Pax Romana
Pax Romana (latin for «romersk fred»),[1] også kjent på norsk som romerfreden, var en betegnelse for en periode (27 f.Kr. – 180 e.Kr.) med relativ fred og minimal ekspansjon under Romerriket. Betegnelsen kommer av at det romerske styret og dets lovsystem pasifiserte regimer, ofte med makt, som tidligere led under stridigheter mellom rivaliserende ledere. Roma bedrev kriger også i denne perioden, stort sett mot germanske stammer og Persia. Det var en relativt rolig periode der romerne verken led under borgerkriger, som de gjorde i senrepublikken, eller seriøse invasjoner, som de gjorde under den andre punerkrig to århundrer tidligere.
Perioden er regnet å ha vart fra 27 f.Kr., da Augustus erklærte slutten på de store romerske borgerkrigene av det første århundre f.Kr., og fram til 180 e.Kr., da keiser Marcus Aurelius døde, eller til dødsåret til hans sønn Commodus i 192, det vil si før begynnelsen på krisen i det tredje århundret. I løpet av denne tiden nådde Romerriket sin topp i arealutbredelse og dens befolkning økte med rundt 70 millioner mennesker.[2] Ettersom freden ble etablert av Augustus, er den tidvis kalt for Pax Augusta.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wasson, Donald L. (8. desember 2015): «Pax Romana», Ancient History Encyclopedia
- ^ «6c. The Pax Romana», Ancient History, US History.org
- ^ «Pax Augusta, Pax Romana (‘The Augustan (or Roman) Peace’)», Oxford Reference