Mediodactylus

Mediodactylus
	egeisk nakenfingergekko fra Peloponnes
	Nomenklatur
	Mediodactylus; Szczerbak & Golubev, 1977
	Hører til
	egentlige gekkoer, ; gekkoer, ; skjellkrypdyr
	Økologi
Antall arter:	12
Habitat:	klatrer på steiner og trestammer
Utbredelse:	Sørøst-Europa, Sørvest- og Sentral-Asia
	Inndelt i
	Mediodactylus amictophole; Mediodactylus aspratilis; Mediodactylus dehakroense; Mediodactylus heterocercum; Mediodactylus heteropholis; Mediodactylus ilamensis; egeisk nakenfingergekko (M. kotschyi); Mediodactylus narynense; Mediodactylus russowii; Mediodactylus sagittiferum; Mediodactylus spinicaudum; Mediodactylus stevenandersoni;

Mediodactylus er en slekt av gekkoer.

Disse gekkoene er små med en kroppslengde på opptil 80 mm. De har ikke festeskiver på tærne, men klatrer likevel godt på steiner og trestammer ved hjelp av klørne. Tærne er tynne og har en karakteristisk knekk. Halen er delt opp i tydelige ledd. Mediodactylus er utbredt i de tørre strøkene i Sørvest- og Sentral-Asia. Egeisk nakenfingergekko lever i det østre middelhavsområdet og går helt vest til Sør-Italia.

Den taksonomiske historien til slekten er innviklet. De tidligst kjente artene ble plassert i slekten Gymnodactylus, sammen med mange andre gekkoer uten festeskiver. De er seinere blitt regnet til slektene Cyrtodactylus og Tenuidactylus. De ble så flyttet til Mediodactylus, som først ble regnet som en underslekt av Cyrtopodion, men som nå har status som egen slekt.

Slekten Carinatogecko ble opprettet i 1981 for to lite kjente arter fra Zagrosfjellene i Irak og Iran. Tre tsjekkiske forskere flyttet i en artikkel fra 2010 disse to artene til Mediodactylus. I 2011 ble det likevel publisert artsbeskrivelser for to nye arter i Carinatogecko. The Reptile Database regner foreløpig Carinatogecko som et synonym for Mediodactylus.

Litteratur

N.B. Ananjeva; m.fl. (2006). The Reptiles of Northern Eurasia: Taxonomic Diversity, Distribution, Conservation Status. Sofia: Pensoft Publishers. s. 38–40. ISBN 978-954-642-269-9.
Červenka, J., D. Frynta og L. Kratochvíl (2010). «Phylogenetic relationships of the gecko genus Carinatogecko (Reptilia: Gekkonidae)» (PDF). Zootaxa (2636): 59–64. ISSN 1175-5334.
Leviton, A.E. m.fl. (1992). Handbook to Middle East Amphibians and Reptiles. Society for the Study of Amphibians and Reptiles. ISBN 0-916984-23-0.
Macey, J.R. m.fl. (2000). «Phylogenetic relationships among Asian gekkonid lizards formerly of the genus Cyrtodactylus based on cladistic analyses of allozymic data: monophyly of Cyrtopodion and Mediodactylus». Journal of Herpetology. 34 (2): 258–265. ISSN 0022-1511.
Szczerbak, N.N. og M.L. Golubev (1977). «Systematics of the Palearctic geckos (genera Gymnodactylus, Bunopus, Alsophylax)». Trudy Zool. Inst. Akad. Nauk USSR (på russisk). 74: 120–133.

Eksterne lenker

(en) Mediodactylus i Encyclopedia of Life
(en) Mediodactylus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Mediodactylus hos Fauna Europaea
(en) Mediodactylus hos ITIS
(en) Mediodactylus hos NCBI
(en) Kategori:Mediodactylus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mediodactylus – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) The Reptile Database - Mediodactylus

Autoritetsdata