Hubert van Eyck
| Hubert van Eyck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1366[1] Maaseik | ||
| Død | 18. sep. 1426[2][3][4] Gent | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Jan van Eyck (familierelasjon: yngre bror) Lambert van Eyck[5] Margaretha van Eyck | ||
| Nasjonalitet | De sørlige Nederlandene | ||
Hubert (Huybrecht) van Eyck (født ca 1370, død 18. september 1426) var en flamsk maler.
Hypoteser om Hubert og hans verk
[rediger | rediger kilde]Antakelsen at Hubert van Eyck skulle være bror av Jan van Eyck, lar seg etter den nyeste forskningsresultater ikke lenger opprettholde. Om Huberts liv er det svært lite son er kjent. Sikkert vet man bare at han i 1421–1422 i Gent lot seg innskrive det religiøse «Maria med strålene-fellesskapet».
Hubert van Eycks store berømmelse har meget å gjøre med Gentalteret, der det er en innskrift på rammen. Denne innskriften er imidlertid, etter det en røntgenundersøkelse i 1950 har vist, blitt påført en tid i etterkant. Den lyder:
- PICTOR HUBERTUS EEYCK. MAIOR QUO NEMO REPERTUS
- INCEPIT. PONDUS. QUE JOHANNES ARTE SECUNDUS
- (FRATER) PERFECIT. JUDOCI VIJD PRECE FRETUS
- VERSV SEXTA MAI. VOS COLLOCAT ACTA TVERI
- «Maler Hubert van Eyck, noen større fantes det ei, har påbegynt dette verk, og hans bror Johannes, den neste i denne kunst, har på oppdrag av Jodocus Vijd fullført den vanskelige oppgave. Ved disse vers betror han Deres vern det som ble til 6. mai.»
Kunsthistorikere har på grunn av denne innskriften lenge forsøkt å klare å skjelne mellom hva Hubert og Jan har gjort av Gentalteret. Forskeren Van Asperen de Boer utførte i 1979 en infrarødreflektografi som klart viser at alteret er undertegnet med bare én signatur - nemlig Jan van Eycks. Volker Herzner kunnr 1995 i sin studie om Gentalteret påvise at Hubert døde helt utarmet, og at ingen av hans verker er blitt bevart for ettertiden, og at hans slektskap med Jan er mer enn tvilsomt.
Lite eller intet?...
[rediger | rediger kilde]Nils Büttner har tolket tilføyelsen av innskriften på Gentalterets ramme som utslag av lokalpatriotisme i Gent på 1500-tallet. For Jan van Eyck kom fra Brugge, og var altså ikke fra Gent, mens en maler med samme etternavn - Hubert - derimot var fra byen. Gent og Brugge stod siden uminneliige tider i konkurranse med hverandre.
Blant de humanistiske lærde var det en yndet beskjeftigelse å feire sin egen hjemby med byhyldester. Dermet var det nærmest utålelig at byens fremste kunstverk skulle være skapt av en utenbys kunstner, og slett ikke en fra en rivaliserende by. Ettersom Hubert van Eycks Name var blitt overlevert Gent, ble han i den gode saks tjeneste gjort til bror av Jan van Eyck, og til foranstilt den utenbys Jan. Den konkrete foranledning var – alt dette ifølge Büttners hypothese – en høytidelig begivenhet i 1559. Da hadde Ordenen av den gyldne Vlies en stor sammenkomst i St.-Bavo-kirken i Gent, og kirken ble til denne høydidelighet ekstra fint utsmykket. I den anledning ble kapellet der Gentalteret stod også pyntet - og det latinske dikt anbragt, det som har knyttet Hubert van Eyck til alteret.
... eller likevel noe?
[rediger | rediger kilde]Etter en periode på midsten av 1900-talletda det var sen sterk tendens til å attribuere verker bort fra Hubert, har han fått en viss comeback senere. Men stesialistene er fremdeles av svært sprikende oppfatninger.
Han kan meget vel (sannsynligvis?) være den som påbegynte maleriet De tre Mariaer ved graven som nå er i Museum Boijmans Van Beuningen i Rotterdam, men dette verket synes å ha blitt fullført av en annen kunstner noen tiår etter, og det er blitt skadet under restaurering.[6] Tegninger i Albertina i Wien av apostlene er blitt attribuert til ham. British Museum har en tegning som kopierer en tapt Kristus gripes som relaterer til deler av Gentalteret.[7]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Volker Herzner: Jan van Eyck und der Genter Altar. Worm 1995, ISBN 3-88462-125-4
- Nils Büttner: Johannes arte secundus? Oder: Wer signierte den Genter Altar? In: Thomas Schilp (Hrsg.): Dortmund und Conrad von Soest im spätmittelalterlichen Europa. Bielefeld 2004, S. 179–200. Volltext in ART-Dok der Universität Heidelberg
- Burroughs, Bryson. "A Diptych by Hubert van Eyck". The Metropolitan Museum of Art Bulletin, Volume 28, No. 11, Part 1, November 1933. 184–193
- van Buren, Anne Hagopian, "Eyck, van" and "Eyck, Hubert van.", Grove Art Online, Oxford Art Online, Oxford University Press. accessed 9 Dec. 2012, online
- Harbison, Craig, Jan van Eyck, The Play of Realism, Reaktion Books, London, 1991, ISBN 0948462183
- Snyder, James. Northern Renaissance Art, 1985, Harry N. Abrams, ISBN 0136235964
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 26955, besøkt 7. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Speculative Fiction Database, oppført som Hubert van Eyck, ISFDB forfatter-ID 265699, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, oppført som Hubert van Eyck, RKD kunstner-ID 26955, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500013023, utgitt 9. august 2021, besøkt 9. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ van Buren; Snyder, 90
- ^ van Buren
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hubert van Eyck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- I Museum Boijmans van Beuningen i Rotterdam er bildet Die drei Marien an der Grabstätte (olje på tre, 71,5 × 89 cm)
