Bristol Pegasus

Bristol Pegasus
En Bristol Pegasus bevart på Brokklands museum. De røde sirklene er midlertidige blindplater som fjernes når eksosmanifolden er montert.
Informasjon
Type		Stjernemotor
Produsent		Bristol Aeroplane Company
Designet av		Roy Fedden
Introdusert		Ca. 1932
Utstrakt brukt i		Fairey Swordfish Short Sunderland Vickers Wellington
Antall produsert		Ca. 32 000
Utviklet fra		Bristol Jupiter
Videreutviklet til		Bristol Draco Bristol Phoenix

Bristol Pegasus var en britisk flymotor med ni sylindere i stjerneform. Som de fleste slike motorer var den luftavkjølt, slik at luftstrømmen over sylindrene i fart kjølte den ned, og den derved ikke trengte annet kjølesystem. Motoren ble designet med utgangspunkt i de tidligere Mercury- og Jupiter-motorene av Roy Fedden, som arbeidet for Bristol Aeroplane Company. Senere varianter av Pegasus-motoren kunne yte 1 000 hestekrefter (750 kW) og ble benyttet i en rekke militære og sivile fly fra 1930- og 40-årene. Slagvolumet var på 28 liter (1 750 kubikktommer) og senere utgaver hadde hadde én-, to- eller flertrinns forkompressor.

Videreutvikling av motoren førte til Bristol Draco med direkte innsprøyting og Bristol Phoenix som var bygget for dieselolje, som begge ble bygget i begrenset antall. Til forskjell fra disse ble det bygget over 30 000 Pegasus-motorer. De ble benyttet i fly fra små enmotors dobbeltdekkere til store firemotors sjøfly som Short Sandringham og Sunderland. Flere rekorder i høydeflyging og langdistanseflyging ble satt med fly utstyrt med Pegasus-motoren, blant annet den første overflygingen over Mount Everest. Motoren ble også lisensbygget i Polen og brukt i bombeflyene PZL.23 Karaś og PZL.37 Łoś.

Selskapet Bristol Siddley brukte senere navnet Pegasus igjen for turboviftemotoren som brukes i Hawker Siddeley Harrier. Denne motoren er imidlertid kjent som Rolls-Royce Pegasus ettersom Rolls-Royce overtok selskapet. To originale Bristol Pegasus-motorer er fortsatt i drift i to Fairey Swordfish som opereres av Royal Navy Historic Flight. Det finnes også en del eksemplarer utstilt i diverse luftfartsmuseer.

Fly med Pegasus-motor

En rekke forskjellige flytyper har brukt Pegasus-motorer. Listen er hentet fra Lumsden (kun britiske flytyper), Pegasus-motoren er ikke nødvendigvis den vanligste motoren brukt i alle disse typene.

ANBO IV Blackburn Baffin Blackburn Ripon Blackburn Shark Boulton Paul Mailplane Boulton Paul Overstrand Boulton Paul Sidestrand Bristol Bombay Bristol Type 118 Bristol Type 120 Bristol Type 138 Douglas DC-2 Fairey TSR I Fairey Seal Fairey Swordfish

Fokker C.X Gloster Goring Handley Page H.P.43 Handley Page H.P.47 Handley Page H.P.51 Handley Page Hampden Handley Page H.P.54 Harrow Hawker Audax Hawker Hart Hawker Osprey Junkers Ju 52 Junkers Ju 86K-4 Koolhoven FK.52 Letov Š-328 LWS-6 Żubr PZL.23 Karaś

PZL.37 Łoś Saro London Savoia-Marchetti SM.95 Short Mayo Composite Short Sandringham Short Sunderland Short Empire Short Syrinx Supermarine Stranraer Supermarine Walrus Vickers Type 253 Vickers Valentia Vickers Vanox Vickers Vellox Vickers Vespa

Vickers Viastra X Vickers Victoria Vickers Vildebeest Vickers Vincent Vickers Virginia Vickers Wellington Vickers Wellesley Westland Wallace Westland Wapiti Westland PV.7 Westland-Houston PV-3

Spesifikasjoner (Pegasus XVIII)

En Bristol Pegasus-motor merket med navn på noen komponenter

Data fra Lumsden.

Generelle egenskaper

• Type: Luftavkjølt, ni-sylindret en-rads stjernemotor med forkompressor
• Sylinderdiameter: 146 mm
• Slaglengde: 190 mm
• Slagvolum: 28,7 l
• Lengde: 1 549 mm
• Diameter: 1 405 mm
• Tørrvekt: 504 kg
• Designet av: Roy Fedden

Komponenter

• Ventiler: Fire støtstang-drevne ventiler per sylinder – to inntaksventiler og to natriumfylte utblåsningsventiler
• Kompressor: To-trinns sentrifugalkompressor
• Drivstoffsystem: Claudel-Hobson forgasser
• Drivstofftype: Bensin med oktantall 100
• Oljesystem: Tørrsumpsmøring med en kombinert trykk-/returpumpe
• Kjølesystem: Luftavkjølt
• Reduksjonsgir: Farman-planetgir, reduksjonsforhold 0,5:1
• Propell: Rotol trebladet propell med varierbar stigning

Ytelse

• Effekt:
  
  • 979 hk (720 kW) ved 2 475 o/min for takeoff ved havnivå
  • 847 hk (623 kW) ved 2 250 o/min ved 2 590 m (8 500 ft), maksimal stigeeffekt
  • 979 hk (720 kW) ved 2 600 o/min ved 3 960 m (13 000 ft), maksimal effekt (kamp i krise – kun fem minutter)
• Spesifikk effekt: 25 kW/L (0,56 hk/in³)
• Kompresjonsforhold: 6,25:1
• Spesifikt drivstofforbruk: 319 g/(kW·h) (0,52 lb/(hk·h))
• Oljeforbruk: 11 g/(kW·h) (0,28 oz/(hk·h))
• Effekt/vekt-forhold: 1,42 kW/kg (0,88 hk/lb, 1,94 hk/kg)

Referanser

Bibliografi

• Barnes, C.H. (1970). Bristol Aircraft since 1910. London: Putnam Publishing. ISBN 0-370-00015-3. 
• Bridgman, L, (ed.) (1998) Jane's fighting aircraft of World War II. Crescent. ISBN 0-517-67964-7
• Gunston, Bill. World Encyclopedia of Aero Engines. Cambridge, England. Patrick Stephens Limited, 1989. ISBN 1-85260-163-9
• Gunston, Bill. Development of Piston Aero Engines. Cambridge, England. Patrick Stephens Limited, 2006. ISBN 0-7509-4478-1
• Lumsden, Alec. British Piston Engines and their Aircraft. Marlborough, Wiltshire: Airlife Publishing, 2003. ISBN 1-85310-294-6.

Eksterne lenker

• (en) Bristol Pegasus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Bruk av Bristol Pegasus i høyderekord (en artikkel i Flight fra 1932) – flightglobal.com (engelsk)
• Improving the Breed (en artikkel om Pegasus og Mercury i Flight fra 1936) – flightglobal.com (engelsk)
• Bristol Pegasus and Mercury – Wonders of World Aviation (engelsk)
• Bristol Pegasus Radial Engine Aviation Museum Victoria Airport – YouTube

Autoritetsdata