Brageprisen
(Omdirigert fra «Brageprisen i faglitteratur/sakprosa»)
| Brageprisen | |||
|---|---|---|---|
 Brageprisen er oppkalt etter den norrøne dikterguden Brage. Her er Brage fremstilt med Idunn på et romantisk maleri av Nils Johan Blommér fra 1846. | |||
| Utdeler | Den norske bokprisen | ||
| Oppkalt etter | Brage | ||
| Nettsted | brageprisen | ||
Brageprisen er en norsk litteraturpris som hvert år deles ut av stiftelsen Den norske bokprisen. Prisen har som formål å hedre ny, norsk litteratur.
Brageprisen har siden 1992 blitt delt ut hver høst i følgende kategorier:
- Skjønnlitteratur for voksne
- Barne- og ungdomsbøker
- Faglitteratur
- Åpen klasse – som varierer hvert år.
I tillegg til disse klassene, ble prisen de første årene også utdelt i kategoriene Lyrikk, Lærebøker, Billedbok og Generell litteratur
Juryen består av bokhandlere, bibliotekarer, litteraturkritikere og akademikere.[1]
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]Skjønnlitteratur for voksne
[rediger | rediger kilde]
- 1992 – Karsten Alnæs, for Trollbyen
- 1993 – Øystein Lønn, for Thranes metode
- 1994 – Sigmund Mjelve, for Område aldri fastlagt
- 1995 – Ingvar Ambjørnsen, for Fugledansen
- 1996 – Bergljot Hobæk Haff, for Skammen
- 1997 – Liv Køltzow, for Verden forsvinner
- 1998 – Kjartan Fløgstad, for Kron og mynt
- 1999 – Frode Grytten, for Bikubesong
- 2000 – Per Petterson, for I kjølvannet
- 2001 – Lars Saabye Christensen, for Halvbroren
- 2002 – Niels Fredrik Dahl, for På vei til en venn
- 2003 – Inger Elisabeth Hansen, for Trask
- 2004 – Hanne Ørstavik, for Presten
- 2005 – Marita Fossum, for Forestill deg
- 2006 – Dag Solstad, for Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman
- 2007 – Carl Frode Tiller, for Innsirkling
- 2008 – Per Petterson, for Jeg forbanner tidens elv
- 2009 – Karl Ove Knausgård, for Min kamp. Første bok
- 2010 – Gaute Heivoll for Før jeg brenner ned
- 2011 – Tomas Espedal for Imot naturen
- 2012 – Lars Amund Vaage for Syngja
- 2013 – Ruth Lillegraven for Urd
- 2014 – Rune Christiansen for Ensomheten i Lydia Ernemans liv
- 2015 – Lars Saabye Christensen for Magnet[3]
- 2016 – Monica Isakstuen for Vær snill med dyrene[4]
- 2017 – Olaug Nilssen for Tung tids tale[5]
- 2018 – Tore Kvæven for Når landet mørknar[6]
- 2019 – Nina Lykke for Full spredning[7]
- 2020 – Beate Grimsrud for Jeg foreslår at vi våkner
- 2021 – Jon Fosse for Eit nytt namn[8]
- 2022 – Ingeborg Arvola for Kniven i ilden[9]
- 2023 – Frode Grytten for Den dagen Nils Vik døde[10]
Barne- og ungdomslitteratur
[rediger | rediger kilde]- 1992 – Ragnar Hovland, for Ein motorsykkel i natta
- 1993 – Torill Eide, for Skjulte ærend
- 1994 – Klaus Hagerup, for Markus og Diana. Lyset fra Sirius
- 1995 – Liv Marie Austrem og Akin Düzakin, for Tvillingbror
- 1996 – Eirik Newth, for Jakten på sannheten
- 1997 – Harald Rosenløw Eeg, for Vrengt
- 1998 – Stein Erik Lunde, for Eggg
- 1999 – Erna Osland, for Salamanderryttaren
- 2000 – Rune Belsvik, for Ein naken gut
- 2001 – Anne Birkefeldt Ragde, for Biografien om Sigrid Undset. Ogsaa en ung Pige
- 2002 – Gro Dahle og Svein Nyhus, for Snill
- 2003 – Helga Gunerius Eriksen og Gry Moursund, for Flugepapir
- 2004 – Harald Rosenløw Eeg, for Yatzy
- 2005 – Arne Svingen, for Svart elfenben
- 2006 – Stian Hole, for Garmanns sommer
- 2007 – Linn T. Sunne, for Happy
- 2008 – Johan Harstad, for Darlah – 172 timer på månen
- 2009 – Maria Parr, for Tonje Glimmerdal (illustrert av Åshild Irgens)
- 2010 – Hilde Kristin Kvalvaag, for Fengsla
- 2011 – Inga Sætre, for Fallteknikk
- 2012 – Kari Stai for Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake
- 2013 – Brynjulf Jung Tjønn for Så vakker du er
- 2014 – Annette Münch for Badboy: Steroid
- 2015 – Torun Lian for Reserveprinsesse Andersen (illustrert av Øyvind Torseter)[3]
- 2016 – Anders N. Kvammen for Ungdomsskolen[4]
- 2017 – Maria Parr for Keeperen og havet[5]
- 2018 – Anna Fiske for Elven[6]
- 2019 – Ane Barmen for Draumar betyr ingenting[7]
- 2020 – Jenny Jordahl for Hva skjedde egentlig med deg?
- 2021 – Erlend Skjetne for Eit anna blikk[8]
- 2022 – Julia Kahrs for Familien Brattbakk[9]
- 2023 – Maria Parr for Oskar og eg
Faglitteratur/sakprosa
[rediger | rediger kilde]- 1992 – Arne Forsgren (red), for Rockleksikon
- 1993 – Trond Berg Eriksen, for Reisen gjennom helvete. Dantes inferno
- 1994 – Einar-Arne Drivenes, Marit Anne Hauan og Helge A. Wold, for Nordnorsk kulturhistorie
- 1995 – Espen Dietrichs og Leif Gjerstad, for Vår fantastiske hjerne
- 1996 – Arild Stubhaug, for Et foranskutt lyn. Nils Henrik Abel og hans tid
- 1997 – Anne Wichstrøm, for Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Nørge før 1900
- 1998 – Leif Ryvarden/Klaus Høiland, for Er det liv, er det sopp
- 1999 – Torbjørn Færøvik, for India – Stevnemøte med skjebnen
- 2000 – Johan Galtung, for Johan uten land. På fredsveien gjennom verden
- 2001 – Atle Næss, for Da jorden stod stille – Galileo Galilei og hans tid
- 2002 – Ivo de Figueiredo, for Fri mann. Johan Bernhard Hjort – en dannelseshistorie
- 2003 – Knut Kjeldstadli (red.), for Norsk innvandringshistorie I–III'
- 2004 – Tor Bomann-Larsen, for Folket. Haakon & Maud II
- 2005 – Odd Karsten Tveit, for Krig og diplomati. Oslo–Jerusalem 1978–1996
- 2006 – Bent Sofus Tranøy, for Markedets makt over sinnene
- 2007 – Frank Rossavik, for Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde
- 2008 – Bjørn Westlie, for Fars krig
- 2009 – Kjetil S. Østli, for Politi og røver
- 2010 – Tone Huse, for Tøyengata
- 2011 – Simen Ekern, for Roma
- 2012 – Torbjørn Færøvik for Maos Rike. En lidelseshistorie
- 2013 – Steffen Kverneland for tegneserien Munch
- 2014 – Marte Michelet for Den største forbrytelsen
- 2015 – Morten Strøksnes for Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider[3]
- 2016 – Åsne Seierstad for To søstre[4]
- 2017 – Thomas Reinertsen Berg for Verdensteater. Kartenes historie[5]
- 2018 – Helene Uri for Hvem sa hva?[6]
- 2019 – Torgrim Eggen for Axel. Fra smokken til Ovnen[7]
- 2020 – Dag O. Hessen for Verden på vippepunktet
- 2021 – Lena Lindgren for Ekko. Et essay om algoritmer og begjær[8]
- 2022 – Trygve Riiser Gundersen for Haugianerne[9]
- 2023 – Inga Strümke for Maskiner som tenker algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens
Åpen klasse
[rediger | rediger kilde]- 1996 – Essay: Sven Kærup Bjørneboe, for Jerusalem, en sentimental reise
- 1997 – Billedbøker for barn: Liv Marie Austrem og Akin Duzakin, for Tvillingsøster
- 1998 – Oversettelse av skjønnlitteratur: Christian Rugstad, for José Saramagos Det året Ricardo Reis døde
- 1999 – Biografier: Anders Heger, for Mykle. Et diktet liv
- 2000 – Krim og spenning: Karin Fossum, for Elskede Poona
- 2001 – Lyrikk: Annie Riis, for Himmel av stål
- 2002 – Ungdomsbøker: Synne Sun Løes, for Å spise blomster til frokost
- 2003 – Reiselitteratur: Torbjørn Færøvik, for Kina. En reise på livets elv
- 2004 – Noveller: Arne Lygre, for Tid inne
- 2005 – Tegneserier: John Arne Sæterøy («Jason»), for La meg vise deg noe…
- 2006 – Skolebøker for 1.–10. trinn: Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen, for Kontekst. Basisbok i norsk for ungdomstrinnet
- 2007 – Sakprosa for barn: Jon Ewo og Bjørn Ousland, for Fortellingen om et mulig drap
- 2008 – Poesi: Øyvind Rimbereid, for Herbarium
- 2009 – Oversatt skjønnlitteratur: Bjørn Herrman, for Herman Melvilles Moby Dick
- 2010 – Billedbøker for voksne og barn: Stian Hole, for Garmanns hemmelighet
- 2011 – Biografier: Arnhild Skre, for Hulda Garborg: Nasjonal strateg
- 2012 – Ungdomsbøker: Linn T. Sunne, for Lille ekorn
- 2013 – Faktabøker for voksne: Yann de Caprona, for Norsk etymologisk ordbok
- 2014 – Noveller og essays: Ingvild H. Rishøi for Vinternoveller
- 2015 – Krim: Kjell Ola Dahl for Kureren[3]
- 2016 – Sakprosa for barn og unge: Gudny Ingebjørg Hagen (forfatter) og Malgorzata Piotrowska (ill.) for Fest og feiring[4]
- 2017 – Lyrikk: Cecilie Løveid for Vandreutstillinger en samling dialog- og portrettdikt[5]
- 2018 – Populærvitenskap: Anja Røyne for Menneskets grunnstoffer[6]
- 2019 – Bildebøker for voksne og barn: Martin Ernstsen for SULT
- 2020 – Nyttebøker voksne og barn/ungdom: Thomas Horne for Den store klimaguiden
- 2021 – Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie for Søstre. Min historie etter Utøya[8]
- 2022 – Sakprosa for barn og unge: Ida Larmo for Rigel. Urettens ekko[9]
- 2023 – Sakprosa for barn og unge: Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes for Ordenes hårreisende hemmeligheter
Hedersprisen
[rediger | rediger kilde]- 1992 – Sigmund Skard
- 1993 (ikke utdelt)[11]
- 1994 – Halldis Moren Vesaas
- 1995 – Anne-Cath. Vestly
- 1996 – Kjell Askildsen
- 1997 – Jan Erik Vold
- 1998 – Dag Solstad
- 1999 – Kjell Aukrust[12]
- 2000 – Eldrid Lunden
- 2001 – Jon Bing
- 2002 – Jostein Gaarder
- 2003 – Karsten Alnæs
- 2004 – NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet
- 2005 – Jon Fosse
- 2006 – Kari Risvik og Kjell Risvik
- 2007 – Guri Vesaas, forlagsredaktør
- 2008 – Kjartan Fløgstad
- 2009 – Tor Åge Bringsværd
- 2010 – Herbjørg Wassmo
- 2011 – Kolbein Falkeid
- 2012 – Knut Faldbakken
- 2013 – Folkebibliotekene i Norge
- 2014 – Vigdis Hjorth
- 2015 – Einar Økland[3]
- 2016 – Elisabeth Aasen[4]
- 2017 – Kari Grossmann[5]
- 2018 – Klaus Hagerup[6]
- 2019 – Edvard Hoem[7]
- 2020 – Dag O. Hessen
- 2021 – Liv Køltzow[13]
- 2022 – Gro Dahle[2]
- 2023 – Ingvar Ambjørnsen[14]
Tidligere kategorier
[rediger | rediger kilde]Lærebøker
[rediger | rediger kilde]- 1992 – Askeland m.fl., for Soria Moria
- 1993 – Tore Linné Eriksen, for Norge og verden fra 1850–1940
- 1994 – Benestad m.fl., for Tallenes tale – Matematikk for 5 timers grunnkurs
- 1995 – Astrid Carlson, Svein Olav Drangeid og Truls Lind, for Humanbiologi
Lyrikk
[rediger | rediger kilde]
- 1992 – Paal-Helge Haugen, for Sone 0
- 1993 – Jan Erik Vold, for IKKE
- 1995 – Øyvind Berg, for Forskjellig
Billedbok
[rediger | rediger kilde]- 1992 – Sissel Solbjørg Bjugn/Fam Ekman, for Jente i bitar
- 1993 – Else Færden/Sissel Gjersum, for Garnnøstet som forsvant
Generell litteratur
[rediger | rediger kilde]- 1992 – Ida Blom m.fl., for Cappelens kvinnehistorie
- 1993 – Tordis Ørjasæter, for Menneskenes hjerte. Sigrid Undset – en livshistorie
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. oktober 2022. Besøkt 26. oktober 2022.
- ^ a b nrk.no 24. november 2022: Gro Dahle tildeles hedersprisen under Bragepris-utdelingen
- ^ a b c d e «Vinnerne av Brageprisen 2015» (på norsk). Brageprisen. 8. desember 2015. Arkivert fra originalen 10. desember 2015. Besøkt 8. desember 2015.
- ^ a b c d e «Brageprisen til Åsne Seierstad og Monica Isakstuen». Aftenposten. Besøkt 23. november 2016.
- ^ a b c d e «Vinnere av Brageprisen 2017 - Brageprisen». Brageprisen. 21. november 2017. Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 21. november 2017.
- ^ a b c d e Siri Ekestad Bauge (22. november 2018). «Vinnere av Brageprisen 2018». Brageprisen. Arkivert fra originalen 24. november 2018. Besøkt 22. desember 2018. «Han har en unik evne til å formidle barne- og ungdomsperspektivet innsiktsfullt, troverdig, ømt, og veldig ofte vidunderlig humoristisk, og på en slik måte at fortellingene også treffer den voksne leseren midt i hjertet.»
- ^ a b c d Siri Ekestad Bauge (22. november 2019). «Vinnere av Brageprisen 2019». Brageprisen. Arkivert fra originalen 16. juni 2019. Besøkt 22. november 2019.
- ^ a b c d «Brageprisjuryen om årets beste roman: Mektig og mesterlig» (på norsk). VG. 25. november 2021. Besøkt 25. november 2021.
- ^ a b c d «Vant Brageprisen etter 23 år som forfatter: − Leseren blir fascinert» (på norsk). VG. 24. november 2022. Besøkt 24. november 2022.
- ^ «Ingvar Ambjørnsen tildelt Brages hederspris» (på norsk). NRK. 23. november 2023. Besøkt 4. desember 2023.
- ^ Nilsen, Anne Grete (23. november 2023). «Brageprisen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. januar 2024.
- ^ Sigvartsen, Ana Leticia (2. november 2012). «Norges morsomste bok er kåret!». NRK. Besøkt 15. desember 2023.
- ^ NRK (25. november 2021). «Brageprisen – hedersprisen». NRK. Besøkt 25. november 2021.
- ^ BOK365 (23. november 2021). «Hedersprisen til Ambjørnsen». BOK365. Besøkt 25. november 2023.