Hopp til innhold

Oregon

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oregon
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadSalem
Største byPortland
Areal
- Totalt
- Land
- Vann
254 804,69 km²
248 630,54 km²
6 174,15 km²
Befolkning
- Tetthet		3 831 074 (2010)
15,04 innb./km²
Innlemmetnr: 33
år: 1859
ForkortelseOR
TidssoneUTC -8/-6
Politikk
GuvernørTina Kotek
Beliggenhet
Kart over Oregon
Oregon (rødt) i USA
Oregon på Commons

Oregon er en delstat i USA. Den grenser mot Washington i nord, Idaho i øst, Nevada og California i sør og mot Stillehavet i vest. Opphavet til navnet er ukjent, og det er mange spekulasjoner. Den har fått tilnavnet «Beaver State».

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Staten har et av de mest varierte landskapene i USA. Nær stillehavskysten har Oregon mye skog. Kaskadefjellene går gjennom midten av staten fra nord til sør. I Kaskadefjellet finnes kalderaen Crater Lake som også er en nasjonalpark. Øst for fjellkjeden er landskapet svært tørt, men med fuktigere skogs- og sletteområder i nordøst.

En stor del av befolkningen i Oregon er bosatt i den fruktbare Willeamette Valley og da særlig i byer som Portland, Salem, Albany og Eugene.

Geologi

[rediger | rediger kilde]

Geologien i Oregon er veldig variert og spenner vidt både i tid og rom. De eldste steinformasjonene finnes i Blue Mountains (i nordøst) og i Klamath Mountains (i sørvest) og er fra 100 til 400 millioner år gamle. De yngste formasjonene på den andre siden ble først dannet ved lavastrømmer fra South Sister eller Newberry Crater for 1000 år siden.[1]

Demografi

[rediger | rediger kilde]

I 1844, da Oregon fortsatt var et territorium, vedtok de den første loven om utestengning av svarte.[2] Den forbød slaveri, men svarte fikk ikke lov til å oppholde seg lenger enn i tre år på territoriet.[2] En annen lignende lov ble vedtatt i 1849. Denne loven forbød svarte som ennå ikke befant seg på territoriet, å komme inn eller bo der.[2]

Da Oregon ble delstat i 1859, forbød delstatens grunnlov svarte å komme inn eller bosette seg der.[3]

Bureau of the Census estimerte at befolkningen til Oregon var på 3 871 859 den 1. juli 2011. Det var en befolkningsvekst på 1,06 % siden folketellingen i 2010.[4]

I 2010 estimerte Bureau of the Census at Oregon hadde en befolkning på 3 831 074, noe som var en økning på 409 675 eller 12 % siden folketellingen i 2000. Det er 1 675 562 husstander i Oregon, noe som er 15,3 % økning siden 2000. 90,7 % av husene i Oregon er bebodde.

Historisk befolkning
Folketelling Befolk. %±
185012 093 —
186052 465 333,8 %
187090 923 73,3 %
1880174 768 92,2 %
1890317 704 81,8 %
1900413 536 30,2 %
1910672 765 62,7 %
1920783 389 16,4 %
1930953 786 21,8 %
19401 089 684 14,2 %
19501 521 341 39,6 %
19601 768 687 16,3 %
19702 091 533 18,3 %
19802 633 156 25,9 %
19902 842 321 7,9 %
20003 421 399 20,4 %
20103 831 074 12,0 %
Befolkningsutviklingen i Oregon 1850-2010
År Innbyggere
1850
  
 12 093
1860
  
 52 465
1870
  
 90 923
1880
  
 174 768
1890
  
 317 704
1900
  
 413 536
1910
  
 672 765
1920
  
 783 389
1930
  
 953 786
1940
  
 1 089 684
1950
  
 1 521 341
1960
  
 1 768 687
1970
  
 2 091 533
1980
  
 2 633 156
1990
  
 2 842 321
2000
  
 3 421 399
2010
  
 3 831 074
Kilde: 1910-2010[5][6]

Ifølge en estimering foretatt av Folketellingsbyrået var rasefordelingen i 2019 slik[7]:

  • Hvit: 88,7 %
  • Latinsk: 13,4 %
  • Asiatisk: 4,9 %
  • To eller flere raser: 4,0 %
  • Svart: 2,2 %
  • Indianere: 1,8 %

De hvite utgjorde 95,8 % av Oregons befolkning i 1970.[trenger referanse] På 41 år har prosentandelen sunket til 78,1 % i 2011.[trenger referanse] I 2011 var 38,7 % av befolkningen i Oregon under ett år tilhørende en av minoritetsgruppene.[trenger referanse] Av statens totale befolkning var 22,6 % under 18 år, mens 77,4 % var eldre enn 18 år.[trenger referanse] I 2004 var 309 700 (8,7 %) av statens befolkning født i utlandet.[trenger referanse]

I overkant av 57 % av statens befolkning bor i Portland metropolområde.

22,5 % av befolkningen i Oregon er av tysk herkomst, mens 14 % er av engelsk herkomst, 13,2 % av irsk, 8,4 % av skandinavisk (4,1 % norske, 3,1 % svenske og 1,2 % danske), 3,9 % er av fransk og 3,7 % av italiensk herkomst.[trenger referanse]

Bureau of the Census har estimert at befolkningen i Oregon vil være på 4 833 918 i 2030.[trenger referanse] Det er en befolkningsvekst på 41,3 % siden 2000.[trenger referanse] De har også estimert at befolkningen vil være på 5 425 408 i 2040.[trenger referanse]

Større steder

[rediger | rediger kilde]
Panoramabilde av Oregons største by, Portland
Salem er statshovedstaden i Oregon. Her er kapitalbygningen

Liste over noen av de større stedene med innbyggertall:[8]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Både Spania og Storbritannia gjorde krav på området på 1500-tallet. I 1792 kom Robert Gray til området vestfra via Columbia River, og siden strømmet det på med pelsjegere. Da Jacob Astor (1763–1848) opprettet handelsstasjonen Astoria økte strømmen av nybyggere ytterligere. I 1842 oppga Storbritannia sitt krav på Oregon, som så ble opptatt som USAs 33. delstat i 1859.

Religion

[rediger | rediger kilde]
Den første metodistiske kirken i Oregon, bygget ferdig i 1844

De største religiøse gruppene i Oregon er:[9][10]

I en gallupundersøkelse fra 2009 identifiserte 69 % av innbyggerne i Oregon seg som kristne.[11] De øvrige oppga for det vesentligste at de ikke kjente noen spesiell religiøs tilhørighet. I 2008 plasserte Religious Identification Survey (ARIS) Oregon som den staten med femte høyeste andelen av innbyggere som identifiserer seg selv som "ikke-religiøse", med 24 %.[12]

Gjennom store deler av 1990-tallet dannet en gruppe konservative kristne organisasjonen «Oregon Citizens Alliance» og forsøkte å vedta lovgivning i et forsøk på å hindre juridiske rettigheter for homofile par.[13]

Oregon har også det største fellesskapet av de russiske gammeltroende i USA.[14]

Økonomi og næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Hovednæringen er jord- og skogsbruk. I øst er det i hovedsak kveghold og dyrking av hvete. Langs kysten drives det med fiske og skogbruk. De store skogområdene har gjort skogbruk til en viktig primærnæring, men skogbranner og overdreven tømmerhogst har redusert produksjonen betraktelig. Høyteknologisk industri er viktig med mye industri i og rundt statens største by, Portland.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 151,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 5,4 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 11,9 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 33 666 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Turisme

[rediger | rediger kilde]
Oregon rangerer som den staten med tredje flest bryggerier per innbygger.

Turisme er også en sterk næringsvei i staten. Det er naturressursene som fjell, skoger, strender og innsjøer (inkludert Crater Lake nasjonalpark) som først og fremst trekker besøkende til staten gjennom året. I Ashland arrangeres hvert år Oregon Shakespeare Festival, noe som er et stort trekkplaster for den sørlige delen av staten.

Oregon er hjemstedet til svært mange bryggerier, og Portland har det største antall bryggerier i en by i hele verden.[15]

Det skjer stadig filmopptak i Oregon, blant annet er Deltagjengen, Free Willy, Førskolepurk, Gjøkeredet og Stand by Me innspilt i Oregon. Skaperen av The Simpsons, Matt Groening, er født i Oregon og har tatt med mange referanser fra hans hjemby Portland i TV-serien [16]

Fylker

[rediger | rediger kilde]

Oregon har 36 fylker (counties).

Kjente personer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ *Bishop, Ellen Morris (2003). In Search of Ancient Oregon - A Geological and Natural History. Portland: Timber Press. ISBN 0-88192-590-X. 
  2. ^ a b c «A racist history shows why Oregon is still so white». opb. Besøkt 2. august 2020. 
  3. ^ «How Portland's Racist History Informs Today's Protests». NPR.org (på engelsk). Besøkt 2. august 2020. 
  4. ^ «Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011» (CSV). 2011 Population Estimates. United States Census Bureau, Population Division. desember 2011. Besøkt 21. desember 2011. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. oktober 2013. Besøkt 30. september 2011. 
  6. ^ «Oregon» (PDF). Resident Population and Apportionment of the U.S. House of Representatives. U.S. Census Bureau. 27. desember 2000. Besøkt 28. august 2009. 
  7. ^ «U.S. Census Bureau QuickFacts: Oregon; Portland city, Oregon». www.census.gov (på engelsk). Besøkt 2. august 2020. 
  8. ^ Population Estimates for All Places: 2000 to 2005
  9. ^ "U.S. Religious Landscape Survey." The Pew Forum on Religion & Public Life
  10. ^ "State membership report- Oregon." Arkivert 17. januar 2013 hos Wayback Machine. The Association of Religion Data Archives.
  11. ^ Newport, Frank (August 7, 2009). "Religious identity: States differ widely." Gallup.
  12. ^ Kosmin, Barry A.; Keysar, Ariela. "American Religious Identification Survey." Arkivert 17. juli 2011 hos Wayback Machine. Hartford: Trinity College. Retrieved December 23, 2009.
  13. ^ Wentz, Patty (February 11, 1998). "He’s back." Arkivert 18. september 2008 hos Wayback Machine. Willamette Week. Retrieved on March 14, 2008.
  14. ^ "The Oregon History Project: Russian Old Believers." Oregon Historical Society
  15. ^ Oregon's Beer Week gets under way, Knight-Ridder Tribune News Service
  16. ^ Matt Groening’s Portland, The Portland Tribune, 19. juli 2002

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oregon&oldid=24074425»