1807: Britene begynner å patruljere Afrikas kyst og stopper slaveskip. En egen West Africa Squadron (Royal Navy) blir etablert for å begrense slavehandel. I 1865 ble nesten 150 000 personer frigitt ved disse anti-slaveri operasjonene.[47]
  • 11. november 1807: Avskaffelse av livegenskap i Preussen ved Stein-Hardenberg-reformen.[48]
  • 1807: I Michigan-territoriet nekter dommer Augustus Woodward en mann å ta med seg hjem to slaver fra Windsor, Øvre Canada (dagens Ontario). Woodward erklærer at hvilken som helst mann «coming into this Territory is by law of the land a free man».[49]
  • 1808: USA gjør det til en kriminell handling å innføre eller utføre slaver.[50]
  • 1810: I Mexico erklærer Miguel Hidalgo slaveriet ulovlig. I årene etter Mexicos uavhengighetskrig blir det tatt gradvise og betydningsfulle skritt for å gjøre slutt på slaveriet i det nye landet.
  • 1811: Slavehandel gjøres til en forbrytelse i det Britiske Imperium, straffbart å transportere briter og utlendinger.
  • 1811: Spania avskaffer slaveri hjemme og i alle kolonier, unntatt Cuba,[27] Puerto Rico og Santo Domingo.
  • 1811: Den første nasjonalkongress i Chile godkjenner et forslag fra Manuel de Salas som erklærer at sønner født som slaver på chilensk territorium, uansett foreldre, skal frigis. Forbyr slavehandel og gir frihet til alle som reiser gjennom chilensk territorium eller oppholder seg der i seks måneder.
  • 1813: Mexico avskaffer slaveriet i et dokument, Sentimientos de la Nación, forfattet av José María Morelos.
  • 1813: Argentina vedtar lov om ufødte 2. februar. Alle som er født etter 31. januar 1813 skal få frihet når de fyller 16 år, 20 år for kvinner. Slaveriet ble endelig avskaffet i 1853.[51]
  • 1814: Uruguay, før det ble uavhengig, erklærte at alle født som slaver i territoriet, fra nå av var frie.
  • 1814: Nederland avskaffer slavehandel.
  • 1815: England betaler Portugal 750 000 pund for å slutte med slavehandel nord for ekvator.[52]
  • 1815: Under Wienerkongressen enes de europeiske stormaktene om å erklære sin motstand til slaveri.[53]
  • 1816: Livegenskap blir avskaffet i Estland i det russiske imperium.
  • 16. juli 1816: Simon Bolívar erklærer frigivelse av alle slaver i Provinsen Venezuela.[54]
  • 1817: Livegenskap forbys i Kurland i det russiske imperium.
  • 1817: Spania får 400 000 pund av England for å slutte med slavehandel til Cuba, Puerto Rico og Santo Domingo.[55]
  • 1817: New York State fastsetter fristen til 4. juli 1827 for å sette alle slaver fri .[56]
  • 1818: Avtale mellom England og Spania om å forby slavehandel.[57]
  • 1818: Avtale mellom England og Portugal om å forby slavehandel.[57]
  • 1818: Frankrike forbyr slavehandel.
  • 1818: Avtale mellom England og Nederland om ytterligere tiltak for å iverksette forbudet fra 1814.[57]
  • 1819: Livegenskap forbys i Guvernementet Livland i det russiske imperium.
  • 1819: Øvre Canadas riksadvokat John Robinson erklærer at alle svarte innbyggere i Canada som frie.
  • 1819: Kongeriket Hawaii avskaffer det gamle kapu-systemet.
  • 1820: Mexico avskaffer formelt slaveri med sin Plan of Iguala, foreslått av Agustín I av Mexico som ratifiseres året etter av ham og Viceroy, Juan O'Donojú.
  • 1820: Missouri-kompromisset i USA «slavegrensen» settes til 36°30' N
  • 1820: I saken Polly v. Lasselle i Indiana bestemmer statens høyesterett at praktisk talt alle slaver i staten skal bli frie.
  • 1821: Gran Colombia (Ecuador, Colombia, Venezuela, Panama) erklærer at barn født av en slave skal være frie og setter opp et program om økonomisk kompensasjon.[58]
  • 1822: Liberia blir grunnlagt av American Colonization Society (USA) som en koloni for frigitte slaver.
  • 1822: Hellas avskaffer slaveriet.
  • 1823: Chile avskaffer slaveriet.[30]
  • 1823: Anti-Slavery Society blir grunnlagt i England.
  • 1824: Mexicos nye forfatning (Constitution of Mexico) frigir alle slaver.
  • 1824: Federal Republic of Central America avskaffer slaveriet.
  • 1825: Uruguay erklærer seg uavhengig av Brasil og forbyr trafikk med slaver fra utlandet.
  • 1827: Avtale mellom England og Sverige forbyr slavehandel.[57]
  • 1827: New York State avskaffer slaveri. Barn født mellom 1799 og 1827 er forpliktet overfor sine eiere til fylte 25 år (kvinner) eller 28 år (menn).[59]
  • 1828: Illinois høyesterett i saken in Phoebe v. Jay fastslår at en kontraktsforpliktet tjener i Illinois ikke kan behandles som kveg eller bli testamentert til andre.[60]
  • 1829: Den siste slave i Mexico. Første president med farget opphav (noe uklart) i landet blir valgt, Vicente Guerrero.[30]
  • 1830: Mexics president Anastasio Bustamante bestemmer avskaffelse av slaveriet også i det mexicanske Texas. For å unngå loven «snur» engelske kolonister slavene til «forpliktede tjenere på livstid».[61]
  • 1830: I Uruguays første grunnlov avskaffes slaveriet.
  • 1831: Bolivia avskaffer slaveri.[30]
  • 1831: Brasil innfører lov 7. november 1831 som forbyr maritim slavehandel, forbyr enhver form for import av slaver, og innrømmer frihet til slaver skulle de ha blitt illegalt innført i Brasil. Loven ble sjelden håndhevet før 1850, da Brasil under britisk press innførte ytterligere lover som kriminaliserte import av slaver.
  • 1834: Den britiske Slavery Abolition Act vedtas, forbyr slaveri over hele det britiske imperiet. Etter denne loven blir det frigitt 700 000 i Vestindia, 20 000 på Mauritius og 40 000 i Sør-Afrika. Unntaket var territorier kontrollert av Det britiske ostindiske kompani og Ceylon, som ble uavhengig i 1843 da de ble en del av British Empire.[62]
  • 1835: Serbia, et selvstendig fyrstedømme og vasall til det ottomanske imperium innrømmer frihet til alle utenlandske slaver som kommer innenfor landets grenser.

[63] Etter det første serbiske opprøret eksisterer ikke slaveri i Serbia.

  • 1835: Avtale mellom England og Frankrike som avskaffer slavehandel.[57]
  • 1835: Avtale mellom England og Danmark som forbyr slavehandel.[57]
  • 1836: Portugal avskaffer transatlantisk slavehandel.
  • 1836: Republikken Texas etableres. Slaveri blir igjen legalt.
  • Desember 1836: Viscount Sá da Bandeira, Portugals statsminister, forbyr import av slaver fra de portugisiske koloniene sør for ekvator.
  • August 1838: Slaver, både menn, kvinner og barn i British Empire blir frie ved at Slavery Abolition Act ble vedtatt i 1833.
  • 1839: British and Foreign Anti-Slavery Society grunnlagt som etterfølger av Anti-Slavery Society/American Colonization Society. (Eksisterer i dag som Anti-Slavery International.)
  • 1839: Indian indenture system-slaveriet ulovlig i områder kontrollert av Det britiske ostindiske kompani (reversert i 1842).
  • 1840: Avtale mellom England og Venezuela som avskaffer slavehandel.[57] Den første World Anti-Slavery Convention møtes i London.
  • 1841: Quintuple-avtalen undertegnes av England, Frankrike, Russland, [Preussen] og Østerrike. Enige om å undertrykke slavehandel.[30]
  • 1841: Avtale mellom England og Portugal forlenger forbudet om slavehandel med portugisiske skip sør for ekvator.
  • 1843: Det britiske ostindiske kompani blir sterkt overvåket. England forbyr slaveri i selskapets territorier Indian Slavery Act.
  • 1843: Avtale mellom England og Uruguay om å undertrykke slavehandel.[57]
  • 1843: Avtale mellom England og Mexico om å undertrykke slavehandel.[57]
  • 1843: Avtale mellom England og [Chile] om å undertrykke slavehandel.[57]
  • 1843: Avtale mellom England og Bolivia om å forby slavehandel.[57]
  • 1845: 36 britiske krigsskip (Royal Navy) plasseres i Anti-Slavery Squadron, den største flåte av sitt slag.
Et anti-slaveri-kartet med et uvanlig perspektiv, som fokuserer på Vest-Afrika, som er i lyset, og kontrasterende U. S. og Europa i mørket. Av Julius Rubens Ames, 1847
  • 1845: Illinois høyesterett i Jarrot v. Jarrot frigjør den siste slaven i Illinois som ble født etter Nordvest Ordinans.[60]
  • 1846: Etter press fra England forbyr Tunisia slavehandel; politikken ble senere reversert.[64]
  • 1847: Det Osmanske Riket opphever slavehandelen fra Afrika.[65]
  • 1847: Siste slaver i den svenske kolonien Saint Barthelemy blir frigjort.[66]
  • 1847: Slaveriet er avskaffet i Pennsylvania, og dermed frigjøres de siste gjenværende slaver, de som er født før 1780 (færre enn 100 i 1840 etter en folketelling).[67]
  • 1848: I Østerrike innfører reformer som var inspirert av Kraków-opprøret i 1846 og Revolusjonene i 1848 som resulterte i opphevelsen av livegenskap i landet.[68][69][70]
  • 1848: Slaveriet er avskaffet i alle franske og danske kolonier.[30][66]
  • 1848: Frankrike betaler Gabon for oppgjør til frigjorte slaver.
  • 1848: Avtale mellom Storbritannia og Muscat til å undertrykke slavehandelen.[57]
  • 1849: Avtale mellom Storbritannia og statene i Persiabukten om å undertrykke slavehandelen.[57]
  • 1849: Harriet Tubman rømmer fra slaveri i Dorchester County i Maryland.

1850–1899

[rediger | rediger kilde]
  • 1850: Fugitive Slave Act av 1850 i USA, krever retur av rømte slaver til sine eiere.
  • 1850: Brasil vedtar Eusébio de Queiróz Act (Lov 581 4. september 1850), kriminaliserer den maritime slavehandelen som piratvirksomhet, og innfører andre strafferettslige sanksjoner på innførsel av slaver (som allerede er forbudt i henhold til lov siden 1831).
  • 1851: Taiping Himmelske Rike opphever slaveri sammen med opium, gambling, tobakk, alkohol, polygami, prostitusjon og fotbinding.[71][72][73]
  • 1851: Nye Granada (Colombia) opphever slaveri.[58]
  • 1852: Kongeriket Hawaiis andre vedtatte grunnlov gjør slaveri offisielt ulovlig.[74]
  • 1853: Argentina opphever slaveri i grunnloven av 1853.[75]
  • 1854: Peru opphever slaveri.[30]
  • 1854: Venezuela opphever slaveri.[30][58]
  • 1855: Fyrstedømmet Moldova (nå en del av Romania) opphever livegenskapet.
  • 1856: Fyrstedømmet Valakia (nå en del av Romania) opphever livegenskapet.
  • 1859: Trans-Atlantisk slavehandel opphører helt.
  • 1860: Livegenskapen avskaffet innen britisk-kontrollerte områder i Britisk India.
  • 1861: Russland frigjør sine livegne i Frigjøringsreform av 1861.[76]
  • 1861: Fra 12. april begynner Den amerikanske borgerkrigen mellom USA og Konføderasjonen av de utbrutte slavestatene.
  • 1862: Avtale mellom USA og Storbritannia for undertrykkelse av slavehandelen (Den afrikanske Slave Trade Treaty (Act).[57]
  • 1862: Cuba opphever slavehandelen.[30]
  • 1863: Slaveriet avskaffet i de nederlandske kolonier Surinam (33 000 frigjort) og Antillene (12 000 frigjort).[77]
  • 1863: Slaveriet avskaffet i den nederlandske kolonien Indonesia.
Medisinsk undersøkelse bilde av Gordon viser sin slåtte rygg. Tegning distribuert av Abolisjonistene for å vise den brutalitet slaver ble utsatt for.
  • 1863: I USA utsteder Abraham Lincoln Emansipasjonserklæringen som erklærer slaver i Amerikas konfødererte staters kontrollerte områder som frie. De fleste i Grensestatene er frigitt ved separat lov som frigir slaver i Washington DC.
  • 1864: Etter avskaffelse av livegenskap ved reformen i 1861 i Western Krai (deler av Polen) og etter Januaroppstanden i 1863–1864 ble livegenskap avskaffet i det russisk-kontrollerte Kongress-Polen.[78]
  • Desember 1865: USA avskaffer slaveriet med det Thirteenth Amendment in United States Constitution; om lag 40 000 gjenværende slaver berøres.[79]
  • 1866: Slaveri avskaffes i Indianerterritoriet (nå Oklahoma).[80]
  • 27. februar 1869: Kong Ludvig I av Portugal undertegner en lov som avskaffer slaveri i alle portugisiske territorier. Følgelig skal alle slaver i de portugisiske koloniene i Afrika settes fri, noe som fører til total slutt på slaveri i hele det portugisiske imperiet.
  • 1871: Rio Branco Law (Lov fri ved fødsel) i Brasil erklærer at barn født av slavekvinner etter 28. september 1871 for frie.[81]
  • 22. mars 1873: Slaveri forbys i den spanske kolonien Puerto Rico.
  • 1873: En avtale mellom England og Zanzibar og Madagaskar undertrykker slavehandel.[57]
  • 1874: England avskaffer slaveri på Gullkysten (nå Ghana) som ble annektert i 1874.[82]
  • August 1877: Slaveri blir avskaffet i Egypt.
  • 1879: Etter fem hundreår som en ottomansk provins forbyr det nylig etablerte Bulgaria slaveri med sin nye grunnlov som erklærer at enhver slave som kommer til territoriet er fri like etter ankomsten.
  • 1882: Det osmanske rike avskaffer alle former for slaveri, hvit eller svart.[83]
  • 1884: Frankrike avskaffer slaveri i det den gang protektoratet Cambodsja.
  • 1885: Brasil vedtar Sexagenarians Law (Saraiva-Cotegipe Act) som frigir alle slaver over 60 år og iverksetter tiltak for gradvis avskaffelse av slaveri.
  • 1886: Slaveri avskaffes på Cuba.[30]
  • 13. mai 1888: Brasil innfører Golden Law, erklærer total avskaffelse av slaveri med øyeblikkelig virkning uten erstatning til slaveeieren, men finansiell støtte til de frigitte menn og kvinner ble planlagt, men ble ikke iverksatt på grunn av et militærkupp som resulterte i at landet ble en republikk.[84]
  • 1890: Brussels Conference Act – en rekke anti-slaveri tiltak gjorde slutt på slavehandel til lands og til sjøs, spesielt i congolesiske farvann i det Ottomanske keiserdømme og på Øst-Afrika-kysten.
  • 1894: Korea avskaffer offisielt slaveri, men det overlever i praksis frem til 1930.[85]
  • 1896: Frankrike avskaffer slaveri i sin den gang koloni Madagaskar.
  • 1897: Zanzibar avskaffer slaveri[86] som følge av at Zanzibar ble et britisk protektorat.
  • 1899: Frankrike avskaffer slaveri i Anjouan.

1900 til i dag

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]
  • Abolitionism
  • Historien om slaveriet
  • Listen over abolisjonistiske forløpere (Thomas Clarkson)
  • Slavehandelens handlinger
  • Seksuelt slaveri
  • Slaveri i felles lov
  • Slaveri i det moderne Afrika
  • Tidslinje av den Afrikansk-Amerikanske borgerrettsbevegelsen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Clarence-Smith, William. «Religions and the abolition of slavery – a comparative approach» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. mars 2017. Besøkt 28. august 2013. 
  2. ^ The Earth and Its Peoples: A Global History. Cengage Learning. 2009. s. 165. ISBN 9780618992386. 
  3. ^ a b Encyclopedia of Antislavery and Abolition. Greenwood Publishing Group. 2011. s. 155. ISBN 9780313331435. 
  4. ^ Encyclopedia of Slave Resistance and Rebellion. Google Books. Besøkt 28. august 2013. 
  5. ^ Cahill, Thomas (1995). How the Irish Saved Civilization. New York: Doubleday. s. 110,148. ISBN 0-385-41849-3. 
  6. ^ Rodriguez, Junius P. (1997). The Historical Encyclopedia of World Slavery. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. s. 368. ISBN 0-87436-885-5. 
  7. ^ «Iceland - So Near yet So Remote». Arkivert fra originalen 5. februar 2003. «Iceland had a in the year 930 and abolished slavery in 1117.» 
  8. ^ «Statute of Korcula from 1214 - Large Print». Korculainfo.com. Arkivert fra originalen 16. mars 2013. Besøkt 28. august 2013. 
  9. ^ Hans A. Frambach in Jürgen Georg Backhaus: "The Liberation of the Serfs". Google Books. 31. mai 2012. s. 33. Besøkt 28. august 2013. 
  10. ^ Miller, Christopher L. The French Atlantic triangle: literature and culture of the slave trade. Google Books. s. 20. Besøkt 28. august 2013. 
  11. ^ a b David Eltis; Keith Bradley; Paul Cartledge (25. juli 2011). The Cambridge World History of Slavery: Volume 3, AD 1420-AD 1804. Cambridge University Press. s. 142–143–326–327–331–332–333–602. ISBN 978-0-521-84068-2. 
  12. ^ John Roach; Jürgen Thomaneck (1985). Police and public order in Europe. Taylor & Francis. s. 256. ISBN 978-0-7099-2242-1. 
  13. ^ Samuel Augustus Mitchell (1859). A general view of the world: comprising a physical, political, and statistical account of its grand divisions ... with their empires, kingdoms, republics, principalities, &c.: exhibiting the history of geographical science and the progress of discovery to the present time ... Illustrated by upwards of nine hundred engravings ... H. Cowperthwait & Co. s. 335. Besøkt 1. april 2012. 
  14. ^ a b Encyclopedia of Antislavery and Abolition. Greenwood Publishing Group. 2011. s. 156. ISBN 9780313331435. 
  15. ^ http://www.papalencyclicals.net/Eugene04/eugene04sicut.htm
  16. ^ David Eltis; Keith Bradley; Paul Cartledge (25. juli 2011). The Cambridge World History of Slavery: Volume 3, AD 1420-AD 1804. Cambridge University Press. s. 142–143–326–327–331–332–333–602. ISBN 978-0-521-84068-2. 
  17. ^ Dembkowski, Harry E. (1982). The union of Lublin, Polish federalism in the golden age. East European Monographs, 1982. s. 271. ISBN 978-0-88033-009-1. 
  18. ^ Maria Suzette Fernandes Dias (2007). Legacies of slavery: comparative perspectives. Cambridge Scholars Publishing. s. 71. ISBN 1-84718-111-2. Besøkt 14. juli 2010. 
  19. ^ Lewis, James Bryant. (2003).
  20. ^ Gary João de Pina-Cabral (2002). Between China and Europe: person, culture and emotion in Macao. Berg Publishers. s. 114. ISBN 0-8264-5749-5. Besøkt 14. juli 2010. 
  21. ^ Gary João de Pina-Cabral (2002). Between China and Europe: person, culture and emotion in Macao. Berg Publishers. s. 115. ISBN 0-8264-5749-5. Besøkt 14. juli 2010. 
  22. ^ Valenzuela Márquez, Jaime (2009). «Esclavos mapuches. Para una historia del secuestro y deportación de indígenas en la colonia». I Gaune, Rafael; Lara, Martín. Historias de racismo y discriminación en Chile (på spansk). s. 234–236. 
  23. ^ Catterall, Helen Tunnicliff.
  24. ^ V.C.D. Mtubani, African Slaves and English Law, PULA Botswana Journal of African Studies Vol 3 No 2 Nov 1983 retrieved 24 February 2011
  25. ^ a b «Historical survey > Ways of ending slavery». Britannica.com. Besøkt 28. august 2013. 
  26. ^ Wilson, Thomas D., The Oglemmthorpe Plan: Enlightenment Design in Savannah and Beyond, Charlottesville, VA: University of Virginia Press, 2012. p. 130.
  27. ^ a b c Hobhouse, Henry.
  28. ^ Heward, Edmund (1979).
  29. ^ a b Finkelman, Paul (2007). «The Abolition of The Slave Trade». New York Public Library. Besøkt 25. juni 2014. 
  30. ^ a b c d e f g h i j k l m Robert William Fogel and Stanley L. Engerman.
  31. ^ «Constitution of Vermont (1777)». Chapter I, Article I: State of Vermont. 1777. Arkivert fra originalen 28. desember 2019. Besøkt 7. juni 2014. 
  32. ^ Lee Ann, Cox. «UVM historian examines Vermont’s mixed history of slavery and abolition». University of Vermont. Besøkt 12. februar 2014. 
  33. ^ «Slavery, freedom or perpetual servitude? - the Joseph Knight case». The National Archives of Scotland. Arkivert fra originalen 22. august 2011. Besøkt 5. juli 2014. 
  34. ^ A Leon Higginbotham, Jr., In the Matter of Color: Race & the American Legal Process, Oxford University Press, 1978. p.310.
  35. ^ «Historical survey > Slave societies». Britannica.com. Besøkt 28. august 2013. 
  36. ^ A. Leon Higginbotham, In the matter of color: race and the American legal process (1980) p. 91
  37. ^ Viorel Achim, The Roma in Romanian History, Central European University Press, Budapest, 2004.
  38. ^ a b Higginbotham, p.310.
  39. ^ A. B. C. Sibthorpe, The history of Sierra Leone (1970) p. 8
  40. ^ Rodriguez, Junius P. The Historical encyclopedia of world slavery, Volume 1. Google Books. Besøkt 28. august 2013. [død lenke]
  41. ^ David B. Gaspar, David P. Geggus, A Turbulent time: the French Revolution and the Greater Caribbean (1997) p. 60
  42. ^ Xuereb, Charles (10. april 2007). «Slavery in Malta». Times of Malta. Besøkt 12. februar 2015. 
  43. ^ David N. Gellman (2008). Emancipating New York: The Politics of Slavery and Freedom, 1777-1827. LSU Press. s. 2, 215. 
  44. ^ [https://books.google.com/books? id=sCwYAAAAYAAJ&pg=PA274 «Last Relics of Slavery»], New York, https://books.google.com/books? id=sCwYAAAAYAAJ&pg=PA274 
  45. ^ Foner, Eric.
  46. ^ Kantowicz, Edward R. (1975). Polish-American politics in Chicago, 1888-1940. University of Chicago Press. s. 6. ISBN 978-0-226-42380-7. Besøkt 30. januar 2012. 
  47. ^ Sailing against slavery.
  48. ^ Kantowicz, Edward R. (1975). Polish-American politics in Chicago, 1888-1940. University of Chicago Press. s. 6. ISBN 978-0-226-42380-7. Besøkt 30. januar 2012. 
  49. ^ Woodward, Augustus. «Slavery in the Northwest Territory». Leelanau Communications, Inc. Arkivert fra originalen 6. oktober 2012. Besøkt 10. september 2012. 
  50. ^ Jean Allain (2012). The Legal Understanding of Slavery: From the Historical to the Contemporary. s. 121. 
  51. ^ Carole Elizabeth Boyce Davies (2008). Encyclopedia of the African Diaspora: vol 1. s. 95. 
  52. ^ "Blacks in Latin America", Microsoft Encarta 98 Encyclopedia.
  53. ^ Mark Jarrett (2014). The Congress of Vienna and its Legacy. s. 144. 
  54. ^ Darién J. Davis (2007). Beyond Slavery: The Multilayered Legacy of Africans in Latin America and the Caribbean. s. 31. 
  55. ^ "Blacks in Latin America", Microsoft Encarta 98 Encyclopedia.
  56. ^ Higginbotham, pp.146–47.
  57. ^ a b c d e f g h i j k l m n o "Chronological Table of the Statutes" (1959 edition)
  58. ^ a b c Aguilera, Miguel (1965). La Legislacion y el derecho en Colombia. Historia extensa de Colombia. 14. Bogota: Lemer. s. 428–442. 
  59. ^ David N. Gellman (2008). Emancipating New York: The Politics of Slavery and Freedom, 1777-1827. s. 2, 215. 
  60. ^ a b Dexter, Darrel (2004). «Slavery In Illinois: How and Why the Underground Railroad Existed». Freedom Trails: Legacies of Hope. Illinois Freedom Trail Commission. Arkivert fra originalen 4. februar 2016. Besøkt 6. februar 2016. 
  61. ^ Alwyn Barr (1996). Black Texans: A History of African Americans in Texas, 1528-1995. s. 15. 
  62. ^ Finkelman and Miller, Macmillan Encyclopedia of World Slavery 1:293
  63. ^ Serbian: http://serbum.com/?p=1253 Arkivert 5. februar 2017 hos Wayback Machine.
  64. ^ Ismael M. Montana, The Abolition of Slavery in Ottoman Tunisia (2013)
  65. ^ Ehûd R. Tôledānô (1998). Slavery and Abolition in the Ottoman Middle East. s. 11. 
  66. ^ a b Cobb, Thomas Read Rootes.
  67. ^ 1840 US Census, Pennsylvania
  68. ^ Anderson, Kevin (15. mai 2010). Marx at the margins: on nationalism, ethnicity, and non-western societies. University of Chicago Press. s. 77. ISBN 978-0-226-01983-3. Besøkt 30. januar 2012. 
  69. ^ Smith, William Frank (november 2010). Catholic Church Milestones: People and Events That Shaped the Institutional Church. Dog Ear Publishing. s. 65. ISBN 978-1-60844-821-0. Besøkt 30. januar 2012. 
  70. ^ Kamusella, Tomasz (2007). Silesia and Central European nationalisms: the emergence of national and ethnic groups in Prussian Silesia and Austrian Silesia, 1848-1918. Purdue University Press. s. 73. ISBN 978-1-55753-371-5. Besøkt 30. januar 2012. 
  71. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. desember 2015. Besøkt 25. november 2015. 
  72. ^ http://factsanddetails.com/china/cat2/sub4/item54.html
  73. ^ http://www.olemiss.edu/courses/inst203/taiping.txt
  74. ^ Wong, Helen; Rayson, Ann (1987). Hawaii's Royal History. Honolulu: Bess Press. s. 101. ISBN 978-0-935848-48-9. 
  75. ^ Robert J. Cottrol (2013). The Long, Lingering Shadow: Slavery, Race, and Law in the American Hemisphere. University of Georgia Press. s. 121. 
  76. ^ Peter Kolchin, Unfree Labor (1987)
  77. ^ Finkelman and Miller, Macmillan Encyclopedia of World Slavery 2:637
  78. ^ Juliusz Bardach, Boguslaw Lesnodorski, and Michal Pietrzak, Historia panstwa i prawa polskiego
  79. ^ Michael Vorenberg, Final Freedom: The Civil War, the Abolition of Slavery, and the Thirteenth Amendment (2004)
  80. ^ Hornsby, Jr., Alton (2008). A Companion to African-American History. Google Books. s. 127. Besøkt 28. august 2013. 
  81. ^ Robert E. Conrad, The destruction of Brazilian slavery, 1850–1888 (1972) p. 106
  82. ^ Suzanne Miers and Richard L. Roberts, The End of slavery in Africa (1988) p. 79
  83. ^ Y. Hakan Erdem, Slavery in the Ottoman Empire and Its Demise, 1800–1909 (1998).
  84. ^ Finkelman and Miller, Macmillan Encyclopedia of World Slavery 1:124
  85. ^ Junius P. Rodriguez (1997). The Historical Encyclopedia of World Slavery. ABC-CLIO. s. xxiii. 
  86. ^ «Swahili Coast». National Geographic. 17. oktober 2002. Arkivert fra originalen 6. desember 2007. Besøkt 28. august 2013. 
  87. ^ Baker, Chris and Pasuk Phongpaichit.
  88. ^ Cheikh A. Babou.
  89. ^ «Afghan Constitution: 1923». Afghangovernment.com. Besøkt 28. august 2013. 
  90. ^ The slave trade: myths and preconceptions Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine.
  91. ^ The Committee Office, House of Commons (6. mars 2006). «House of Commons – International Development – Memoranda». Publications.parliament.uk. Besøkt 28. august 2013. 
  92. ^ Barker, A. J., The Rape of Ethiopia 1936, p. 36
  93. ^ «The End of Slavery». BBC. Besøkt 28. august 2013. 
  94. ^ «Universal Declaration of Human Rights». United Nations. 10. desember 1948. Arkivert fra originalen 8. desember 2014. Besøkt 13. desember 2007. «Adopted and proclaimed by General Assembly resolution 217 A (III) of 10 December 1948 ... Article 4. No one shall be held in slavery or servitude; slavery and the slave trade shall be prohibited in all their forms.» 
  95. ^ a b Anti-Slavery International (28. oktober 2008). «Niger slavery: Background». The Guardian. Guardian News and Media Limited. Besøkt 7. oktober 2014. 
  96. ^ Slavery in Mauritania Arkivert 23. mars 2010 hos Wayback Machine.
  97. ^ «Disposable People». Amazon.com. Besøkt 28. august 2013. 
  98. ^ «Mauritanian MPs pass slavery law». BBC News. 9. august 2007. Besøkt 8. januar 2011. 
  99. ^ Slavery's last stronghold.

Videre lesning

[rediger | rediger kilde]
  • Bales, Kevin. Disposable People (University of California Press, 2012)
  • Campbell, Gwyn. The Structure of Slavery in Indian Ocean Africa and Asia (Frank Cass, 2004)
  • Drescher, Seymour. Abolition: A History of Slavery and Antislavery (Cambridge University Press, 2009)
  • Finkelman, Paul og Joseph Miller, red. Macmillan Encyclopedia of World Slavery (2 vol 1998)
  • Gordon, M. Slavery in the Arab World (1989)
  • Hinks, Peter, and John McKivigan, red. Encyclopedia of Antislavery and Abolition (2 vol. 2007) 795pp; ISBN 978-0-313-33142-8
  • Lovejoy, Paul. Transformations in Slavery: A History of Slavery in Africa (Cambridge UP, 1983)
  • Morgan, Kenneth. Slavery and the British Empire: From Africa to America (2008)
  • Rodriguez, Junius P., red. The Historical Encyclopedia of World Slavery (1997)
  • Rodriguez, Junius P., red. Encyclopedia of Emancipation and Abolition in the Transatlantic World (2007)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Avskaffelse_av_slaveriet&oldid=24602069»