Lårhalsbrudd

Lårhalsbrudd
Lårhalsbrudd, Garden Type 2
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		S72
ICD-9-kode		820
ICPC-2		L75
eMedicine		825363, 87043
MeSH		D006620

Lårhalsbrudd er et brudd i den proksimale ende av lårbenet, nær hoften. Den latinske betegnelsen er fractura colli femoris.

Begrepet lårhalsbrudd er allment brukt for å beskrive fire forskjellige typer brudd, som ofte skyldes benskjørhet, i de aller fleste tilfeller opptrer lårhalsbrudd hos personer med svekket skjelett i forbindelse med et lavenergi-traume (eksempel fall rett ned på gulvet). Hos personer med normal skjelettstruktur, opptrer lårhalsbrudd i forbindelse med høyenenergi-traumer, som f.eks. bilulykker.

Dødeligheten hos personer som pådrar seg et lårhalsbrudd er mellom 20% til 35% innenfor et år etter bruddet.

Typer

Mange undergrupper av frakturer i hofteregionen kalles ofte 'lårhalsbrudd' eller 'hoftebrudd'. Følgende fire proksimale lårbensbrudd klassifiseres som lårhalsbrudd. Det er viktig å differensiere mellom de forskjellige typene, i det hver type behandles ulikt de andre.

• Femurhode-fraktur er en betegnelse for brudd som involverer selve hodet til lårbenet. Dette skyldes ofte høyenenergi-skader, og er ofte ledsaget av dislokasjon av hofteleddet, det vil si at hoftekula havner utenfor hofteskåla..
• Collum fraktur (noen ganger kalt kun lårhalsbrudd, subcapital, eller intrakapsulær fraktur) er en betegnelse for brudd i lårhalsen mellom femurhodet og trochanter major og minor.
• Intertrokantær fraktur er en betegnelse for brudd hvor brudd-linjen forløper mellom trochanter major og trochanter minor langsmed linea intertrochanterica.
• Subtrokantær fraktur involverer selve skaftet (diafysen) av femur rett nedenfor trochanter minor og kan ha utbredelse nedover i skaftet av lårbenet.

Insidens

I USA fører lårhalsbrudd til ca. 320.000 sykehusinnleggelser årlig.

Patogenese/risikofaktorer

De fleste frakturer inntreffer som følge av lav-energi-fallskader hos eldre personer. Fallskader er mer uvanlig hos yngre personer, sannsynligvis p.g.a. bedre balanse og styrke, og når fallskader inntreffer hos yngre, er fallskaden ofte av en slik karakter at det ikke medfører lårhalsbrudd, som man ser hos eldre. Dessuten kan eldre personer ha risikofaktorer som gir strukturelle svakheter i benvevet. De mest vanlige risikofaktorene er:

• osteoporose. Lårhalsbrudd er er en av de mest alvorlige komplikasjonene til osteoporose
• Andre metabolske bensykdommer som f.eks. Pagets sykdom, osteomalasi, osteopetrose og osteogenesis imperfecta. Stress-frakturer kan inntreffe i hofteregionen ved metabolske sykdommer.
• Godartede eller ondartede primære bensvulster er sjeldne årsaker til lårhalsbrudd.
• Metastaser ved proksimale del av femur ved kreftsykdomer kan svekke benet og forårsake patologiske lårhalsbrudd.
• Infeksjon i benet er en sjelden årsak til lårhalsbrudd.

Naturlig forløp

Lårhalsbrudd er en farlig sykdom for eldre og svekkede pasienter, i det risikoen for død i forbindelse med den kirurgiske behandling er ca. 10%. Dersom et brudd blir ubehandlet, stiger risikoen for død ytterligere. Bruddet krever immobilisering inntil bruddet er operativt behandlet, hvilket medfører risiko for dyp venetrombose, trykksår og nedre luftveisinfeksjoner.

Kliniske trekk

Det klassiske kliniske tilfellet ved et lårhalsbrudd hos en eldre pasient som har falt ned på gulvet er, smerter (især ved bevegelse) og at pasienten ikke klarer å gå på beina. Ved undersøkelse er det berørte beinet ofte kortere (egentlig opprykket) og gjerne utoverrotert.

Undersøkelser

Røntgen av den berørte hoften bekrefter som regel diagnosen. Man bør ta røntgen a.p. (forfra) og innskutt. Er man i tvil kan man vurdere MR (magnetisk resonans bildedannelse). Innkilte lårhalsbrudd innebærer at lårhalsen virker noe kortere og er klemt fast i hoftekula. Disse bruddene kan være vanskelige å oppdage.

MR er nyttig i å diagnostisere okkulte lårhalsbrudd.

Ettersom pasientene i de fleste tilfelle trenger en operasjon, kreves en fullstendig pre-operativ (forberedende) undersøkelse. Dette inkluderer vanligvis en klinisk undersøkelse, blodprøver, EKG og thoraxrøngten (røntgen av brystet).

Collumfraktur

Fraktur av selve lårhalsen betyr et brudd i det tynneste området mellom femurhodet og trochanter som er knoken på øvre ende av skaftet av lårbenet.

Garden klassifiserte denne kategori brudd i fire typer:

• Type 1 har ingen feilstilling.
• Type 2 er komminutte, men har ingen feilstilling.
• Type 3 har feilstilling (ofte rotert og vinklet), men det er fortsatt en viss grad av kontakt mellom bruddfragmentene.
• Type 4 er fullstendig dislosert, og det er ingen kontakt mellom bruddfragmentene.

Garden Type 2 lårhalsbrudd

Blodforsyningen til hodet til lårhalsbenet er ofte påvirket ved type 3 og 4-brudd. Dette kan føre til avaskulær nekrose som innebærer at vevet i hoftekula dør.

Kirurgene kan behandle bruddet ved å sette inn en protese. Det vil si at hoftekula fjernes og en metallkule med et skaft settes ned i benmargshulen i det lange skaftet av lårbenet.

Det er noe vanligere å sette hoftekula på plass i forhold til resten av lårbenet, og sette inn nagler fra trochanter, gjennom lårhalsen og til hoftekula. Noen slike nagler har evnen til å bli kortere om vevet i bruddsonen faller litt sammen.

Intertrokantær fraktur

Intertrokantære frakturer er plassert mellom trochanter major og trochanter minor. Denne type brudd behandles ofte med en glideskrue og plate. Tilhelingen er vanligvis god, dersom pasienten forøvrig er frisk.

Eksterne lenker

• (en) Hip fractures – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Hip fracture – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Orthopedics.com artikkel om lårhalsbrudd Arkivert 18. desember 2006 hos Wayback Machine.
• American Academy of Orthopedic Surgeons artikkel om lårhalsbrudd
• Fractures of the Femoral Neck Wheeless Textbook of Orthopaedics
• Intertrochanteric Frakturer Wheeless' Textbook of Orthopaedics
• Proximal femoral fraktur Muskel- og skjelettradiologi ved frakturer
• Hip fractures Arkivert 9. august 2011 hos Wayback Machine.