Smalbuksfly
Et smalbuksfly eller narrow-body fly (engelsk narrow-body aircraft eller single-aisle aircraft) er et passasjerfly med en innvendig skrogdiameter eller bredde i passasjerkabinen på vanligvis mellom 3 til 4 meter og 2 til 6 passasjerseter oppstilt i bredden langs en enkelt midtgang.[1] Smalbuksfly med en rekkevidde som ikke tillater transatlantiske eller transkontinentale flyvninger benevnes ofte som regionale passasjerfly.
Motsatsen til smalbuksfly er bredbuksfly (wide-body passasjerfly), som oftest er konfigurert med flere reiseklasser, en kabinbredde på mellom 5 og 7 meter og to midtganger. Passasjerene sitter typisk i rader med 7 til 10 passasjerer i hver rad. Passasjerfly med bred buk kan som regel frakte mellom 200 og 600 passasjerer, mens den høyeste setekapasiteten til det største smalbuksflyet (Boeing 757-300) er 289 passasjerer.
Passasjerfly ble opprinnelig konfigurert utelukkende som smalbuksfly, men med fremveksten av Boeing 747 med wide-body begynte flyprodusentene å fremstille begge typer.
Fordeler og ulemper kontra bredbuksfly
[rediger | rediger kilde]Fordeler
[rediger | rediger kilde]- Smalbuksfly gjør det mulig for flyselskaper å operere med fly med mindre passasjerkapasitet enn bredbuksfly der dette betraktes som mer gunstig. Sistnevnte flytype ville kreve en altfor stor og upraktisk reduksjon i størrelse.
- Passasjerkapasiteten til smalbuksfly er tilstrekkelig for de fleste kortdistanseflyvninger. I de fleste tilfeller finnes det nok passasjerer til å fylle eller delvis fylle flyet på samme rute gjentatte ganger i løpet av en dag. På den måten kan de samme strekningene flys flere ganger daglig med kortere turnaround-tid (tiden et fly står på bakken).
- Smalbuksfly utnytter skrogvolumet bedre enn det bredbuksfly gjør, ettersom den øvre delen av skroget på smalbuksfly ikke behøver å ha nedhengt tak.
Ulemper
[rediger | rediger kilde]- Smalbuksfly tilbyr vanligvis mindre komfort for passasjerene enn bredbuksfly som følge av den relativt trange kabinen og kortere avstand fra kabinen til motorene og deres lyd og vibrasjoner. Den sterkt buede formen på kabinveggene i smalbuksfly kan gi de reisende en følelse av å befinne seg i et rør, spesielt i maskiner med langt skrog. Særlig på lengre flyreiser kan dette oppleves som ubehagelig. Den større kabinbredden i bredbuksfly gir en følelse av luftigere og romsligere omgivelser.
- Smalbuksfly har et større forhold mellom overflate og skrogvolum enn fly med større skrogdiameter. Det forholdsvis store overflatearealet av skroget på smalbuksfly fører til en større økning i luftmotstand, både sett i forhold til flystørrelsen og sammenlignet med fly med større skrogdiameter. Dette resulterer videre i et tap av drivstoffeffektivitet.
- Smalbuksfly med høy passasjerkapasitet og dermed stor lengde har en viss risiko forbundet med seg i form av tailstrike, det vil si å utilsiktet treffe bakken med halepartiet ved avgang eller landing. Airbus A321 er for eksempel mer utsatt for tailstrike enn sin kortere variant A319.
- Siden smalbuksfly kun har én midtgang i passasjerkabinen, tar ombordstigning og avstigning vesentlig lengre tid på et slikt fly enn på et fly med to midtganger og samme passasjerkapasitet. Dette er spesielt merkbart ved reiser med spesielt lange fly som trafikkerer høyfrekvente ruter, slik som for eksempel Airbus A321 og Boeing 757. Dette var også en av grunnene til at for eksempel Boeing 757-300 knapt klarte seg i konkurransen mot den betydelig eldre A300 fra Airbus på kortere flyvninger med store passasjervolumer.
Kjente eksempler på smalbuksfly
[rediger | rediger kilde]Syv seter i bredden
[rediger | rediger kilde]- BAe Trident – Channel Airways var det eneste flyselskapet som anvendte en kabinkonfigurasjon med syv seter i bredden på BAe Trident.[2] Kabinbredden innvendig var 3,44 meter.
Seks seter i bredden
[rediger | rediger kilde]
- Airbus A320 – Det for tiden mestselgende jetdrevne passasjerflyet i verden og det nest mest solgte gjennom tidene. Skrogets utvendige diameter er 3,95 meter og kabindiameter er 3,70 meter. Flyet er dermed det bredeste smalbuksflyet i verden.
- Boeing 707 – Det første kommersielt vellykkede, jetdrevne passasjerflyet. Skrogets utvendige diameter er 3,76 meter og kabindiameter er 3,54 meter.
- Boeing 720 – Videreutviklet type fra Boeing 707 og også kjent som Boeing 707-20. Skrogets utvendige diameter var 3,76 meter og kabindiameter er 3,54 meter.
- Boeing 727 – På et tidspunkt verdens mest utbredte passasjerfly. Skrogets utvendige diameter er 3,76 meter og kabinens diameter er 3,54 meter.
- Boeing 737 – Verdens mest solgte jetfly, foran Boeing 727. Skrogets utvendige diameter er 3,76 meter og kabindiameter er 3,54 meter.
- Boeing 757 – Boeings største narrow-body fly som kan frakte 289 passasjerer i en konfigurasjon med en klasse. Utvendig skrogdiameter er 3,76 meter, mens kabinens diameter er 3,54 meter.
- Bristol Britannia – Et firemotors turbopropfly. Skrogets utvendige diameter var 3,66 meter.
- Comac C919 – Et tomotors jetfly under utvikling. Kabinens diameter er 3,90 meter.
- Dassault Mercure – Et tomotors jetfly bygget mellom 1971 og 1975. Kabinens diameter var 3,66 meter.
- Douglas DC-8 – Et firemotors jetfly bygget mellom 1958 og 1972. Skrogets utvendige diameter er 3,73 meter, mens kabindiameter er 3,50 meter.
- Hawker Siddeley Trident – Alle flyselskaper som brukte Hawker Siddeley Trident, unntatt Channel Airways, hadde 3+3 som kabinkonfigurasjon.
- Iljusjin Il-62 – Verdens største passasjerfly ved introduksjonen i 1963. Utvendig skrogdiameter er 3,80 meter og kabinens diameter er 3,45 meter.
- Irkut MC-21 – Et tomotors jetfly under utvikling. Kabinens diameter er 3,82 meter.
- Lockheed L-188 Electra – Et firemotors turbopropfly. Kabinens største diameter er 2,74 meter.
- Tupolev Tu-114 – Verdens største og raskeste propelldrevne passasjerfly ved introduksjonen i 1961. Flyet er den dag i dag det raskeste propelldrevne passasjerflyet. Kabinens utvendige diameter er 4,2 m.
- Tupolev Tu-154 – Et av de mest utbredte jetdrevne passasjerflyene produsert i Sovjetunionen. Utvendig skrogdiameter er 3,80 meter og kabinens diameter er 3,58 meter.
- Tupolev Tu-204 – Et tomotors jetdrevet passasjerfly vært i produksjon siden 1990. Kabinens diameter er 3,57 meter.
- Tupolev Tu-334 – Et tomotors jetdrevet passasjerfly basert på Tu-204. Flyet ble aldri ferdig utviklet. Kabinens diameter var 3,57 meter.
- Vickers VC10 – Et firemotors passasjerfly som innehar rekorden for den raskeste subsoniske krysningen av Atlanteren fra London til New York. Skrogets utvendige diameter var 3,75 meter.
Fem seter i bredden
[rediger | rediger kilde]
- Antonov 148 – Et regionalt jetfly introdusert i 2009. Kabinens diameter er 3,15 meter.
- BAC One-Eleven – Et tomotors regionalt passasjerfly bygget mellom 1963 og 1989. Kabinens diameter var 3,20 meter.
- BAe 146 – Et firemotors regionalt passasjerfly bygget mellom 1933 og 2002. Flyet er innredet med 69 seter i en høykapasitets konfigurasjon med seks seter i bredden. Skrogets utvendige diameter er 3,56 meter, mens kabinens diameter er 3,38 meter.
- Boeing 377 Stratocruiser – Et propelldrevet passasjerfly med fire stempelmotorer videreutviklet fra Boeing C-97 Stratofreighter. Utvendig skrogdiameter var 3,35 meter.
- Bombardier CSeries – Et tomotors jetdrevet passasjerfly under utvikling. Kabinbredden er 3,28 meter.
- Comac ARJ21 – Et tomotors regionalt passasjerfly i første fase av produksjonen. Kabinbredden er 3,14 meter.
- Convair 880 – Et firemotors jetdrevet passasjerfly bygget mellom 1959 og 1962. Kabinens diameter var 3,25 meter.
- Convair 990 – Et firemotors jetdrevet passasjerfly videreutviklet fra Convair 880 og bygget mellom 1961 og 1963.
- de Havilland Comet – Verdens første jetdrevne passasjerfly.
- Douglas DC-4 – Et propelldrevet passasjerfly med fire stempelmotorer bygget fra 1942 til 1947. Største kabindiameter er 2,76 meter.
- Douglas DC-6 – Et propelldrevet passasjerfly med fire stempelmotorer bygget mellom 1946 og 1958. Største kabindiameter er 2,76 meter.
- Douglas DC-7 – Et propelldrevet passasjerfly med fire stempelmotorer bygget mellom 1953 og 1958. Største kabindiameter er 2,76 meter.
- Fokker F28 – Et tomotors regionalt jetfly i produksjon mellom 1967 og 1987. Utvendig skrogdiameter er 3,30 meter og kabindiameter 3,10 meter.
- Fokker 70 – Et tomotors regionalt jetfly videreutviklet fra Fokker F28 og produsert mellom 1992 g 1997. Utvendig skrogdiameter er 3,30 meter og kabindiameter 3,10 meter.
- Fokker 100 – Et tomotors regionalt jetfly videreutviklet fra Fokker F28 og produsert mellom 1986 og 1997. Utvendig skrogdiameter er 3,30 meter og kabindiameter 3,10 meter.
- Iljusjin Il-18 – Et stort firemotors turbopropfly produsert mellom 1959 og 1978 med utbredt anvendelse i østblokken. Skroget har en utvendig diameter på 3,5 meter.
- Lockheed Constellation – Et firemotors propelldrevet passasjerfly med stempelmotorer i produksjon mellom 1943 og 1958.
- McDonnell Douglas DC-9 – Et tomotors jetdrevet passasjerfly og grunnmodell som ble produsert i et stort antall fra 1965 til 1982. Kabindiameter er 3,14 meter og skrogets utvendige diameter er 3,34 meter.
- McDonnell Douglas MD-80/MD-90 – En videreutvikling av DC-9. Skrogets utvendige diameter er 3,34 meter og kabindiameter er 3,14 meter.
- Boeing 717 – Den siste flytypen basert på DC-9. Utvendig skrogdiameter er 3,34 meter og kabindiameter er 3,14 meter.
- Sukhoj Superjet 100 – Et moderne tomotors regionalt passasjerfly introdusert i 2011. Kabinens diameter er 3,23 meter.
- Sud Aviation SE 210 Caravelle – Verdens første jetdrevne passasjerfly til kort- og mellomdistanseflyvninger. Utvendig skrogdiameter var 2,97 meter.
- Vickers Viscount – Verdens første turbopropdrevne passasjerfly.
Fire seter i bredden
[rediger | rediger kilde]
- Antonov An-24 – Et passasjerfly med to turbopropmotorer produsert mellom 1959 og 1979. Kabindiameter er 2,76 meter.
- ATR 42 – Et tomotors regionalt turbopropfly i produksjon siden 1984. Kabinens diameter er 2,57 meter.
- ATR 72 – Et tomotors regionalt turbopropfly og videreutvikling av ATR-42 i produksjon siden 1988. Kabinens diameter er 2,57 meter.
- Bombardier CRJ – En familie av tomotors jetdrevne passasjerfly til regionale flyvninger. Kabinens diameter er 2,57 meter.
- Bombardier Dash 8 – Et tomotors turbopropfly til kort- og mellomdistanseflyvninger. Største kabindiameter er 2,51 meter.
- Concorde – Verdens lengste smalbuksfly og det ene av to fullførte supersoniske passasjerfly. Største kabindiameter er 2,62 meter.
- Convair CV-240 – Et tomotors propelldrevet passasjerfly bygget fra 1947 til 1954.
- Douglas DC-3 – Et propelldrevet passasjerfly med to stempelmotorer som ble produsert i mer enn 16 000 eksemplarer (inkludert transportutgaver). Kabindiameter er 2,34 meter.
- Embraer E-Jet − En familie av tomotors kort- og mellomdistanse passasjerfly introdusert i 2004. Utvendig skrogdiameter er 3,01 meter og kabinbredden er 2,74 meter.
- Tupolev Tu-144 – Verdens første supersoniske passasjerfly. Fløy første gang den 31. desember 1968, to måneder før Concordes første flyvning.
Tre seter i bredden
[rediger | rediger kilde]
- Embraer EMB 120 − Et tomotors turbopropfly for regionale flyvninger. Kabinens diameter er 2,10 meter.
- Embraer ERJ 145 − En familie av tomotors jetdrevne passasjerfly for regionale flyvninger. Kabinbredden er 2,10 meter.
- Saab 340 − Et tomotors turbopropfly bygget mellom 1983 og 1999. Kabinens diameter er 2,2 meter.
- Saab 2000 − Et hurtiggående tomotors turbopropfly produsert mellom 1992 og 1999. Kabinens diameter er 2,2 meter.
- Short 360 − Et tomotors turbopropfly til kortdistanseflyvninger. Kabindiameter er 1,93 meter.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Definisjon på businessdictionary.com Arkivert 18. juni 2017 hos Wayback Machine. (engelsk)
- ^ «Variants» (på engelsk). Shockcone.co.uk. Besøkt 19. januar 2013.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Narrow-Body/Single Aisle Aircraft – globalsecurity.org (engelsk)
- The Coming Bubble in Narrow-Body Aircraft – airinsight.com (engelsk)
Autoritetsdata