Hopp til innhold

Kjærlighetens kjøtere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjærlighetens kjøtere
orig. Kjærlighetens kjøtere
Generell informasjon
Sjangerthriller
Utgivelsesår29. september 1995
Prod.landNorge
Lengde118 min.
Språknorsk
Aldersgrense15 (Norge)
Bak kamera
RegiHans Petter Moland
ManusforfatterLars Bill Lundholm
Hans Petter Moland
Peter Tutein
MusikkTerje Rypdal
SjeffotografPhilip Øgaard
Foran kamera
MedvirkendeGard B. Eidsvold
Stellan Skarsgård
Bjørn Sundquist
Camilla Martens
Paul Ottar Haga
Annen informasjon
Filmformat35m, Farger
Eksterne lenker

Kjærlighetens kjøtere er en norsk dramafilm fra 1995. Regien er ved Hans Petter Moland som vant Amandaprisen for filmen i kategorien «Årets beste norske film» i 1996. Filmen er basert på den danske forfatteren Peter Tuteins roman Larsen. Handlingen i filmen tar form på Grønland, men det meste av filmen er innspilt på Svalbard. Manuset er skrevet av en trio bestående av Lars Bill Lundholm, Hans Petter Moland og romanforfatteren selv Peter Tutein. Regissøren har også fått med seg den erfarne cinematografen Philip Øgaard kjent fra bl.a Adjø solidaritet, Døden på Oslo S og Kautokeino-opprøret. Terje Rypdal står for filmmusikken.

Den britiske filmhistorikeren Peter Cowie beskriver Hans Petter Moland som «the Ridley Scott of Norway». I likhet med Ridley Scott har Moland vunnet priser på festivaler og regissert hundrevis av reklamefilmer.[1]

Filmen er den eneste norske filmen som ble tatt med i filmutvalget i den amerikanske boka 1001 Movies You Must See Before You Die.

Filmen ble utgitt for første gang i HD på Blu-ray 15. mai 2024, i prosjektet Norske Filmklassikere.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Året er 1925, byen er Oslo, som akkurat har skiftet navn fra Kristiania. Den unge og ikke fullt så vellykkede dikteren Henrik Larsen (Gard B. Eidsvold) har akkurat fridd til sin kjæreste Gertrude (Camilla Martens), og fått avslag. Han takker derfor ja til et tilbud som arbeider for et av Øst-Grønlands fangstkompanier, og reiser av gårde med et kjærlighetsbrev og et løfte fra sin kjære om at hun vil vente på han når han kommer tilbake til Oslo.

På Grønland møter Larsen sine to medarbeidere og samboere; stasjonssjefen Randbæk (Stellan Skarsgård) og fangstmannen Holm (Bjørn Sundquist). Randbæk, som i sin egen mangel på lykke og kjærlighet, er fra første stund ute etter Larsen, og bidrar sammen med den bitende kulden og de ellers vanskelige forholdene, til å gjøre Larsens opphold på Grønland alt annet enn hyggelig.

Men Larsen er samtidig en mann med en sterk personlighet, og er etter hvert ikke redd for å ta igjen med Randbæk. Holm får til slutt nok av de to kranglefantene, og forlater dem begge to. Larsen og Randbæk er dermed overlatt til hverandre, og det hele utvikler seg til en kamp om liv og død for å overleve i det iskalde Grønland-landskapet.[2]

Sjangerklassifisering

[rediger | rediger kilde]

Kjærlighetens kjøtere er en psykologisk thriller på grunn av det sterke persongalleriet og premisset filmen legger opp til. I tillegg beskrives det også som et kostymedrama, som var populært å eksportere til USA spesielt på slutten 1980-tallet. De eksotiske kostymedramaene bekreftet oppfattelsen av film fra Norden. Disse ble lenket sammen til denne spesielle sjangeren og videreførte tankegangen at filmer fra Skandinavia ble et uttrykk for nordisk kultur, både historisk og litterært. Kjærlighetens kjøtere viderefører denne tradisjonen og fikk anerkjennelse på San Sebastian International Filmfestival.

Mottakelse og kritikk

[rediger | rediger kilde]

Regissør Hans Petter Moland har selv karakterisert innspillingen av Kjærlighetens kjøtere som «et nordisk mesterskap i skuespillerkunst». Kjærlighetens kjøtere er beskrevet som en spenningsfilm av det tøffe og dramatiske slaget, og grenser ofte til psykologisk thriller. Filmen betraktes som en særdeles god film fra 1990-tallet.

Kritikker

[rediger | rediger kilde]
  • «Filmen er noe for lang, men den er ganske tett og fast fortalt. Den beveger seg målbevisst mot sitt tragiske klimaks i isøydet, der ytre handling og indre tematikk henger sammen og belyser hverandre». – Arbeiderbladet, 29. september 1995, Harald Kolstad).
  • «Kjærlighetens kjøtere er et sjeldent fint gjennomført prosjekt i hjemlig film. Den fungerer tilfredsstillende som allegori og action, en spennende fortalt historie fra geografiske og mentale randsoner. Etter bare to spillefilmer, Secondløitnanten fra 1993 og denne, plasserer Hans Petter Moland seg blant de fremste og sikreste av våre regissører, en av dem vi har lov til å være spente på». – Dagbladet, 29. september 1995, Thor Ellingsen).
  • «That the conflict is resolved through physical action in desolate surroundings places the film in the adventure genre of the thinking kind. Making the most of icy locations on one of the Svalbard islands, halfway between Oslo and the North Pole, Moland uses the bleak setting to accentuate dramatic tension». – Variety, 2. oktober 1995, Leonardo Garcia Tsao)
  • «En rå og usminket film fra en del av den norske fangsthistorien. Filmen skildrer møtet mellom en myk mann full av kjærlighet og tanker, og den rå, hardbarka fangstmannen som ikke verdsetter de myke verdier. I mellom dem står den tause jegeren. Det er lett å glorifisere livet til fangstmennene på Svalbard og Grønland. Ikke alt var like idyllisk som da Stein P. Aasheim overvintret med familien sin. Det var nok mange jegere som knapt overlevde den harde vinteren med kampen for å overleve, for å få nok dyr, og for å komme seg gjennom samlivet med den ukjente andre fangstmannen. Kjærlighetens kjøtere gir et godt bilde av dette harde livet, selvfølgelig inkludert det vi ønsker av en film: spenningskurve, dynamikk, uventete vendinger og god driv. Se den!!» – Anmeldelse fra VG-Film
  • «Beautifully paced and gorgeously shot, the overwhelming presence of natural cold, desolation and cruelty in Zero Kelvin ideally offsets the hellbound spiral of peacemaking and betrayal, and helps make this film a truly great psychological thriller». – John Krewson 29. mars 2002, avclub.com[3]
  • «Titeln syftar på den absoluta nollpunkten, och antyder filmens poetiska försök att fånga kärlekens osäkerhet. Men det handlar mer om isolering än om kyla, ett kammarspel som är väl genomfört och skickligt spelat». – John Peterson, Aftonbladetpuls[4]
  • Publikumsrespons i USA: tjente $10,493 dollar og ble sluppet på kun en kino.

Etter den ujevne debuten med Secondløitnanten etablerte Kjærlighetens kjøtere Hans Petter Moland som en regissør som mestret både det store formatet, det fortettede kammerspillet og den skarpe karaktertegningen. Kjærlighetens kjøtere er en film som skal gi deg frysninger, på mange måter.

Moland opererer med et dirrende fysisk filmuttrykk som skaper sterke fornemmelser av indre og ytre krefter, av snø, kulde og truende uvær. Historien er lagt til Grønland, men filmen er innspilt på Svalbard. Her danner blåskimrende, snødekte fjell en majestetisk ramme rundt dramatiske begievenheter og skjøre menneskeliv. Det finnes imidlertid ikke noe romantisk i fremstillingen av denne naturen. Den er et spiskammer for den som behersker naturens lover, men også nådeløs mot den som feilvurderer styrkeforholdet mellom menneske og natur.

Kjærlighetens kjøtere utforsker de omstendighetene som kan presse et menneske mot ytterpunktene i sin egen psyke, til områder der den siste resten av sivilisasjon er forvitra, der menneskenaturen ligger blottlagt i sin råeste form, og der villdyret våkner.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Kjærlighetens kjøtere vant Amanda-prisen for «Årets beste norske film» i 1996. Den vant også «Young Audience Award» i 1996 på Rouen Nordic Film Festival i 1996. I utlandet vant den to priser på San Sebastian International Film Festival bl.a «Special Mention» og «Golden Seashell» Filmen har blitt tatt ut i Norske klassikere-serien som beviser at filmen har stor betydning for norsk filmhistorie. Norske Klassikere er en DVD-serie som er de beste norske filmene som har blitt laget.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.imdb.com/title/tt0113557/
  2. ^ http://www.filmfront.no/release/1519/Kj%C3%A6rlighetens+Kj%C3%B8tere
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. januar 2006. Besøkt 18. november 2009. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. mars 2010. Besøkt 10. november 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata