Nålesypress
| Nålesypress | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Chamaecyparis pisifera (Siebold & Zucc.) Endl. | |||
| Populærnavn | |||
| nålesypress[1] (ertesypress) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Sypressfamilien | ||
| Slekt | Chamaecyparis | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | blandingsskog | ||
| Utbredelse: | Japan | ||
Nålesypress (Chamaecyparis pisifera, japansk サワラ, sawara) er et bartre innenfor dvergsypresslekten i sypressfamilien (Cupressaceae). Den vokser bare i Japan – på øyene Honshū og Kyūshū i sørlige og midtre områder av landet. Hele treet er giftig.
Arten blir 35–50 meter høy, og kjennes på den rødbrune, trevlaktige barken, grenene som ligger flatt horisontalt, og stammen på inntil 2 meter diameter. Den har flate, vifteaktige bladskudd på 1–2 mm, som sitter parvis og er skjellaktige med ett stomatabånd under. Unge skudd har mer nålaktige blader, inntil 4-8 mm lange. De er myke og blågrønne. De ovale frøkonglene modner på 7–8 måneder, og inntil 8 mm brede. De 6–10 skjellene på konglen er parvis satt, og modnes om høsten.
Den svært like arten taiwansypress har inntil 12 mm lange kongler med 8–16 skjell, og skiller seg nesten bare gjennom dette i fra nålesypress som har inntil 8 mm lange kongler og bare 6–10 kongleskjell. Videre skiller nålesypressen seg fra den nært beslektede solsypress (Chamaecyparis obtusa) ved at nålesypress har spissede ender på skjellbladene, mens solsypress har avrundede skjellblader uten spiss.
Hele treet er giftig. Arten er sårbar for utryddelse på grunn av hogst for bruk i bygging av templer og møbler i Japan. Trevirket lukter svakt av sitron, og motstår forråtnelse godt. Det finnes mange kultivarer, så sikker identifisering av arten er ikke alltid lett.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for nålesypress Chamaecyparis pisifera som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 66–68. ISBN 82-10-01282-7.
- «Chamaecyparis pisifera». The Gymnosperm Database. Besøkt 30. april 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
- (en) Ertesypress i Encyclopedia of Life
- (en) Ertesypress i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Ertesypress hos Artsdatabanken
- (sv) Ertesypress hos Dyntaxa
- (en) Ertesypress hos ITIS
- (en) Ertesypress hos NCBI
- (en) Ertesypress hos The International Plant Names Index
- (en) Ertesypress hos Tropicos
- (en) Kategori:Chamaecyparis pisifera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Chamaecyparis pisifera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Chamaecyparis pisifera – detaljert informasjon på Wikispecies
