Lyrevokseter
| Lyrevokseter | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Melichneutes robustus Bates, 1909 | |||
| Synonymi | |||
| Melignomon robustus | |||
| Populærnavn | |||
| lyrevokseter[1], lyrehalevokseter, lyrehalet vokseter | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spettefugler | ||
| Familie | Vokseterfamilien | ||
| Underfamilie | Indicatorinae | ||
| Slekt | Melichneutes | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | trelevende, eviggrønn og semi-eviggrønn skog | ||
| Utbredelse: | det vestlige og vestsentrale Afrika sør for Sahara | ||
Lyrevokseter (Melichneutes robustus) er en trelevende art i vokseterfamilien (Indicatoridae), som tilhører spettefuglene (Piciformes). Arten er monotypisk i slekten Melichneutes, som sorterer i underfamilien Indicatorinae. Den er ikke spesielt nært beslektet med noen andre voksetere, men honninglosen (Indicator indicator) står den kanskje nærmest.[2] Arten listes som livskraftig på IUCNs rødliste[3] og er endemisk for Afrika.
Biologi
[rediger | rediger kilde]Lyrevoksetere blir omkring 16,5–18 cm store, og hannene blir marginalt større enn hunnene. Hanner veier i snitt 51,1–61,5 g, hunner 46,9–57 g. Fjærdrakten er dus mørk olivenfarget på hode og oversiden, og lys på undersiden. Nebbet er kort og sort. Den særpregede stjerten er lyreformet og lengst hos hannene, der halefjæra også krøller mer utover enn hos hunnene.[4]
Arten finnes i en mindre populasjon i det sørvestlige Vest-Afrika og en større populasjon i det vestre sentrale Sentral-Afrika.[4] Den trives i eviggrønn og semi-eviggrønn skog og eter primært bivoks og insekter (mest termitter) og noe frukt (fiken).[4]
Arten er trolig en solitær standfugl, men man vet egentlig svært lite om atferden til denne arten. Den lar seg nemlig vanskelig lokalisere, fordi vokaliseringen bærer svært langt, opptil én kilometer, og er høyfrekvent og vanskelig å retningsbestemme. I de tilfeller den har blitt observert, har den alltid opptrådt solitært og hovedsakelig i trekronene, men den er nysgjerrig av natur og lar seg lett tiltrekke av menneskelig aktivitet. Den er mest vanlig i lavlandet, men har også en gang i blant blitt observert opp mot 2 000 moh.[4]
Man antar at lyrevoksetere er hekkeparasitter, men det har aldri blitt dokumentert. I deler av Sentral-Afrika hekker den trolig året rundt. Andre steder hekker den i forbindelse med enten tørketiden eller regntiden, avhengig av lokasjonen. Flygeoppvisninger er en viktig del av hekkeatferden. Hannen foretar flere oppvisningsferder med 6–15 minutters mellomrom, typisk 10–15 ganger i løpet av morgenen. Også hunnen kan foreta slike oppvisningsferder, men de er mindre intense. Hannen starter med å sirkulere oppover til 100–200 meters høyde, for så å stupe ned i sikksakk eller spiraler mens han høylydt vokaliserer. I Liberia og Sierra Leone er det rapportert om ubekreftede flokker av lyrevoksetere som holder oppvisning. Arten observeres av og til sammen med grupper av Gymnobucco (Lybiidae), og man har antatt at disse kan fungere som verter. Man aner imidlertid ingen ting om eggleggingen.[4]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Short & Horne (2017).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[1] Beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn. Alle arter har nødvendigvis ikke fått norsk navn.
- Piciformes, spettefugler, 467–484 arter
- Galbuli, (jakamarfugler), 57 arter
- Pici, (egentlige spettefugler), 410–427 arter
- Ramphastides, 157 arter
- Picides, 237–254 arter
- Indicatoridae, vokseterfamilien, 16 arter
- Prodotiscinae, (snyltefugler), 5 arter
- Indicatorinae, (egentlige voksetere), 11 arter
- Indicator, (sanne voksetere), 10 arter
- Melichneutes, (lyrehalevoksetere)
- M. robustus, lyrevokseter
- Picidae, spettefamilien, 254 arter
- Indicatoridae, vokseterfamilien, 16 arter
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Josep del Hoyo, Nigel J. Collar. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1 - Non-passerines, 904 sider, juli 2014.
ISBN 978-84-96553-94-1 - Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal. Handbook of the Birds of the World - Volume 7: «Jacamars to Woodpeckers», april 2002,
ISBN 978-84-87334-37-5 - Short, Lester & Jennifer Horne (2002): “Family Indicatoridae (Honeyguides)". In: Josep Del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal (Hrsg.), Handbook of the Birds of the World: Jacamars to Woodpeckers, Vol. 7. Lynx Edicions.
- Isack, H.A. & Reyer, H.U. (1989): Honeyguides and honey gatherers: interspecific communication in a symbiotic relationship. Science 243: 1343-1346.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ a b Short, L.L. & Horne, J.F.M. (2017). Honeyguides (Indicatoridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
- ^ BirdLife International. 2016. Melichneutes robustus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22680655A92871182.
- ^ a b c d e Short, L.L., Horne, J.F.M. & Kirwan, G.M. (2017). Lyre-tailed Honeyguide (Melichneutes robustus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Lyrevokseter i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Lyrevokseter hos Artsdatabanken
- (en) Lyrevokseter hos ITIS
- (en) Lyrevokseter hos NCBI
- Melichneutes robustus – detaljert informasjon på Wikispecies
