Hopp til innhold

Stefan Wallin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stefan Wallin
Født1. juni 1967[1]Rediger på Wikidata (57 år)
Vasa[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Finlands riksdag (37. riksdagsperiode i Finland, Egentliga Finland valgkrets)
  • medlem av Finlands riksdag (36. riksdagsperiode i Finland, Egentliga Finland valgkrets)
  • Finlands miljøvernminister (2007–2007)
  • Finlands forsvarsminister (2011–2012)
  • Minister of Culture (2007–2011) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÅbo Akademi
PartiSvenska folkpartiet
NasjonalitetFinland

Stefan Erik Wallin (født 1. juni 1967 i Vasa) var Finlands forsvarsminister fra 2011 til 2012. Han var leder i Svenska folkpartiet fra 2006 til 2012.[2]

Etter å ha studert statsvitenskap ved Åbo Akademi og tatt magistergrad i 1994 var han spesialmedarbeider for både trafikkministeren, utenrikshandelsministeren, innenriksministeren og forsvarsministeren fram til 2000. Da ble han redaktør i Åbo Underrättelser, en stilling han hadde til 2005, da han ble statssekretær for miljøminister Jan-Erik Enestam. Da Enestam gikk av i januar 2007, ble han miljøminister.

Allerede i 1999 hadde han vært kandidat ved valget til Finlands riksdag for Vasa valgkrets. Han fikk da en varamannsplass. Ved valget i 2007 fikk han flest stemmer i Egentliga Finlands valgkrets. Han ble kultur- og idrettsminister samt likestillingsminister. Ved valget i 2011 ble han gjenvalgt og samme år utnevnt til forsvarsminister. Før han overlot vervet til etterfølgeren Carl Haglund i 2012, hadde han gjennomført den største forsvarsreformen i Finland etter andre verdenskrig. I 2015 ble han valgt inn i Riksdagen for sin tredje periode. Han ble da medlem av utenrikskomiteen.

Fra 2014 er han leder av styret i en av Finlands største stiftelser, Svenska Kulturfonden. Stiftelsen har en kapital på 1,3 milliarder euro og deler årlig ut store summer til utdanning og kultur på svensk i Finland. Han er også nestleder i styret for stiftelsen for Åbo Akademi. Han bor i Åbo og er medlem av Åbo stadsfullmäktige.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]