Olivier V de Clisson
| Olivier V de Clisson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1336[1] Château de Clisson | ||
| Død | 23. apr. 1407[2][3][1] (71 år) Josselin Castle | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Catherine de Laval Marguerite de Rohan | ||
| Far | Olivier IV de Clisson | ||
| Mor | Jeanne de Belleville | ||
| Barn | Margaret of Clisson Béatrix|Isabelle de Clisson, Comtesse de Porhöet[4] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Olivier V de Clisson (født 23. april 1336 på Château de Clisson, død 23. april 1407 på Château de Josselin) var en fransk ridder.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Olivier IV de Clisson og Jeanne de Belleville, som selv hadde et bemerkelsesverdig liv som en av verdens ganske få kvinnelige sjørøvere[5]. Hans far ble i 1344 henrettet på kong Filip IVs befaling, etter at kongen først svikefullt hadde lokket ham til Paris. Olivier V flyktet med sin mor til England, der han ble oppdratt ved kong Edward III av Englands hoff (regjerte 1327–1377) sammen med Johann av Montfort, pretendent til hertugdømmet Bretagne.
Kriger
[rediger | rediger kilde]Olivier V de Clisson deltok i 1364 på Montforts side i slaget ved Auray (der mistet Olivier et øye). Dette slaget avgjorde den bretonske arvefølgekrig og gjorde Montfort, som Johann V, til hertug av Bretagne.
Da den nye hertug nektet ham skogen Le Gâvre som belønning for sin innsats og i stedet gav skogen til John Chandos, lot Olivier borgen Le Gâvre tive, for å bruke materialet derfra til å bygge en donjon noen kilometer mot sør, i Blain. Johann V beslagla derpå hans herrskap Châteauceaux, fordi han mente – ikke minst fordi Olivier i 1370 hadde ervervet herrskapet Josselin – var blitt for mektig for ham.
Olivier de Clisson sluttet seg nå til Bertrand du Guesclin. Dette var connétable til kong Karl V (regjerte 1364–1380) og hertugens motstander. Olivier deltok i krigshandlingene mot englenderne som hadde etablert seg Guyenne. Etter du Guesclins død i 1380 utnevnte Karl V ham til hans etterfølger som connétable.
Olivier V de Clisson ble på grunn av sin umåtelige rikdom til anføreren an det franske parti i Bretagne. Han bygde ut borgen Josselin til en avskrekkende festning, ved å utstyre den med tårn of en donjon som var 90 meter høy. For Johann von Blois, sønn av hertug Karl av Bretagne som var falt ved Auray, og som befant seg i engelsk fangenskap, betalte Olivier de løsepenger engelskmennene krevde. Han hav Johann også sin datter Marguerite, kalt Margot, til ekte. Hans annen datter, Béatrix, giftet han bort til Alain VIII de Rohan,og gidtet seg selv i sitt annet ekteskap med Marguerite de Rohan, datter av vicomte Jean I de Rohan.
I 1392 ble han utsatt for et mordforsøk gjort av Pierre de Craon, en personlig motstander. når hertug Johann V nektet å utlevere Craon til ham, stilte kong Karl VI (regjerte 1380–1422) seg i spissen for en hær som skulle rykke inn i Bretagne, men det hele strandet i Le Mans der kongen ble rammet av et første anfall av hans senere så åpenbare galskap.
Etter tapet av sin kongelige beskytter og etter at denne ble avsatt av sine onkler, forsonte Olivier seg i 1399 til slutt med sin landsherre etter 35 års strid. En kort tid etter døde Johann V.
Olivier de Clisson var i 1402 den presederende ved kroningsseremoniene for den nye hertug Johann VI av Bretagne (regjerte 1399–1442), som var den unge sønn av Johann V. Men da det skulle forordnes regentskap for den mindreårige hertug kom han ikke i betraktning. Regent for Johann VI ble hertug Filip II av Burgund († 1404).
Hans datter Margot, som støttet opp om sin ektemann det krav Johann av Blois, greve av Penthièvre og visegreve av Limoges, hevdet på hertugdømmet, pådro seg med dette Oliviers raseri. Han forutsa: «Perverse, tu seras la ruine de tes enfants» – altså at hun ville bli sine barn undergang. Og faktisk skulle det bli slik at to av hennes sønner skulle senere bli henrettet på grunn av en oppstand mot hertugen, en tredje ble innesperret i fangehullet for 25 år. Johann VI, som i 1404 hadde overtatt rejeringsmakten, foretok sjikanøse tiltak mot Olivier de Clisson. Han ville konfiskere all hans eiendom på grunn av en rettssak so,m Olivier forsøkte å anlegge mot ham. Olivier var på dette tidspunkt dsøende, og godtok bare i helt siste øyeblikk et finansielt kompromiss.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John Bell Henneman: Olivier de Clisson and Political Society in France under Charles V and Charles VI. University of Pennsylvania Press, Philadelphia PA 1996, ISBN 0-8122-3353-0.
- Michael Jones: Ducal Brittany, 1364–1399. Relations with England and France during the reign of Duke John IV. Oxford University Press, London 1970.
- Stephen Turnbull: The Book of the Medieval Knight. Arms and Armour Press, London London 1985, ISBN 0-85368-715-3.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12648722g, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00005748[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=olivier;n=de+clisson, oppført som Olivier de Clisson[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.jamesadamshistoricenterprises.com/treasuretrove/jeandeclisson.html