Hopp til innhold

Carlos Alomar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carlos Alomar
Født7. mai 1951Rediger på Wikidata (73 år)
Ponce, Puerto Rico
BeskjeftigelseGitarist, komponist Rediger på Wikidata
EktefelleRobin Clark (1970–)
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
SjangerRock, new wave, ambient, Electronica, neo soul
InstrumentGitar, bass, keyboards, perkusjon, tamburin, synthesizer
Aktive år1967–
PlateselskapRCA, EMI, Columbia, Polydor
Nettstedhttp://carlosalomar.com
IMDbIMDb
Tidligere band
James Brown, Ben E. King, Joe Simon, Roy Ayers, John Lennon, Brian Eno, David Bowie, Iggy Pop, Soda Stereo, The Main Ingredient, Mick Jagger, Paul McCartney, Simple Minds

Carlos Alomar (født 7. mai 1951) er en puertoricanskfødt amerikansk gitarist, låtskriver, komponist og arrangør. Han er best kjent for sitt samarbeide med David Bowie fra midten av 1970-tallet til tidlig på 2000-tallet. Bortsett fra Bowie selv og Mike Garson er Alomar den musikeren som har medvirket på flest Bowie-album. Han deltok også på tre Duran Duran medlemmers sideprosjekt Arcadia på albumet So Red the Rose.

Alomar vokste opp i New York og begynte å lære seg å spille gitar da han var ti år. Da han var 16 startet han som profesjonell musiker. På 1960-tallet deltok han på «Amateur Hour» på Apollo Theatre, hvor han etter hvert ble medlem av Apollos husband. Her spilte han med blant andre Chuck Berry og flere av de mest kjente soulartistene på den tiden. I 1968–69 var han på turne som en del av James Browns turne-band, men sluttet etter at han ble trukket i lønn på grunn av en mindre musikalsk feil. I 1969 var han med på å starte bandet Listen My Brother sammen med Luther Vandross, Fonzi Thornton og Robin Clark. Alomar og Clark giftet seg senere og fikk en datter sammen[1].

Alomar arbeidet så som studiomusiker for RCA Recording Studios, for artister som Ben E. King og Joe Simon. Han møtte trommeslageren Dennis Davis mens de begge spilte med jazzartisten Roy Ayers. Alomar reiste senere på turne med bandet The Main Ingredient.

Samarbeide med David Bowie

[rediger | rediger kilde]

Alomar møtte David Bowie tidlig i 1974 under Lulus innspilling av Bowie-sangen «Can You Hear Me?». Bowie ville at Alomar skulle bli med i hans band, men forhandlingene med Bowies management stanset opp og Alomar ble værende i The Main Ingredient. Under et seks-ukers opphold i Diamond Dogs-turneen spilte Bowie inn nye sanger i Sigma Sound Studios sammen med Alomar, som tok med seg Vandross, Clark, Davis og bassisten Emir Kassan. Mesteparten av albumet Young Americans ble spilt inn i denne perioden, og Alomar ble med på resten av Diamond Dogs-turneen som ble kalt The Philly Dogs Tour fra september til desember i 1974. I januar 1975 spilte Bowie og John Lennon inn «Across the Universe» i Electric Lady Studios, og låten «Fame» ble til under den innspillingen - basert på et gitarriff som Alomar opprinnelig lagde til sangen «Footstompin»'som ble spilt under Philly Dogs-konsertene. «Fame» er kreditert Bowie, Alomar og Lennon og ble Bowies første nr. 1-singel i USA. Det første Bowie-albumet Alomar medvirket på var Young Americans i 1975[2]. Dette innledet et langvarig samarbeide mellom Alomar og Bowie, den første perioden med Dennis Davis og George Murray som faste musikere for Bowie. I tillegg medvirket en rekke gitarister som Earl Slick, Stacey Heydon, Ricky Gardiner, Robert Fripp og Adrian Belew[3].

Alomar spilte på Bowies neste album, Station to Station i 1976 og den påfølgende turneen. På denne tiden skrev Alomar, Bowie og Iggy Pop sangen «Sister Midnight» som Bowie fremførte under turneen i 1976. Sangen ble senere innspilt av Bowie og Iggy Pop og var åpningssporet på Iggys album The Idiot i 1977. Sangen ble omskrevet av Bowie og ble innspilt av han som «Red Money» og utgitt på albumet Lodger i 1979. Alomar spilte gitar på Bowies «Berlin Trilogy» — Low i 1977, "Heroes" i 1977 og Lodger. Han skrev også låtene «The Secret Life of Arabia» fra "Heroes" og «DJ» fra Lodger sammn med Bowie og Brian Eno. På «Boys Keep Swinging» spilte Alomar trommer. Han spilte på begge Iggy Pops Bowie-produserte album i 1977, The Idiot og Lust for Life[2]. I 1978 var han med Bowie på Isolar II-turneen som resulterte i konsertalbumet Stage.

Scary Monsters (and Super Creeps) i 1980 markerte den siste gangen Alomar spilte sammen med George Murray og Dennis Davis på et Bowie-album. Den planlagte Scary Monsters-turneen ble skrinlagt og Alomar ble derfor med i Iggy Pops band fra oktober til desember 1981. Alomar spilte ikke på Let's Dance i 1983 – men stilte opp under Serious Moonlight-turneen i 1983. I 1984 spilte Alomar på Bowies album Tonight, han var også med på å skrive sangen «Dancing With the Big Boys» sammen med Bowie og Iggy Pop. I 1987 medvirket Alomar på Bowies album Never Let Me Down og sangen «Never Let Me Down», som ble utgitt som singel, var kreditert Bowie/Alomar. Dette var opprinnelig låten «I'm Tired», skrevet av Alomar og omskrevet sammen med Bowie. Alomar deltok som gitarist og musikalsk ansvarlig under Glass Spider-turneen i 1987, men etter den stygge medfarten albumet og turneen fikk av kritikerne, avsluttet Alomar og Bowie sitt samarbeide. De arbeidet ikke sammen igjen før i januar-februar 1995 under innspillingen av albumet 1. Outside. Alomar spilte inn sitt soloalbum, Dream Generator, i 1988.

Alomar var med på første del av Bowies Outside-turne fra september 1995 til februar 1996. Turneen ble ikke noen god opplevelse for Alomar, og han ble ikke med da turneen fortsatte i september 1996. Han returnerte likevel til Bowie for å medvirke på låtene «Everyone Says 'Hi'» fra Heathen i 2002 og «Fly», et bonusspor fra Reality i 2003.

Samarbeide med andre artister

[rediger | rediger kilde]

Alomar har spilt med en rekke andre kjente artister inkludert Paul McCartney, Simple Minds, Mick Jagger,[2] Iggy Pop, The Pretenders og det argentinske rockebandet Soda Stereo. Alomar har spilt på totalt 32 gull og platina-album.

Diskografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Solo

  • 1987 Dream Generator

Med David Bowie

Iggy Pop

  • 1977 The Idiot
  • 1977 Lust for Life

Arcadia

  • 1985 So Red the Rose

Mick Jagger

  • 1985 She's the Boss

Paul McCartney

Casiopea

  • 1986 Sun,Sun

Soda Stereo

  • 1988 Doble Vida (produsent, gitar og rapping)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Carlos Alomar. 2011.
  2. ^ a b c Prato, Greg. «Carlos Alomar: Biography». Allmusic. 
  3. ^ Carlos Alomar. Arkivert 11. april 2012 hos Wayback Machine. Stevens Institute of Technology. College of Arts and Letters. Institute of Music & technology 2011

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carlos_Alomar&oldid=22988554»