Sognemål
Utseende
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Sognemål er et felles navn for de norske dialektene som brukes i Sogn, bygdene omkring Sognefjorden.
Blant de norske dialektene tilhører sognemålene hovedinndelingen vestlandsk. Mellom ytre og indre Sogn går det en språkgrense som fører til at dialektene i Ytre Sogn (ytre sognemål), som er e-mål (fare, ei veke), regnes til nordvestlandsk, mens dialektene i Indre Sogn (indre sognemål), som er a-mål (fara, ei veka), regnes til sørvestlandsk. Jostedal har også e-mål og ligner mye på nordfjordmål.
Et kjennetegn ved sognemålene er diftongering av den gamle lange vokalen á: baot for båt. Denne overgangen finnes riktignok også på Voss og i Hardanger.
Tekster på sognemål er blitt utgitt av forfatteren Bolette Christine Pavels Larsen.
Dialektprøver
[rediger | rediger kilde]-
Aurland, kvinne 19 år, stedsnavn ikke nevnt
-
Aurland, kvinne 19 år, stedsnavn nevnt
-
Sogndal, kvinne, stedsnavn ikke nevnt
-
Sogndal, kvinne, stedsnavn nevnt
-
Sogndal, mann, stedsnavn ikke nevnt
-
Sogndal, mann, stedsnavn nevnt
-
Høyanger, mann 63 år, stedsnavn ikke nevnt
-
Høyanger, mann 63 år, stedsnavn nevnt
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- George T. Flom: The phonology of the dialect of Aurland. 1915
- Amund B. Larsen: Sognemålene. 1926
- George T. Flom: The morphology of the dialect of Aurland. 1944
- Sigurd Kolsrud: Nynorsken i sine målføre. Oslo, 1951