Megalittiske templer på Malta
De megalittiske templene er en rekke prehistoriske templer på Malta. Arkeologer tror at disse tempelkompleksene er et resultat av lokal innovasjon i prosessen av kulturell evolusjon. Dette leda til bygginga av flere templer i Ġgantijafasen (3600 til 3000 f. kr.) og kulminerte i det store tempelkomplekset i Tarxien, som blei brukt fram til 2500 f.kr. Tiden etter dette slutta man å bygge templer etter denne tradisjonen.[1][2]
Ġgantijatemplene blei med på verdensarvlista til UNESCO i 1980. I 1992 gjorde UNESCO-komiteen verdensarvstatusen gjeldende for fem andre megalittiske templer. Disse er Ħaġar Qim, L-Imnajdra, Ta' Ħaġrat, Ta' Skorba og Tarxien. Heritage Malta forvalter i dag stedene, mens eierskapet av de kringliggende områdene varierer.
Templene er de eldste frittstående bygningene i verden.[3][4][5]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Mange av navnene som brukes for å referere til de forskjellige stedene har et bånd til steinene som bygningen består av. Det maltesiske ordet for kampestein, «ħaġar», ligner navnet på templene Ta’Ħaġrat og Ħaġar Qim. Det sistnevnte navnets siste del, «Qim» er enten en variant av det maltesiske ordet for «tilbedelse» eller en arkaisk form av et ord som betyr «stående».
Historie
[rediger | rediger kilde]Templene var et resultat av flere byggeperioder fra cirka 3500 til 2500 f.kr.; det finnes bevis for menneskelig aktivitet på øya siden tidlig neolittisk tid (ca. 5000 f.kr.). Bevisene er potteskår og forkulla rester av bål og bein. Å datere og forstå de forskjellige fasene i tempelaktiviteten er ikke enkelt. Hovedproblemet er at kompleksene i seg selv er evolusjonære i sin natur, da hvert vellykka byggverk førte til videre forbedring og arkitektonisk utvikling.
I noen tilfeller finner man bronsealderbyggverk bygget over templene. Dette førte til forvirring hos de tidlige forskerne som ikke hadde moderne dateringsteknologi. Sir Temi Żammit, en fremragende maltesisk arkeolog sent på 1800-tallet daterte de neolittiske templene til 3600 f.kr. og den tarxienske bronsealderkulturen til 2000 f.kr. Disse dateringene blei ansett som «alt for høye» av professorer, som la fram forslag om reduksjon av begge dateringene med et halvt årtusen. Senere radiokarbontesting støtter opp om Żammits datering. En teori som foreslo at tempelkunsten hadde tilknytning til en egeisk kultur kollapsa med bevisene om når templene ble oppført.
Ġgantija
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Ġgantija
Ġgantijatemplene står på endene av Xagħraplatået, med fasade mot sørøst. Bygningas beliggenhet har vært kjent veldig lenge, og til og med før noen utgravninger fant sted, blei det tegna en stort sett korrekt plan over dem av Jean-Pierre Hoüel sent på 1700-tallet.[6] I 1827 blei området rydda for avfall og forvitringsrester. Jorda og alle restene gikk tapt uten å bli eksaminert skikkelig.[7] Den tyske kunstneren Brochtorff malte området innen følgende år etter opprydninga. Dette er den eneste opptegnelsen som skildrer opprydningen. En mur skiller de to templene. Den sørlige er eldst og er i tillegg bedre bevart.[8] Planen over tempelet omfatter fem store apsider med spor etter gips som en gang dekket muren.[9]
Ta’ Ħaġrat
[rediger | rediger kilde]Ta’ Ħaġrat-tempelet i Mġarr ligger øst for landsbyen, rundt en kilometer fra Ta'Skorba-templene.[10] Det som nå er igjen består av to tilstøtende deler, begge forma som en kløver. Disse to delene er mindre enn mange av de andre neolittiske templene på Malta og ingen dekor finnes.[11] Sir Temi Żammit utførte utgravinger av området i 1925-27. En landsby i området, som er eldre enn templene har gitt flere eksempler på det som nå kalles Mġarrpotteriet.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Blouet, The Story of Malta, s. 28
- ^ «Malta: Ancient Home to Goddesses and Fertility Cults». Arkivert fra originalen 14. desember 2006. Besøkt 16. september 2008.
- ^ «The Prehistoric Archaeology of the Temples of Malta». Bradshawfoundation.com. Besøkt 22. juli 2007.
- ^ «Malta Temples and The OTS Foundation». Otsf.org. Besøkt 22. juli 2007.
- ^ David Trump et al., Malta Before History (2004: Miranda Publishers)
- ^ Trump, Malta: en arkeologisk ferd, s. 156
- ^ Żammit, Mayrhofer, The Prehistoric Temples of Malta and Gozo, s. 155
- ^ Trump, Malta: An Archaeological Guide, s. 159
- ^ Żammit, Mayrhofer, The Prehistoric Temples of Malta and Gozo, s. 152
- ^ Trump, Cilia, Malta Prehistory and Temples, s. 154
- ^ Żammit, Mayrhofer, The Prehistoric Temples of Malta and Gozo, s. 142
- ^ Trump, Cilia, Malta Prehistory and Temples, s. 155
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Generell liste over neolittiske steder i Europa
- Lista ved UNESCO verdensarvsenter
- Ggantijatemplene på Google Maps