Hertug
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Konge og dronning
Kurfyrste og kurfyrstinne
Storhertug og storhertuginne
Erkehertug og erkehertuginne
Hertug og hertuginne
Storfyrste og storfyrstinne
Marki og markise
Fyrste og fyrstinne
Greve og grevinne
Vicomte og vicomtesse
Friherre og friherrinne
Ridder og dame
Edler og edle
Hertug (femininum hertuginne) var opprinnelig en valgt hærfører, og er i dag en tittel for enkelte av de høyeste europeiske adelsmenn eller mannlige medlemmer av kongehus, ofte knyttet til et hertugdømme, som de kun i få tilfeller fremdeles regjerer over. Tittelen forekommer også som storhertug eller som erkehertug. Ordet kommer fra middelnedertysk hertoch.
Det gjøres et viktig skille mellom hertugelige familier som var suverene fyrster, dvs. at de hersket over en stat kalt et hertugdømme, og hertugelige familier som har mottatt hertugtittelen som en adelstittel av en fyrste.
Eksempler
[rediger | rediger kilde]De få norske hertugene var Skule Bårdsson og Håkon V Magnusson, i tiden før han ble konge.
I Sverige har prinser og prinsesser tittelen hertug/hertuginne over et landskap. Prins Carl Philip er hertug av Värmland, hans niese Leonore er hertuginne av Gotland.
I Storbritannia har flere av kongehusets prinser tittelen hertug over et landskap. Storbritannias kronprins gis to hertug-titler; hertug av Cornwall og hertug av Rothesay.
Hertugkroner
[rediger | rediger kilde]Det finnes rangkrone for hertug, men rangkronens utforming varierer med de forskjellige land og tidsperioder.