Fredriksvern
| Fredriksvern | |||
|---|---|---|---|
 Galeiskurene | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Stavern | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Orlogsstasjon | ||
| Eier(e) | Forsvarsbygg nasjonale festningsverk | ||
| Etablert | 1677 | ||
| Påbegynt | 1750 | ||
 Fredriksvern 58°59′48″N 10°02′21″Ø | |||
Fredriksvern er Norges første hovedstasjon for marinen i Stavern i Vestfold, påbegynt i 1750 og oppkalt etter kong Frederik V. Opprinnelig navn var Fredriksvern Verft (Friderichsværn (1801), Fredriksværn (1865), Fredriksværen (1900)). Stasjonen hadde omfattende festningsverk, voller, vollgraver og mange bygninger. Det meste stod ferdig i 1758. Utenfor vollene ble Norges første garnisonskirke (1756) bygd. Den er et særpreget bygg i rokokko. Det ble også anlagt kirkegård og bygd boliger.
Deler av murene og vollene på Staverns Fort ble fjernet og andre fornyet i anleggsperioden slik at det gamle fortet ble en del av Fredriksvern Verft. Av de opprinnelige bygningene finnes fortsatt kommandantboligen (1751), vaktstua, to smier, smedens bolig, magasin, to proviantmagasin, sjaluppskuret, galeiskurene og krutthuset.
Historie
[rediger | rediger kilde]Fra 1814 var Fredriksvern Verft også hovedbase for den norske orlogsflåten. I 1817 ble underoffisersutdannelsen Sjømilitære Korps opprettet, bygget på det Kanon Compagnie og Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750.[1]
Fredriksvern Verft var marinenes hovedstasjon frem til 1864 da Sjøkadettinstituttet ble overført til Karljohansvern i Horten. Fredriksvern Verft ble nedlagt i 1896 som en følge av Stortingets beslutning om å gjøre verftet om til øvingsplass for Krigsskolen. Verftet har senere huset Luftvernregimentet (senere Luftforsvarets skolesenter Stavern). Den siste militæravdelingen flyttet fra Fredriksvern i 2002.
Nåtid
[rediger | rediger kilde]Fredriksvern verft eies av Staten ved Forsvarsdepartementet og forvaltes av Forsvarsbygg. Justissektorens kurs- og øvingssenter leier store deler av verftsområdet av Forsvarsbygg og er den største virksomheten på Fredriksvern verft.
Både det gamle stedsnavnet og dagens er Stavern, men fra 1799 til 1930 ble hele området kalt Fredriksvern etter marinens hovedstasjon. Stavern hadde altså navnet Fredriksvern gjennom 131 år.
Hvert år besøker 200 000 personer verftet. Det rangerer stedet som Vestfold fylkes best besøkte turistmål og som nummer 25 i hele landet.
Fredriksvern verft er et stort etablissement. Den har en brutto bygningsmasse på om lag 40 000 kvadratmeter, fordelt på 45 bygninger. Av disse har tyve bygninger status som vernet med et samlet bruttoareal på om lag 14 000 kvadratmeter.
Fredriksvern verft ble fredet av Riksantikvaren 29. juni 2011.[2] Det er også innført i NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sjøkrigsskolens historie 1750-1876 Arkivert 19. september 2008 hos Wayback Machine., Forsvaret
- ^ «Fredning av Fredriksvern verft», pressemelding fra Riksantikvaren
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Fredriksvern – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Om Fredriksvern på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
- Om Fredriksvern og omgivelser på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
- (no) «Fredriksvern». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Fredriksvern verft Arkivert 3. januar 2012 hos Wayback Machine.
 | ||