IBM Norge
| International Business Machines AS | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 931482580 | ||
| Etablert | 29. januar 1935 | ||
| Morselskap | IBM | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Styreleder | Einar Ubøe | ||
| Adm.dir. | Hans-Henrik Merckoll | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||
IBM Norge er den norske virksomheten til IBM. Selskapets virksomhetsområder omfatter blant annet analyse av store datamengder, nettskytjenester, samt sosiale og mobile løsninger. IBM var tidligere mest kjent for å levere infrastrukturløsninger og maskinvare. I dag er selskapet også blant de ledende innen leveranse av IKT-tjenester og programvare til offentlige og private sektor. På verdensbasis har selskapet over 430 000 ansatte i 170 land. IBM Norge har hovedkvarter på Sundtkvartalet Arkivert 26. mai 2019 hos Wayback Machine. i Oslo og hadde ved utgangen av 2018 800 ansatte. Administrerende direktør i Norge er Hans-Henrik Merckoll.
Historie
[rediger | rediger kilde]IBMs første hullkortmaskiner kom til Norge i 1931. Maskinene ble levert av en lokal salgsrepresentant underlagt det nystiftede nordiske hovedkontoret i Stockholm.[1] Den 29. januar 1935 ble AS Hollerith etablert. Fra 1939 til 1946 het selskapet Watson Norsk, og skiftet deretter navn til IBM Norge.[1] Selskapet leverte hullkortsystemer til NSB, Statens pensjonskasse og Norges Brannkasse som var de eneste institusjonene som hadde hullkortmaskiner.[2] Norge var blant de få landene i verden hvor bedrifter tok i bruk Hollerith-hullkortmaskiner i mellomkrigstiden. Allerede før andre verdenskrig begynte IBM Norge å selge elektriske skrivemaskiner. Den første kom til landet i 1937 og ble levert til NSB.
Under andre verdenskrig ble IBM Norge beordet av nazistene til å levere og innføre hullkortmaskiner til mobilisering av ungdom til tjeneste ved Østfronten.[trenger referanse] Ifølge boken IBM and the Holocaust var IBM aktive deltagere i nazistenes registrering av jøder.[3] IBM Norsk Motstandsgruppene Milorg og Osvald-gruppen gjennomførte parallelt aksjoner for å forsøke å ødelegge arbeidstjenestens sentralarkiv og senere IBMs hullkortanlegg gjennom en sprengingsaksjon 19. mai 1944. Aksjonene skjedde i forståelse mellom IBM Norge, regjeringslojale krefter i politiet, og regjeringen i London.[trenger referanse]
I etterkrigstiden var hullkortmaskiner, skrivemaskiner, kontormaskiner og stemplingsur viktige produkter. På 1960-tallet begynte IBM opplæring av operatører og programmerere for elektronisk databehandling (EDB). Dette fikk stor utbredelse i større bedrifter og offentlige etater. Fokuset lå på programmeringsspråkene FORTRAN og COBOL.
IBM Norge hadde, med unntak av ett valg, ansvaret for resultatservice til mediene for Stortings-, kommune- og EU-valg i periode 1949 til 2001. Selskapet leverte også IT-systemer til OL på Lillehammer i 1994.
Ledelse
[rediger | rediger kilde]- Administrerende direktører for IBM Norge
- 1935 Jens Aage Tellefsen
- (1940–45) Nils Juell
- 1967 Knut Roar Olsen
- 1972 Walter Salicath
- 1975 Gunnar E. Wille
- 1979 Harald Taule
- 1981 Eyolf Haug
- 1988 Roar Hoel
- 1993 Christian Thommesen
- 1995 Ole Haaber
- 2000 Endre Rangnes
- 2003 Morten Thorkildsen
- 2013 Arne Norheim
- 2019 Hans-Henrik Merckoll
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Frode Haugen (2010). «IT-giganten IBM feirer 75 år i Norge». Common Sense (01/10 årgang 28): 18.
- ^ IBM Norges historie[død lenke], IBM Norge, besøkt 17. mars 2010.
- ^ Black, Edwin (2012). IBM and the Holocaust : the strategic alliance between Nazi Germany and America's most powerful corporation (3rd pbk. ed. ; Expanded pbk. ed utg.). Washington, D.C.: Dialog Press. ISBN 978-0-914153-28-3. OCLC 784949407.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
