Nordlige Wei
Det nordlige Wei-dynasti (kinesisk: 北魏, pinyin: Běi Wèi) var et fremmedstyre nord i Kina mellom år 385 og 534 e.Kr. Det ble i det vesentlige ledet av tabgatsjfolket.
Historie
[rediger | rediger kilde]Dynastiet måtte verge seg mot de protomongolske rouranere, som man klarte å slå tilbake inn i slettelandet fra år 402 og fremover. I sør hadde man å gjøre med et nasjonalkinesisk rike, det tidlige Song-dynasti (南宋, 420-478) og med de avløsende etterfølgerrikene det sørlige Qi-dynasti (齊, 479-501) og Liang-dynastiet (梁, 502-556). I 423 erobret To-pa Ssu (409-423) byen Luoyang fra Song-riket.[trenger referanse]
Den mest betydelige tobaherskeren var T'o-pa Tao (423-452). Hans ryttere slåss med fremgang mot rouranerne i 424/425, 429, 443, 449 og 458, og anrettet et større blodbad.[trenger referanse] Dessuten erobret han flere deler av Kina, denne gangen fra Xiongnu-klanen Ho-lien (Tung-wan/Shensi, i 426/427), Pei Yen (også kalt Sien-pi, i Jehol i 436), og Pei-Liang (Kan-chou/Kansu, i 439). Dermed var hele Nord-Kina erobret.
Staten kom snart i et destruktivt spenningsforhold mellom kinesisk kultur og forvaltning på den ene side, og de tilsvarende blant de tyrkiske, mongolske og tibetanske nomader.[trenger referanse]
T'o-pa Tao innledet i 446 en forfølgelse av buddhismen, fordi han fryktet at den ville gjøre hans nomadefolk til sveklinger.[trenger referanse] Han nektet også å flytte til noen av de gamle kinesiske keiserhovedstedene Chang'an eller Luoyang. Likevel ble kineserne over tid mer og mer toneangivende, ettersom det var deres administrative erfaring som holdt hele riket sammen.[trenger referanse]
Toba-herskerne var fra begynnelsen av opptatt av å ta stadig mer land i bruk til jordbruk. De holdt bønder og håndverkere under streng militær kontroll slik at de ikke skulle fraflytte nybrottsområdene.[trenger referanse] Etter hvert myknet kontrollregimet, og man ble mer fleksibel. Et gjennombrudd for kinesisk administrasjon og strafferett kom med rådgiveren Cui Hao (381-450).[trenger referanse]
Til slutt ble storparten av tabgatsj-aristokratiet likevel preget av en hang til luksus og av den sterke buddhistiske innflytelsen i landet.[trenger referanse] Forfølgelsene av buddhismen var blitt innstilt under T'o-pa Hsün (452-465), og kanskje ni av ti familier kunne da betraktes som buddhister.[trenger referanse]
T'o-pa Hongyan (Xiaowendi, 471-499) la sitt hovedsete til Luoyang i 494, forbød nomadenes språk og tradisjonelle klesdrakt, og fremmet inngifte med kinesere.
I 523 brøt det ut opprør blant den antikinesiske leir av tabgatsjene, og det munnet ut i en regelrett borgerkrig som varte fra 524 til 534. Dette ble begynnelsen til slutten for det nordlige Wei-dynasti. I 534/535 ble riket delt mellom to generaler (i delene Dong-Wei og Xi-Wei) og tilslutt avløst av to kortlivede deldynastier som så i sin tur ble avløst av Sui-dynastiet.
Det nordlige Wei-dynastis herskere 385-534
[rediger | rediger kilde]| Posthumt navn (Shi Hao, 諡號) | Fødselsnavn | Regjeringstid | Æranavn (Nian Hao, 年號) med sine tidsperioder |
|---|---|---|---|
| De nordlige dynastier | |||
| kinesisk navnekonvensjon: «Wei» + posttumt navn + «di» | |||
| Tuoba-familien endret sitt slektsnavn til 元 (yuán) under Xiao Wen (496). | |||
| Dao Wu (道武帝 dào wu3 dì) | Tuoba Gui (拓拔珪 tòu bá gui1) | 386-409 | Dengguo (登國, deng1 guo2) 386-396 Huangshi (皇始, huáng shi3) 396-398 Tianxing (天興, tiān xing1) 398-404 Tianci (天賜, tiān cì) 404-409 |
| Ming Yuan (明元帝, ming2 yuán di4) | Tuoba Si (拓拔嗣, tou4 bá si4) | 409-423 | Yongxing (永興, yong3 xìng) 409-413 Shenrui (神瑞, shen2 rùi) 414-416 Taichang (泰常, tài cháng) 416-423 |
| Tai Wu (太武帝, tài wu3 dì) | Tuoba Tao (拓拔燾, tòu bá táo) | 424-452 | Shiguang (始光, shi3 guāng) 424-428 Shenjia (神(鹿下加), shén jiā) 428-431 Yanhe (延和, yán hé) 432-434 Taiyan (太延, tài yán) 435-440 Taipingzhenjun (太平真君, tai4 píng zhen1 jun1) 440-451 Zhengping (正平, zhèng píng) 451-452 |
| Nan An Wang (南安王, nán ān wáng) | Tuoba Yu (拓拔余, tòu bá yu2) | 452 | Yongping (永平, yong3 píng) oder Chengping (承平, cheng2 píng) 452 |
| Wen Cheng (文成帝, wén2 chéng dì) | Tuoba Jun (拓拔濬, tòu bá jùn) | 452-465 | Xingan (興安, xìng ān) 452-454 Xingguang (興光, xìng guāng) 454-455 Taian (太安, tài ān) 455-459 Heping (和平, hé píng) 460-465 |
| Xian Wen (獻文帝, xìan wén dì) | Tuoba Hong (拓拔弘, tòu bá hóng) | 466-471 | Tianan (天安, tiān ān) 466-467 Huangxing (皇興, huáng xing1) 467-471 |
| Xiao Wen (孝文帝, xiào wén dì) | Yuan Hong (元宏, yuán hóng) | 471-499 | Yanxing (延興, yán xìng) 471-476 Chengming (承明, chéng míng) 476 Taihe (太和, tài hé) 477-499 |
| Xuan Wu (宣武帝, xuan1 wu3 dì) | Yuan Ke (元恪, yuán kè) | 500-515 | Jingming (景明, jìng míng) 500-503 Zhengshi (正始, zhèng shi3) 504-508 Yongping (永平, yong3 píng) 508-512 Yanchang (延昌, yán chāng) 512-515 |
| Xiao Ming (孝明帝, xiào míng dì) | Yuan Xu (元詡, yuán xu3) | 516-528 | Xiping (熙平, xi1 píng) 516-518 Shengui (神龜, shén gui1) 518-520 Zhengguang (正光, zheng4 guang1) 520-525 Xiaochang (孝昌, xiao4 chāng) 525-527 Wutai (武泰, wu3 tài) 528 |
| Xiao Zhuang (孝莊帝, xiào zhuāng dì) | Yuan Zi You (元子攸, yuán zi you1) | 528-530 | Jianyi (建義, jiàn yì) 528 Yongan (永安, yong3 an1) 528-530 |
| Chang Guang Wang (長廣王, cháng guang3 wáng) oder Jing (敬帝, jìng dì) |
Yuan Ye (元曄, yuán yè) | 530-531 | Jianming (建明, jiàn míng) 530-531 |
| Jue Min (節閔帝´, jié min3 dì) | Yuan Gong (元恭, yuán gong1) | 531-532 | Putai (普泰, pu3 tài) 531-532 |
| An Ding Wang (安定王, ān dìng wáng) eller Chu Di (出帝, chu1 dì) |
Yuan Lang (元朗, yuán lang3) | 531-532 | Zhongxing (中興, zhong1 xing1) 531-532 |
| Xiao Wu (孝武帝, xiāo wu3 dì) | Yuan Xiu (元脩, yuán xiu1) | 532-535 | Taichang (太昌, tài chang1) 532 Yongxing (永興, yong3 xing1) 532 Yongxi (永熙, yong3 xi1) 532-535 |
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989
- Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
- David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London o. a. 2002