Ressurs

Ressurs er en kilde til forsyninger som kan anvendes til å skape goder eller nytte. For at kilden skal kunne kalles en ressurs må den være tilgjengelig, den må kunne gi preferert nytte. Kilden kan gi forsyning av energi, krefter eller fysisk materiale til en eller flere fysiske prosesser. Ressurser er et svært vidt begrep og angir kilder til alt fra fysiske omdanningsprosesser, produksjon, eller krigføring, til menneskelig handling og livsutfoldelse. Ressurser kan således omfatte naturressurser, økonomiske ressurser, militære ressurser, eller ulike menneskelige ressurser som fysisk arbeidsevne, intellektuell kapasitet, innovasjonskraft, kulturell kapital, psykologisk overtak eller kollektiv motivasjon.

Mengden tilgjengelige ressurser er avgjørende for evnen til handling og utfoldelse, både for stater, lokalsamfunn, selskaper og enkeltmennesker. Kollektiver eller individer som er rike på ressurser, har evnen til å overleve, utfolde og utvikle seg, handle eller dominere andre. Tradisjonelt har staters ressursrikdom vært sidestilt med overflod av naturressurser, men i moderne tid har menneskelige, intellektuelle og kulturelle ressurser («kapital») kommet mer i fokus. Nasjonalformue er et mål på et lands ressurser og i nasjonalformuen er den «menneskelige kapital», dvs befolkningens evne til produksjon og innovasjon, stadig mer sentralt. Eksempel på land med store naturressurser er Russland og USA, mens land med små naturressurser som har omdannet menneskelige ressurser til stor verdiskaping omfatter Japan, Singapore, Nederland, m.fl.

Fordelingen av ressurser mellom mennesker, eller mellom stater, representerer ressursenes fordeling. Skjev fordeling av ressurser kan gi opphav til konflikt, rivalisering og i siste instans krig.

Ressurser kan studeres gjennom ulike forskningsdisipliner. Ressursenes dannelse og omfang studeres innen biologi og geologi, de knappe ressursenes fordeling og bruk studeres innen økonomifaget, mens ressursenes gensidige interaksjon i naturen studeres innenfor økologi.

Naturressurser

Naturressurser er forekomster av energi eller råvarer i naturen, som er tilgjengelige og kan omdannes til varer eller tjenester som tilfredsstiller menneskelige behov. Ordet naturressurs brukes ofte ensbetydende med råvarekilde, men omfatter også ressurser si form av energi. For at ressursbegrepet skal gi mening må kilden være tilgjengelig - eksempelvis er jernmalmen i jordskorpa en ressurs mens jernet i jordens indre kjerne ikke er en ressurs, fordi dette jernet ikke er tilgjengelig for menneskelig utnytting. Naturressurser kan deles inn i minst fire grupper:

• Direkte energi i form vannfall, jordvarme, vind, solstråling, osv. All energi på jorda oppstår som følge av enten den ytre generasjon fra sola (fordamping, regnvær) eller den indre generasjon fra jordrotasjonen (jordvarme, vind).
• Organisk materiale som er oppstått av naturens biologiske prosesser, og som inneholder kilder til energi. Organisk materiale kan være fornybare ressurser som relativt raskt gjenskapes i naturen eller har konstant mengde (oksygen, skog, korn), eller det kan være ikke-fornybare ressurser som ikke kan gjenskapes eller bare gjenskapes over svært lang tid (råolje, naturgass, kull). Organiske matvareressurser gir energi til fysiologisk arbeid i mennesker eller husdyr, mens organiske energikilder gir energi til mekanisk arbeid i kraftverk, biler, osv.
• Anorganisk materiale som er oppstått av naturens geologiske prosesser, og som kan inneholde kilder til energi. Anorganisk materiale kan på samme måte være fornybart (stein, metall, vann), eller ikke-fornybart (uran, plutonium). Sistnevnte gruppe er ikke fornybar fordi ressursen etter omdannelse antar andre former (redusert atomvekt) og omdannes til andre stoffer enn de opprinnelige, gjennom radioaktiv spalting. Radioaktive, anorganiske materialer gir energi til mekanisk arbeid i kjernekraftverk, mens ikke-radioaktive, anorganiske ressurser er kilder til produksjon av fysiske varer, ofte ved omdanning av råvaren til murstein, stål, legeringer, osv.

Organiske ressurser er dynamiske og ikke endelig gitt - mengden appelsiner kan økes og utbres geografisk, mens mengden råolje eller kull ikke kan økes og ikke oppstå på nye steder enn der hvor de allerede er lagret.

Naturressurser kan gjennom foredling bearbeidedes til varer eller tjenester som dekker menneskelige behov. Stater eller lokalsamfunn som har tilgang til en uforholdsmessig stor andel av den enkelte naturressurs, vil kunne nytte mer av ressursen til verdiskaping gjennom produksjon eller tjenesteyting, eventuelt til krigføring. Naturressursene er svært ulikt fordelt geografisk, fordi de ulike delene av jordskorpa har vært utsatt for ulike geologiske prosesser og har ulikt klima (solpåvirkning) som gir grunnlag for ulik fordeling av organiske naturressurser.

Kjente reserver av noen naturressurser omkring 2008

Tabellen nedenfor angir anslåtte, utvinnbare reserver i jordskorpen av en del vikige naturressurser, hvor stor mengde reserver som finnes per innbygger, og hvor lenge reserven vil vare med dagens (2011) utvinningstakt.

Ressurs	Reserve totalt mill tonn	Reserve per person tonn	Reservens varighet (R/P), år	Bruk	Viktigste reserver
Skog drivverdig	4.033 mill. ha	0,60 ha	..	Bygningsmateriale, papir	Russland, Brasil, Canada, USA, Kina, Kongo, Australia, Indonesia, India, Peru, Mexico, Colombia, Angola
Matjord dyrket	1.500 mill. ha	0,25 ha	..	Matproduksjon	..
Matjord		0,25 ha	..	Matproduksjon	Australia 2.2, Kasakhstan 1.5, Canada 1.3, Russland 0.9, Argentina 0.8, Uruguay 0.6, Paraguay 0.6, Guyana 0.6, Belarus 0.6, USA 0.5, Moldova 0.5
Ferskvann		6.242 m³	..	Mat, matproduksjon, energiproduksjon	Fransk Guyana, Island, Guyana, Kongo, Surinam, Bhutan, Papua Ny-Guinea, Gabon, Canada, Norge
Fisk fra fangst	90	0,018	..	Mat, fôr	Kina, Indonesia, India, USA, Peru, Russland, Japan, Myanmar, Chile, Norge, Filippinene
Fisk fra havbruk	60	0,012	..	Mat, fôr	Kina, India, Vietnam, Indonesia, Bangladesh, Thailand, Norge, Egypt, Myanmar, Filippinene
Mineraler
Kull	847.488	124	133	Energi	USA, Kina, Russland, Australia, India, Tyskland, Kasakhstan, Ukraina, Sør-Afrika
Råolje	168.600	25	42	Energi, plast	Saudi-Arabia, Canada, Iran, Irak,Venezuela, Kuwait, Emiratene, Russland, Libya, Nigeria
Naturgass (LNG-ekv)	128.611	19	60	Energi	Russland, Iran, Qatar, Saudi.Arabia, Turkmenistan, Emiratene, USA, Nigeria
Vannkraft	39.842 TWt/år	..	..	Energi	Kina, Brasil, India, Russland, Indonesia, Canada, USA, Kongo, Peru
Torv	3.973.500 km²	..	..	Energi	Russland, Canada, USA, Indonesia, Finland, Sverige, Kina, Peru
Jern	70.000	10	72	Stål	Russland, Brasil, Australia, Kasakhstan, Ukraina, Kina, India, Sverige, USA, Canada, Iran
Aluminium (bauxitt)	27.000	3	150	Materialer	Guinea, Australia, Vietnam, Jamaica, Brasil, India, Kina, Guyana, Hellas, Surinam
Magnesium	2.200	0,3	4.481	Legeringer, landbruk	Russland, Nord-Korea, Kina, Australia, Tyrkia, Brasil, Slovakia, Hellas, Østerrike, India
Titanium (TiO2), ilmenitt	680	0,1	90	Industri, mat, romfart	Kina, Australia, India, Sør-Afrika, Brasil, Norge, Canada, Mosambik
Kobber	550	0,1	35	Legeringer, elektronikk	Chile, Peru, Mexico, Indonesia, USA, Kina, Polen, Australia, Russland, Zambia
Sink	220	0,03	24	Legeringer	Australia, Kina, Peru, Kasakhstan, USA, Mexico, Canada
Bly	79	0,013	25	Batterier, fargestoff	Australia, Kina, USA, Kasakhstan, Polen, Sverige, Marokko
Nikkel	70	0,011	24	Legeringer, rustfritt stål	Australia, Ny-Caledonia, Russland, Cuba, Canada, Brasil, Sør-Afrika, Indonesia
Titanium, rutil	45	0,007	..	Industri, mat, romfart	Australia, Sør-Afrika, India, Ukraina, Sierra Leone
Vanadium	13	0,002	..	Legeringer, metallurgi	Kina, Russland, Sør-Afrika, USA
Kobolt	7,1	0,001	175	Legeringer, kjemikalier	Kongo, Australia, Cuba, Zambia, Russland, Ny-Caledonia, Canada, Kina, USA
Strontium, celestitt	6,8	0,001	..	Legeringer, metallurgi	Kina, Spania, Mexico,Argentin, Tyrkia Marokko, Pakistan
Tinn	6,1	0,001	24	Legeringer, elektronikk	Kina, Indonesia, Peru, Brasil, Malaysia, Bolivia, Russland, Thailand, Australia
Litium	4,1	0,0006	291	Batterier, kjemikalier	Bolivia, Chile, Kina, Brasil, Canada, Australia, USA, Zimbabwe
Uran	3,5	0,0005	97	Energi, våpen	Australia, Kasakhstan, Russland, Canada, USA, Sør-Afrika, Namibia, Brasil, Niger, Ukraina
Wolfram	3,0	0,0004	65	Legeringer, verktøy	Kina, Canada, Russland, USA, Bolivia, Østerrike
Thorium	1,2	0,0002	..	Legeringer, energi	Australia, India, Norge, USA, Canada, Sør-Afrika, Brasil
Kadmium	0,6	0,0001	35	Batterier, fargestoff	Kina, Australia, Peru, USA, Kasakhstan, Canada, Mexico, India, Russland
Yttrium (Y2O3)	0,054	0,0001	..	Legeringer, elektronikk (sjelden jordart)	Kina, USA, Australia, India, Malaysia, Brasil, Sri Lanka, Canada
Sølv	0,27	0,00004	14	Elektronikk, metallurgi	Polen, Mexico, Peru, Australia, Kina, USA, Chile, Canada
Platina	0,071	0,00001	157	Elektronikk	Sør-Afrika, Russland, USA, Canada, Zimbabwe, Colombia
Gull	0,043	0,000006	17	Industri, investering	Sør-Afrika, Russland, Australia, Indonesia, USA, Canada, Chile, Brasil, Ghana, Kina
Tellur (selenium)	0,021	0,000003	123	Legeringer, metallurgi, elektronikk	Chile, USA, Canada, Peru, Filippinene
Molybden	0,009	0,000001	123	Legeringer, metallurgi, elektronikk	Kina, USA, Chile, Canada, Russland, Armenia, Peru
Indium	0,003	0,0000004	8	LCD-skjermer, elektronikk	Kina, Japan, Canada, Sør-Korea, Belgia
Niob, columbium	0,003	0,0000004	..	Legeringer, superlegeringer	Brasil, Australia, Canada, USA
Zirkonium (ZrO2), Hafnium (HfO2)	0,001	0,00000015	..	..	Australia, Sør-Afrika, USA, Ukraina, Brasil, India
Tantal	0,0001	0,000000015	..	Legeringer, metallurgi	Brasil, Australia, Etiopia, Canada, Rwanda
Scandium	< 0,0001	< 0,000000015	..	Legeringer, aluminium, elektronikk, laser	Australia, Kina, Kasakhstan, Norge, Madagaskar, Russland, Ukraina
Diamant (industriell)	580 mill. karat	..	..	Apparater, maskiner	Kongo, Botswana, Australia, Sør-Afrika, Russland, Kina

Fornybare og ikke-fornybare naturressurser

Fornybare ressurser er enten organisk materiale som nydannes i naturlige, biologiske prosesser, eller anorganisk materiale som det ikke blir mindre av. Slike ressurser som sollys, vann eller oksygen antar vi at vil bevares eller tilføres i konstant mengde gjennom hele menneskehetens tidshorisont. Andre ressurser er bare betinget fornybare, avhengig av menneskets atferd - drikkevann, matjord, planter og skog, pattedyr og fisk kan utpines eller utryddes gjennom menneskelig overbelastning eller overbesktning.

Ikke-fornybare ressurser eller lagerressurser er enten organisk materiale som nydannes naturlig først etter millioner av år, eller som ikke nydannes ved naturlige kretsløp i det hele tatt. Enkelte av disse er gjenvinnbare og kan brukes på ny, som metaller eller mineraler. Andre ikke-fornybare ressurser lar seg ikke gjenvinne eller fornye, slik som råolje, naturgass, kull, uran og plutonium.

Menneskelige, kulturelle og økonomiske ressurser

Ressurser som tilhører enkeltmennesker eller kollektiver skapt av mennesker (kulturer), kan brukes til å skape verdier eller behovstilfredsstillelse, eksempelvis gjennom omdanning av naturressurser (produksjon) eller gjennom tjenesteyting, tankearbeid eller kunstnerisk utfoldelse. Kilder til menneskelig handling, livsutfolde, oppfinnelser og innovasjon omfatter ulike kogntive eller intellektuelle kilder som kunnskapstilfang, utdanningsnivå, eller mental helsetilstand. Enkelte ressurser er vanskelige å måle eller sammenlikne, slik som skaperkraft, kollektiv motivasjon, eller personlig mot.

Økonomiske ressurser er tilgjengelige reserver av innsatsfaktorene arbeidskraft, kapital, land og restfaktoren entreprenørskap eller innovasjonsevne, som kan brukes til å produsere varer eller andre goder som gir nytte. For individer vil økonomiske ressurser omfatte penger, produksjonskapital eller fordringer på andre, i form av investerte overskuddskapital eller utlån. Norge er eksempel på et land med stor finansformue, som er en viktig økonomisk ressurs for økonomisk handlingsrom, og maktutøvelse gjennom eierskap. Både stater og individer har svært ulik gtilgang til ressurser (grad av rikdom eller fattigdom), det betyr at ressursene er skjevt fordelt.

Tilgjengelige reserver av noen menneskelige og økonomiske ressurser

Nedenfor gjengis noen viktige reserver av menneskelige og økonomiske ressurser:

Ressurs	Mengde	År	Bruk	Største reserver
Befolkning	7.000.000.000	2012	Produksjon, innovasjon	Kina, India, USA, Indonesia, Brasil
Ernæring (kcal/innb/dag)	2.805	2008	Arbeid, helse	USA 3.750, Canada 3.530, Israel 3.530, Kasakhstan 3.510, Tyrkia 3.500, EU 3.453, Sveits 3.450, Norge 3.450, Cuba 3.420, Tunisia 3.330, Russland 3.320, Ukraina 3.290
Levealder (år)	68,9	2010	Erfaring, kunnskap	Japan 82.7, Sveits 81.8, Australia 81.4, Island 81.3, Israel 80.7, Norge 80.5, Canada 80.5, New Zealand 80.1, Sør-Korea 80.0
Forskere per mill. innb	1.280	2008	Erfaring, kunnskap	Singapore, Island, Japan, Sverige, Norge, Sør-Korea, USA, New Zealand, Canada, Australia, Sveits, Russland, EU
Produksjonsevne (BNP per innb)	$ 7.958	2007	Velferd, nytte	Norge, Luxemburg, Sveits, Danmark, Island
Valutareserve (mill US$)	> 5.000.000	2006	Finansiell handlefrihet	Kina, Japan, Russland, Taiwan, Sør-Korea
Gullreserve (mill US$)	> 400.000	2006	Finansiell handlefrihet	USA, Tyskland, Italia, Frankrike, Sveits
Fordeling (Gini-koeffisient)	..	2009	Velferd, sosial utvikling, politisk tillit	Sverige 23.2, Danmark 24.0, Japan 24.9, Norge 25.8, Luxemburg 26.0, Østerrike 26.0, Finland 26.0, Nederland 27.0, Belarus 27.2, Ukraina 27.5, Tyskland 28.0, Ungarn 28.0, Frankrike 28.0, Serbia 28.2, Afghanistan 29.4, Etiopia 29.8, Montenegro 30.0
Fordeling (20% fattigste, inntektsandel %)	..	2009	Velferd, sosial utvikling, politisk tillit	Norge 9.6, Ukraina 9.4, Bangladesh 9.4, Etiopia 9.3, Belarus 9.2, Egypt 9.0, Pakistan 9.0, Burundi 9.0, Afghanistan 9.0, Armenia 8.8, Kirgisistan 8.8, Irak 8.7

Se også

• Energi
• Fornybar energi
• ikke-fornybar energi
• Mineraler
• Ressursforvaltning
• Bærekraft

Eksterne lenker

• NRK Skoles klippbase om naturressurser