Josephine Thrane
| Josephine Thrane | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. apr. 1820[1][2] Bragernes[1] Drammen[3] | ||
| Død | 30. sep. 1862[1][2] (42 år) Christiania[1][3] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, lærer, redaktør | ||
| Ektefelle | Marcus Thrane (1841–1862)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge[3] | ||
Maria Josephine Thrane (født 5. april 1820 i Bragernes ved Drammen, død 30. september 1862 i Christiania) var en norsk lærer og Norges første kvinnelige redaktør. Hun var gift med Marcus Thrane, sosialist og grunnlegger av Thranebevegelsen.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Hennes foreldre var gravør Johann Herman Krefting Buch (1776–1838) og Johanne Fridericha Falster (f. 1781). Hun ble 11. august 1841 gift med lærer Marcus Møller Thrane (1817–90), som hadde undervist henne i fransk.[4] Hun var guvernante på Lillehammer da de giftet seg, men nå grunnla de en privatskole. Senere ble Marcus Thrane berømt som grunnlegger av Norges første arbeiderforening.
Det var en skole med både gutte- og jenteklasser, og det ble undervist i språk, matematikk og musikk. Jentene mottok i tillegg undervisning i husstell av Josephine. Den mest oppvakte og kjente elev var Paul Botten-Hansen (1824–1869), som endte opp som redaktør og universitetsbibliotekar.
Etter at skolen måtte innstille i 1846, flyttet de og gjorde et nytt forsøk i Åsgårdstrand uten å lykkes. Året bar det videre til Strand i Åmot. På Blaafarveværket i Modum var rundt 700 ansatte, og Thrane merket seg nok hvilke kår arbeiderne hadde. Han jobbet imidlertid ikke ved verftsskolen, men drev også her en privatskole.[5] Allerede våren 1848 kom verket opp i økonomisk krise og mange arbeidere ble oppsagt.
Begeistringen over februarrevolusjonen nådde også Norge, og Thrane tok til å engasjere seg i politisk arbeid. De flyttet til Drammen hvor Marcus Thrane ble redaktør av Drammens Adresse, og stiftet i desember 1848 den første arbeiderforeningen i Norge. Mens ektemannen viet seg til arbeiderbevegelsen eller thranitterbevegelsen som den snart ble kalt. For å bidra med penger til agitasjonsreisene og familiens inntekter ga Josephine musikkundervisning.
Josephine fungerte også som kasserer for Arbeider-Foreningernes Blad siden startet i mai 1849. Antallet medlemmer steg raskt og antallet abonnenter også. På det meste var opplaget oppe i 21 000 eksemplarer. Familien flyttet nå til Christiania hvor de skaffet seg et hjem i Gamlebyen med ustikt mot fjorden. Imidlertid så myndigheten med engstelse på omfanget av foreningen og tidlig om morgenen 7. juli 1851 ble Marcus Thrane og flere av lederne arrestert gjennom en storstilt politiaksjon.
Josephine tok ansvar både for familien, mens ektemannen satt fengslet som revolusjonær agitator. Thranittlederne ble flyttet til det nybygde Botsfengselet. For å pleie kontakt med ham flyttet Josephine og barna inn i et lite hus i Grønlandsleiret 28, ikke langt fra Grønland kirke. Herfra fortsatte hun lojalt hans engasjement for arbeiderklassen, gjennom å smugle brev og artikler inn og ut av Botsfengselet. Inntektene kom svært ujevnt, men hun tjente tross alt noe på virksomheten.
Uenigheten mellom Theodor Abildgaard og Thrane fortsatte som før arrestasjonene, og virket svært ødeleggende for Arbeider-Foreningernes Blad. Koleraepidemien, som nådde Christiania i 1853 rammet særlig hardt i området Grønland, Tøyen og Enerhaugen. Josephine ble også smittet og fikk nå en helseknekk som hun aldri kom over. I tillegg stoppet bladet opp en tid i 1854, og muligheten for ekstra inntekter stoppet opp. For å overleve måtte hun selge det meste de eide som det var mulig å få omsatt.
Samme år lyktes det å få Arbeider-Foreningernes Blad, som Marcus Thrane, selv hadde skjenket foreningen i 1851, over på hans private hender igjen. Josephine var gravid og ventet sitt femte barn, men påtok på seg likevel redaktøransvaret og holdt bladet i gang til utgangen av 1856.
Hun arbeidet hardt for å få ektemannen benådet, og forsøkte til og med under et opptrinn i anledning kronprins Carls besøk i byen i 1857 å gjøre ham oppmerksom på situasjonen ved å la døtrene be kronprinsen om nåde for deres far.
Josephine ble våren 1857 angrepet av tuberkulose, og var svært syk da Marcus Thrane fikk forlate fengselet i 1858. Hun døde bare 42 år gammel og ble gravlagt på gravlunden ved Gamlebyen kirke. Graven har forsvunnet, men det lille huset i Grønlandsleiret 28 ligger der fremdeles.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Oddvar Bjørkelund: Marcus Thrane. En stridsmann for menneskerett og fri tanke. Tiden Norsk Forlag. Oslo 1951.
- Halvdan Koht: Arbeider-rørsla av 1848 i Noreg. Norske Folkeskrifter Nr. 60. Norigs Ungdomslag og Studentmaallaget. Oslo [sic.] 1914.
- Henry Notaker: Josephine Thranes kokebok. Oslo 2004.
- Aksel Zachariassen: Fra Marcus Thrane til Martin Tranmæl. Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF). Oslo 1962.
- Ole Andreas Øverland: Thraniterbevægelsen. Tillæg til Folkebladet. Oscar Andersens Bogtrykkeri. Kristiania 1903.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 30. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Josephine_Thrane[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ Marcus Thrane fridde til sin utkårede Josephine på fransk.
- ^ Kai Hunstadbråten: «Marcus Thrane og Modum» (s. 48-49). Gamle Modum. Årsskrift for Modum historielag 1997.