Merton College
| Kollegier og haller ved University of Oxford Merton College | |
| |
| Kollegiets navn | The House or College of Scholars of Merton in the University of Oxford |
| Motto | Qui Timet Deum Faciet Bona |
| Navngitt etter | Walter de Merton |
| Etablert | 1264 |
| Søsterkollegier | Peterhouse (Cambridge) |
| Warden | Prof. Sir Martin Taylor |
| Studenter | 308[1] (2011/2012) |
| Mastergradstudenter | 354 |
  Merton College (Oxford sentrum) | |
| Hjemmeside | |
| |
Merton College utgjør et av fakultet (college) ved University of Oxford i Storbritannia. Dets grunnleggelse kan spores tilbake til 1260-tallet da Walter de Merton, kansler for kong Henrik III og senere for Edvard I, trakk opp de første statuettene for et uavhengig akademisk samfunn og etablerte stiftelser for å støtte det. Det viktigste trekket ved Walter de Mertons etablering var at dette fakultet kunne styre seg selv og at dens stiftelser var sikret i Warden (bestyrer) og Fellows (medlemmer).[2]
I 1274 da Walter de Merton trakk seg tilbake fra kongens tjeneste og gjorde sine endelige revisjoner til fakultets statuetter var samfunnet fundert ved dagens sted i det sørøstlige hjørne av byen Oxford, og et hektisk byggeprogram ble satt i gang. Hallen og kapellet og resten av fronten av kvadratbygningen ble gjort ferdig før slutten av 1200-tallet, men med unntak av kapellet har de blitt endret meget siden da. For de fleste besøkende er fakultetet og dets bygninger synonyme, men fakultets historie kan bli bedre forstått om man adskiller akademiets historie fra stedet og bygninger som de har oppholdt seg for mer enn 750 år.[3]
Bygningene
[rediger | rediger kilde]«House of Scholars of Merton» (Huset til Mertons lærde) hadde først opphold i Surrey (dagens Merton) foruten også i Oxford, men det var ikke før på midten av 1260-tallet at Walter de Merton ervervet seg kjernen av dagens sted i Oxford sammen med sørsiden av hva som da var St John's Street (i dag Merton Street). Fakultet ble fundert på dette stedet i 1274 da Walter gjorde sine siste revisjoner til fakultets statuetter.
Den opprinnelige overtagelsen inkluderte St Johns sognekirke (som ble avløst av kapellet) og tre hus øst for kirken som nå danner den nordlige rekken av Front Quad. Walter fikk også tillatelse fra kongen til å utvide eiendommene sør for den gamle bymuren til å danne dagens bortimot kvadratiske område. Fakultet fortsatte å akkvirere andre eiendommer etterhvert som de ble tilgjengelige på begge sider av Merton Street. Ved en tid eide fakultet alt land på dette området som nå er fakultetet Christ Church til det sørøstlige hjørnet av byen. Landet til øst ble til slutt dagens parkanlegg mens den vestlige enden ble leid av Warden Rawlins i 1515 for grunnleggelsen av fakultet Corpus Christi College til en årlig leie litt over £4.[4]
Det akademiske samfunn
[rediger | rediger kilde]Grunnleggelse og opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Merton College ble grunnlagt i 1264 av Walter de Merton, kansler og biskop av Rochester. Det har hevd på å være det eldste fakultet i Oxford, skjønt dette kravet bestrides av Balliol College og University College. Kjernen i Merton Colleges hevd på å være det eldste fakultet er at fakultet ble utplasset ved sin grunnleggelse. Mertons statuetter dateres tilbake til 1274 mens hverken Balliol eller University College hadde statutter før på 1280-tallet. Merton var også første med å ha et samfunn av lærde og vitenskapsmenn som arbeidet for akademiske formål enn kun et stad hvor de bodde.
Rojalistiske sympatier under borgerkrigen
[rediger | rediger kilde]I løpet av den engelske borgerkrigen var Merton det eneste fakultet ved University of Oxford som ikke tok parlamentets side. Grunnen for dette var Mertons irritasjon over innblandingen av deres Visitor, erkebiskopen av Canterbury. Grunnen til dette var at fakultet ble flyttet til London på begynnelsen av borgerkrigen og dets bygninger ble rekvirert av rojalistene og huset mange fra Karl Is hoff da Oxford ble benyttet som rojalistenes hovedstad. Dette inkluderte også kongens franske hustru, dronning Henrietta Maria, som bodde i eller nær det som i dag kalles for Dronnings rom, rommet over buehvelving mellom Front og Fellows' Quads.
Striden ble hurtig avklart etter borgerkrigen og et portrett av Karl I henger i dag i Merton's Hall som en påminnelse av stedets rolle under hans hoff.
Kjente personer fra Merton
[rediger | rediger kilde]Denne listen av medlemmer fra Merton og alumni (tidligere elever) er gruppert i århundrer; hvor personens liv strekker seg over et århundre er datoen for immatrikulering brukt, og gitt i klammer. Navnene er ordnet alfabetisk ved etternavn innenfor hver gruppe.
Middelalderen
[rediger | rediger kilde]- Walter de Merton, kansler, biskop av Rochester (grunnlegger)
- Erkebiskop Thomas Bradwardine, teolog og astronom (1321)
- John Wyclif, teolog (1356)
I tillegg er det to fremstående akademiske figurer fra tidlig på 1300-tallet, John Duns Scotus og William av Ockham blitt fremmet som studenter ved Merton, men det er ingen samtidige bevis som støtter dette kravet, og som en Fransiskanerordenen|fransiskanermunk ville Duns Scotus ikke ha vært valgbar for medlemskap ved Merton.[5]
1500-tallet
[rediger | rediger kilde]- Biskop John Jewel, teolog og anglikansk geistlig (1535)
- Sir Thomas Bodley, diplomat, vitenskapsmann og biblitekar (1563)
- Sir Henry Savile, vitenskapsmann og statsmann (1565)
- Richard Smyth, professor i teologi (Regius Professor of Divinity)
1600-tallet
[rediger | rediger kilde]- John Bainbridge, astronom (ca. 1610)
- Admiral Robert Blake, militær leder og medlem av parlamentet for Bridgewater (1615)
- William Harvey, lege (1645)
- Richard Steele, politiker og forfatter (1691)
- Anthony Wood, oldtidsforsker
1700-tallet
[rediger | rediger kilde]- David Hartley – medlem av parlamentet og signerte Parisavtalen (1783)
1800-tallet
[rediger | rediger kilde]- Sir Max Beerbohm, forfatter og karikaturtegner (1890)
- Edmund Clerihew Bentley, oppfinner av Clerihew (humoristisk firelinjet rimvers) (1894)
- F.H. Bradley, filosof
- Mandell Creighton, historiker og bishop av London (1862)
- Lord Randolph Churchill, britisk statsmann (1867)
- Lord Halsbury, kansler og kompilator av Englands lov (1842)
- F.E. Smith, britisk statsmann (1896, ved Merton som graduate)
- Frederick Soddy, strålingskjemi og nobelprisvinner for kjemi (1895)
1900-tallet (immatrikulert før 1960)
[rediger | rediger kilde]- Theodor Adorno, filosof, sosiolog, musikkolog, og kunstkritiker (1934)
- Sir Lennox Berkeley, komponist (1922)
- Sir Roger Bannister, middeldistanseløper og neurolog (1950)
- Sir Basil Blackwell, bokselger og utgiver (1907)
- Sir Geoffrey Vickers
- Edmund Blunden, professor i poesi (1931)
- Frank Bough, kringkaster
- John Carey, Merton professor i engelsk
- Leonard Cheshire, flyger i RAF og filantrop (1936)
- T.S. Eliot, poet og nobelprisvinner i litteratur (1914)
- Erich S. Gruen, vitenskapsmann i klassisk (Rhodes Scholar, 1957–1960, Visiting Fellow 1974)
- Stuart Hall, kulturteoretiker
- Sir Tony Hoare, datavitenskapsmann (1952)
- Andrew Irvine, fjellklatrer (1921)
- Sir Jeremy Isaacs, kringkaster og impresario
- Kris Kristofferson, skuespiller og musiker
- Professor Anthony Leggett, fysiker, nobelprisvinner i fysikk (1959)
- John Lucas, filosof (JRF 1953, Fellow 1960)
- Louis MacNeice, poet (1926)
- Reginald Maudling, politiker
- Airey Neave, politiker
- Terence O'Brien, britisk ambassadør i Nepal, Burma og Indonesia
- Reynolds Price, forfatter og professor ved Duke University (USA)
- Sir George Radda, vitenskapsmann
- Howard K. Smith, journalist og kringkaster
- Professor Niko Tinbergen, etolog (1949)
- J.R.R. Tolkien, forfatter og Merton Professor i engelsk (1945)
- Angus Wilson, forfatter
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Undergraduate numbers by college 2011-12». University of Oxford. Arkivert fra originalen 2. desember 2012.
- ^ See Martin & Highfield, pp. 1–2
- ^ See Martin & Highfield, loc. cit.
- ^ See Bott, p.4
- ^ Martin & Highfield, p.53
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bott, A. (1993). Merton College: A Short History of the Buildings. Oxford: Merton College. ISBN 0-9522314-0-9.
- Martin, G.H. & Highfield, J.R.L. (1997). A History of Merton College. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-920183-8.
- Saunders, Jennifer; and Nikolaus Pevsner (1974). The Buildings of England: Oxfordshire. Harmondsworth: Penguin Books. ISBN 0-14-071045-0.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Merton College, Oxford – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
