Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Europamesterskapet i landhockey ble arrangert første gang i 1970 i Brussel, og arrangeres annenhvert år.
År
|
Vert
|
|
Finale
|
|
Bronsefinale
|
Gull
|
Resultat
|
Sølv
|
Bronse
|
Resultat
|
4.-plass
|
1970 Detaljer
|
Brussel, Belgia
|
Vest-Tyskland
|
3–1
|
Nederland
|
Spania
|
2–1
|
Frankrike
|
1974 Detaljer
|
Madrid, Spania
|
Spania
|
1–0
|
Vest-Tyskland
|
Nederland
|
4–1
|
England
|
1978 Detaljer
|
Hannover, Vest-Tyskland
|
Vest-Tyskland
|
3–2
|
Nederland
|
England
|
2–0
|
Spania
|
1983 Detaljer
|
Amsterdam, Nederland
|
Nederland
|
2–2 (8–6) straffeslag
|
Sovjetunionen
|
Vest-Tyskland
|
3–1
|
Spania
|
1987 Detaljer
|
Moskva, Sovjetunionen
|
Nederland
|
1–1 (3–0) straffeslag
|
England
|
Vest-Tyskland
|
3–2 etter ekstraomganger
|
Sovjetunionen
|
1991 Detaljer
|
Paris, Frankrike
|
Tyskland
|
3–1
|
Nederland
|
England
|
1–1 (3–2) straffeslag
|
Sovjetunionen
|
1995 Detaljer
|
Dublin, Irland
|
Tyskland
|
2–2 (9–8) straffeslag
|
Nederland
|
England
|
2–1
|
Belgia
|
1999 Detaljer
|
Padova, Italia
|
Tyskland
|
3–3 (8–7) straffeslag
|
Nederland
|
England
|
7–2
|
Belgia
|
2003 Detaljer
|
Barcelona, Spania
|
Tyskland
|
1–1 (5–4) straffeslag
|
Spania
|
England
|
1–1 (6–5) straffeslag
|
Nederland
|
2005 Detaljer
|
Leipzig, Tyskland
|
Spania
|
4–2
|
Nederland
|
Tyskland
|
9–1
|
Belgia
|
2007 Detaljer
|
Manchester, England
|
Nederland
|
3–2
|
Spania
|
Belgia
|
4–3
|
Tyskland
|
2009 Detaljer
|
Amstelveen, Nederland
|
England
|
5–3
|
Tyskland
|
Nederland
|
6–1
|
Spania
|
2011 Detaljer
|
Mönchengladbach, Tyskland
|
Tyskland
|
4–2
|
Nederland
|
England
|
2–1
|
Belgia
|
2013 Detaljer
|
Boom, Belgia
|
Tyskland
|
3–1
|
Belgia
|
Nederland
|
3–2
|
England
|
2015[1] Detaljer
|
London, England
|
Nederland
|
6–1
|
Tyskland
|
Irland
|
4–2
|
England
|
2017 Detaljer
|
Amstelveen, Nederland
|
Nederland
|
4–2
|
Belgia
|
England
|
4–2
|
Tyskland
|
2019 Detaljer
|
Antwerpen, Belgia
|
Belgia
|
5–0
|
Spania
|
Nederland
|
4–0
|
Tyskland
|
2021 Detaljer
|
Amstelveen, Nederland
|
Nederland
|
2–2 (4–1) straffeslag
|
Tyskland
|
Belgia
|
3–2
|
England
|
År
|
Vert
|
|
Finale
|
|
Bronsefinale
|
Gull
|
Resultat
|
Sølv
|
Bronse
|
Resultat
|
4.-plass
|
1984 Detaljer
|
Lille, Frankrike
|
Nederland
|
2–0
|
Sovjetunionen
|
Vest-Tyskland
|
1–0
|
England
|
1987 Detaljer
|
London, England
|
Nederland
|
2–2 (3–1) straffeslag
|
England
|
Sovjetunionen
|
2–1
|
Vest-Tyskland
|
1991 Detaljer
|
Brussel, Belgia
|
England
|
2–1
|
Tyskland
|
Sovjetunionen
|
3–2
|
Nederland
|
1995 Detaljer
|
Amsterdam, Nederland
|
Nederland
|
2–2 (4–1) straffeslag
|
Spania
|
Tyskland
|
1–0
|
England
|
1999 Detaljer
|
Köln, Tyskland
|
Nederland
|
2–1
|
Tyskland
|
England
|
5–0
|
Russland
|
2003 Detaljer
|
Barcelona, Spania
|
Nederland
|
5–0
|
Spania
|
Tyskland
|
3–1
|
England
|
2005 Detaljer
|
Dublin, Irland
|
Nederland
|
2–1
|
Tyskland
|
England
|
4–0
|
Spania
|
2007 Detaljer
|
Manchester, England
|
Tyskland
|
2–0
|
Nederland
|
England
|
3–2
|
Spania
|
2009 Detaljer
|
Amstelveen, Nederland
|
Nederland
|
3–2
|
Tyskland
|
England
|
2–1
|
Spania
|
2011 Detaljer
|
Mönchengladbach, Tyskland
|
Nederland
|
3–0
|
Tyskland
|
England
|
2–1
|
Spania
|
2013 Detaljer
|
Boom, Belgia
|
Tyskland
|
4–4 (2–0) straffeslag
|
England
|
Nederland
|
3–1
|
Belgia
|
2015[2] Detaljer
|
London, England
|
England
|
2–2 (3–1) straffeslag
|
Nederland
|
Tyskland
|
5–1
|
Spania
|
2017 Detaljer
|
Amstelveen, Nederland
|
Nederland
|
3–0
|
Belgia
|
England
|
2–0
|
Tyskland
|
2019 Detaljer
|
Antwerpen, Belgia
|
Nederland
|
2–0
|
Tyskland
|
Spania
|
1–1 (3–2) straffeslag
|
England
|
2021 Detaljer
|
Amstelveen, Nederland
|
Nederland
|
2–0
|
Tyskland
|
Belgia
|
3–1
|
Spania
|
Europamesterskap |
---|
Olympiske idretter | Lagidretter | |
---|
Individuelle idretter | |
---|
|
---|
- Olympiske idretter uten eget europamesterskap:
|