Sjøørret
Sjøørret (Salmo trutta trutta, Salmo trutta morpha trutta) regnes som en underart av ørret (Salmo trutta), men klassifiseringen av denne fisken er fortsatt ikke endelig avklart.
Sjøørreten er anadrom, det vil si at den foretar næringsvandring ut i havet ved en viss alder/størrelse, men den vandrer tilbake til fødeplassen i vassdraget for å gyte. For å kunne vandre fra ferskvann til saltvann må fisken gjennom en smoltifiseringsprosess. For ikke å dø av uttørking på grunn av osmose, mens sjøørreten er i salt havvann, må den drikke saltvann og samtidig skille ut salter gjennom gjellene for å opprettholde saltbalansen i kroppen. Avkom av sjøørret er i utgangspunktet ikke anadrom og kan gjennomføre hele livssyklusen i ferskvann. Årsaken til at enkelte individer smoltifiserer seg for utvandring i sjøen kjenner ingen med sikkerhet, men den mest nærliggende teorien er at det er individer med høyt stoffskifte som går igjennom denne prosessen.
I Norge lever sjøørreten mer eller mindre tallrik langs hele kyststripen. Sjøørreten kan bli over 10 kg med en sjeldenhet. Gjeldende norgesrekord er 13,2 kg, og ble tatt i Skibotnelva i 1975.[1] Den blir gytemoden etter 5-7 år. Under gytevandringen går den opp i ferskvann og vassdrag på lik linje med laksen. Sjøørreten kan like gjerne danne gytepar med ferskvanns-ørret som med annen sjøørret.